Rektor: Siv Grethe Stamnes
Praksiskoordinator: Therese Alvem
Skolen vår
Os skole ligger i sentrum av Halden. Fra og med høsten 2019 holder vi hus på Folkvang skole, ved siden av Fredriksten festning, i påvente av rehabilitering av den gamle skolen vår.
Vi er en barneskole med ca. 300 elever. Vi er stolte over å ha elever med tilknytning til Halden og Norge, Somalia, Albania, Litauen, Polen, Danmark, Sverige, Kosovo, Iran, Irak, Latvia, Litauen, Kina, Kongo, Thailand, Syria, Kurdistan, Liberia, Pakistan, Filipinene, Vietnam, Bosnia, Eritrea, Etiopia, Colombia, Tyrkia og Sri Lanka, Ungarn, Colombia med fler.
Vi tilbyr tospråklig fagopplæring på mange språk. Skolen har også koordineringsansvar for kommunens tospråklige lærere og mottaksklasse for minoritetsspråklige elever. De tospråklige lærerne gjør en uvurderlig og viktig jobb for elevene våre! Vi ser det som viktig at vi voksne på skolen lærer mye om språk og kultur. Skolen har koordineringsansvar for alle morsmålslærere i Halden kommune.
Skolen er mottaksskole for alle nyankomne elever på 2.-7.trinn i kommunen. Elevene i mottaksklassen har tilknytning til en klasse her på skolen. Her blir de gradvis inkludert inntil de kan begynne for fullt.
Skolen har ansvar for kommunens Ambulerende team. Lærerne i Mottak utgjør Ambulerende team. Dette er et tilbud til alle nyankomne 1.klassinger. De går alltid på hjemmeskolen, og lærerne i ambulerende team reiser ut til elevene.
Vi har elever som får særskilt norskopplæring på alle trinn.
Vi er en RØRE-skole og har fått tilskudd til blant annet et mobilt utekjøkken.
Profesjonsfellesskapet: undersøkende samarbeid (Fullan&Quin 2017) – hvordan er praksis i klasserommet, og hvordan samarbeider lærere for å forbedre denne?
Engelsk
Skolen har mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn og det hadde vært interessant å få vite mer om hva dette har å si for innlæringen av engelsk. På småskolen bruker vi autentisk engelsk litteratur i arbeidet med det engelske språket kombinert med språkleker og fokus på muntlighet.
Noen av elevene kommer først i mottaksklasse og så ut på trinn uten å ha kjennskap til engelsk fra før. Hvordan skal vi på best mulig måte legge til rette for dem? Hvordan bruke elevenes språkkompetanse i innlæringen av et fremmedspråk?
Kan man se en sammenheng mellom andrespråkspedagogikk og fremmedspråkspedagogikk?
Dette er det faget vi har størst etterslep med i forhold til formell kompetanse.
Norsk
Skolen bruker læreverket Ordriket. Pc og nettbrett bukes også mye i undervisningen. Vi har lærere som jobber mye digitalt med blant annet omvendt undervisning, de lager læringsvideoer, bruker digital klassenotatbok mm.
Dette er noe vi undrer oss over i forhold til norskfaget:
Det blir brukt mye digitale hjelpemidler i faget. Hvordan klarer lærerne å tilpasse dette til elever med flerspråklig bakgrunn? Vi ser at elever har utfordringer med å holde fokus. Har dette en sammenheng med digitaliseringen av samfunnet og skolen?
Matematikk
Vi bruker i hovedsak læreverket Multi, og en del av trinnene jobber på Multi Smart øving.
Mange elever kommer til skolen med god aldersadekvat kunnskap i matematikk, men opplever det som vanskelig å forstå hva som foregår i undervisningen. De kjenner ikke igjen algoritmene, og faget er sterkt preget av det norske språket. Det hadde vært interessant å finne mer ut om lærernes holdning til algoritmer de ikke kjenner fra før. Og hva har lærerens formelle kompetanse i faget å si for hvordan undervisningen foregår? Lærebøker inneholder også mye tekst. Hva hadde skjedd hvis man hadde en mer visuell og konkret tilnærming til faget?
Profesjonsrettet pedagogikk
I mottaksklassen er det til enhver tid elever man ikke kan kommunisere med verbalt. Disse elevene skal bli trygge, trives og bli motivert til å lære norsk og hvordan samfunnet fungerer i Norge. Samtidig skal de bruke de ressursene de har med seg og være stolt av egen identitet. Det er mange ting man kunne ønsket seg forskning på/om i den sammenheng. Blant annet; Klasseledelse og relasjonsarbeid i et klasserom hvor man ikke lett kan kommunisere verbalt.
Skolens utviklingsarbeid
Vi vet fra forskning at når man undersøker klasseromspraksis i samarbeid fører det til høyere elevprestasjoner for alle (Fullan 2017), og er vi er nå på andre året i et prosjekt hvor vi jobber med undersøkende samarbeid på alle team. Dette er noe vi hadde vært interessert i forskning på. Har det en reelle effekt på praksisen på skolen? Forandrer/forbedrer lærerne praksis gjennom dette samarbeidet?
Skolens mottaksklasse
Det hadde vært interessant å få forskning på indre/ytre motivasjon i forhold til språklæring hos elever som begynner i en mottaksklasse.