I en tid der kunstig intelligens kan oversette på sekunder og engelsk dominerer internasjonalt, kan det virke gammeldags å lære fremmedspråk. Men to ledere ved Høgskolen i Østfold mener språk er mer aktuelt enn noensinne – både for Norges plass i verden og for den enkelte.
Denne uken feirer HiØ språket med konferanse og festival i forbindelse med Den europeiske språkdagen fredag. Bak arrangementet står blant andre Gerard Doetjes, leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen, og Martin Hollmann, dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Begge har levd det flerspråklige livet selv – Gerard snakker fransk, spansk, tysk og en lang rekke andre språkog har bodd i tre land, mens Martin pendler mellom Halden og Basel og behersker fire språk.
– Vi bor i et land med mye utland
Gerard Doetjes er krystallklar på hvorfor språk er viktig for Norge:
– Vi bor i et land med mye utland. Utlandet har alltid vært og er fortsatt veldig viktig for Norge. Derfor må vi kunne språk, og vi må forstå oss på andre land, andre folk og andre kulturer. Det er en grunnleggende forutsetning for at Norge kan innta den plassen internasjonalt som vi har.
Nederlenderen Gerard kom til Norge i 2007 via Tyskland. Han vokste opp tospråklig med frisisk og nederlandsk, og husker fortsatt gleden ved å bla i den store, femspråklige ordboken hjemme.
– Klasserommene var fulle av kart og bilder, og det gjorde at jeg begynte å drømme om fjerne strøk, forteller han.
I dag leder han Fremmedspråksenteret som fyller 20 år i år, med tolv ansatte og et budsjett på 9,5 millioner kroner. Men han er bekymret for utviklingen: Elev- og studenttallene i fremmedspråk går gradvis nedover.
– Alle snakker ikke engelsk
Mange unge stiller spørsmålet: Hvorfor lære språk når alle snakker engelsk? For Gerard er svaret enkelt:
– Mange europeiske land starter tidligere med engelsk enn før, og vi må altså være kløppere på engelsk. Men det betyr ikke at de andre språkene ikke har en funksjon. Skal man selge noe, skal man overbevise noen, skal man delta i noe, da er det en veldig fordel å kunne «forstå og gjøre seg forstått» på fransk, spansk, tysk og så videre.
Martin Hollmann, som er tysk og har jobbet i operaprosjekter i Mauritius, utdyper:
– Den antakelsen er rett og slett ikke riktig. Nordmenn er veldig gode på engelsk – men det er ikke nødvendigvis andre. Engelskkunnskapene varierer i langt større grad i Tyskland, Frankrike og Spania allerede. Og hvis man ser til andre kontinenter, for eksempel Sør-Amerika eller Kina, så er dette viktige områder i verden hvor nesten ingen snakker engelsk.
Språk former identitet
For begge lederne har språk vært identitetsformende. Martin, som har en kosmopolitisk tilværelse mellom Norge og Sveits, forklarer:
– Hvis man forstår språk i vid forstand som innebærer kulturkunnskap og flerkulturalitet, så har det i veldig stor grad formet identiteten min. Jeg har bodd i flere land og tror at jeg på mange måter har en internasjonal, kanskje kosmopolitisk identitet, heller enn en tysk eller norsk identitet.
Gerard er enda mer tydelig:
– Jeg er usikker på om jeg kan skille språk og identitet. Jeg er fristet til å si at språk – i flertall – er min identitet, i hvert fall når det gjelder mitt profesjonelle liv.
Fra blomstertulipaner til språkforskning
Gerards vei til språkledelse har vært alt annet enn rettlinjet. Han har jobbet som blomsterløkgårdshjelp, selvstendig oversetter og førsteamanuensis, før han landet i stillingen som leder for Fremmedspråksenteret.
– Fremmedspråksenteret er en veldig internasjonal arbeidsplass, vi har ansatte fra alle kriker og kroker av verden, og det er bare helt fantastisk. Jeg er overbevist om at vi løser våre oppgaver annerledes – og bedre takket være dette mangfoldet, sier han.
Hans to Japan-reiser har gitt ham nye perspektiver:
– Den særegne kombinasjonen av språklig og kulturell tradisjon, modernitet og vestlig/amerikansk innflytelse som preger dette landet gjør at jeg ser annerledes på Nederland, Tyskland, Norge. Det finnes ikke en «normal».
Kunstig intelligens – utfordring eller mulighet?
Som leder for et fremmedspråksenter kan Gerard ikke ignorere den teknologiske utviklingen. Kunstig intelligens er den største utfordringen som ligger foran senteret.
– Vi må finne ut hvordan KI påvirker språkfagene og hvordan vi må endre språkfagenes innhold og arbeidsmåter for å håndtere dette. Det må skje på fagenes premisser, sier han bestemt.
Men han mener teknologi aldri kan erstatte menneskelig kontakt:
– Språk handler om mennesker og deres liv, deres tanker og deres bakgrunn. Det handler om kultur, historie og små og store forskjeller. Kontakt mellom to mennesker som snakker to språk kan ikke erstattes av teknologi.
– Norge blir rikere
Martin ser store gevinster for Norge hvis flere satser på språk utover engelsk:
– Det er at Norge blir rikere. Ikke bare økonomisk – dette helt sikkert også – men ikke minst med tanke på kultur, næringsliv og hverdagsliv: ideer, løsninger, musikk, litteratur, teater eller film. Vi låser oss ikke inn, men åpner oss og blir venner med folk rundt oss.
Det kommer alle til å profitere av.
Drømmen: Tre språk for alle
Gerard har en klar visjon for de neste 20 årene:
– Elevene bør få tilbud om mange flere språk, og vi må finne ut hvordan vi – kanskje med hjelp av KI? – kan få opp farten i språkopplæringen, slik at elevene kommer ut av skolen med gode, muntlige språkferdigheter i norsk, engelsk og minst ett annet språk.
Deres råd til unge er enkelt og kraftfullt. Som Martin sier det:
– Uansett hva du gjør og blir: Du vil videreutvikle og berike deg som menneske. Kanskje kommer du ikke til å jobbe direkte med fremmedspråk, men uansett hva du gjør, det å ha lært seg flere fremmedspråk vil hjelpe deg i din karriere.
Den 22.- 26. september er det språkfest ved Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen/Høgskolen i Østfold.
Vi markerer språkets kraft med språkkonferanse 22. september, Språkfestival 25. september og Den europeiske språkdagen 26. september. Programmet er også en del av Forskningsdagene. Her finner du alt som skjer i forbindelse med språkfesten denne uken
FAKTA OM SPRÅK
Forskning viser at:
- Språkvalg, lokale dialekter og morsmål bidrar til personlig og sosial identitet
- Språk fungerer som lim mellom mennesker og grupper, og styrker fellesskap
- Språkkompetanse er avgjørende for å få jobb i Norge
- Fler- og tospråklighet gir tilgang til flere nettverk og kan være en ressurs både privat og profesjonelt
Kilder;
https://www.uis.no/nb/forskning/sprak/sei-eit-ord-eg-skal-fortelje-deg-kven-du-er
https://www.fafo.no/images/pub/2021/20770.pdf
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/bro/2005/0003/ddd/pdfv/253707-sprak_apner_dorer.pdf
Den europeiske språkdagen:
- Markeres 26. september hvert år siden 2001
- 700 millioner europeere i Europarådets 46 medlemsland oppfordres til å lære flere språk
- Europarådet mener språkmangfold bidrar til økt interkulturell forståelse
Kilde; https://www.uib.no/fremmedsprak/179754/språkfestival-26-september
Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen
- Etablert for 20 år siden av Kunnskapsdepartementet
- Budsjett på 9,5 millioner kroner og tolv ansatte
- Lokalisert ved HiØ i Halden
- Skal bidra til økt kvalitet i fremmedspråkopplæringen og økt motivasjon for språk