Standardisering av barnevernet er ingen garanti for lik praksis

Ny forskning om barnevernet: Standardiserte verktøy ivaretar ikke kompleksiteten i de ansattes arbeid og verktøyene løser ikke utfordringene. 

Bildet viser en person som jobber foran en pc-skjerm.

Ny forskning om barnevernet viser at innføringen av standardiserte verktøy ikke nødvendigvis fører til en lik praksis. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)

Innføringen av standardiserte verktøy utfordrer barnevernet på flere måter. En fersk studie viser nemlig at de nye verktøyene:

  • utfordrer barnevernets praksis ved at det oppstår nye regler for hvordan ansatte kan utføre sitt daglige arbeid
  • fører til at kunnskapsgrunnlaget innsnevres ved at psykologisk kunnskap favoriseres 
  • utfordrer barnevernets skjønnsutøvelse og det oppstår en dreining av profesjonsrollen 

Verktøyene det dreier seg om er en kartleggingsmal som brukes i barneverntjenestens undersøkelse, og et eget veiledningsverktøy som blant annet barneverntjenesten tilbyr som et veiledningstiltak for foreldre.

Funnene knyttet til bruken av standardiserte verktøy i barnevernet fremkommer i doktorgradsstudien til høgskolelektor Marina Snipsøyr Sletten ved institutt for velferd, ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Østfold.   

Profilbilde av forskeren
Står bak en fersk studie om barnevernet: Høgskolelektor Marina Snipsøyr Sletten ved Høgskolen i Østfold. (Foto:HiØ)

Studien er basert på observasjoner i to barneverntjenester og intervjuer med 49 barnevernsansatte, deriblant ledere. Forskeren har også analysert dokumenter for å identifisere hvordan verktøyene anvendes i praksis av de barnevernsansatte. 

Transparent, men ikke likt

Ifølge studien er barnevernsansatte aktive aktører og de modifiserer og tilpasser verktøyene til egen praksis gjennom sin faglige og etiske skjønnsutøvelse. 

Studien viser samtidig at de ansatte opplever god støtte i verktøyene, at de bidrar til økt kompetanse og at de blir tryggere i sin profesjonsrolle. Dette fører igjen til at ansatte i barnevernet opplever økt legitimitet utad. Deler av barnevernets arbeid blir altså mer transparent ved at prosessen standardiseres. 

- Men standardisering bidrar ikke nødvendigvis til mer lik praksis, påpeker Snipsøyr Sletten.   

Forskeren peker på at det oppstår nye regler for praksis for hva en skal fokusere på, hvor risiko og emosjonell omsorg er særlig vektlagt. I tillegg oppstår det regler for hvordan arbeidet skal systematiseres. Dette gjør at barnevernets arbeidsprosess standardiseres. 

One size fits all - eller?

I studien kommer det også frem at kunnskapsgrunnlaget innsnevres ved at den psykologiske kunnskapen som er nedfelt i standarden favoriseres. 

- Dette kan bidra til man tolker «alt» i lys av psykologisk perspektiv og man står dermed i fare for å adoptere en «one size fits all» norm. Kompleksiteten i barnevernets arbeid fordrer bruk av et ulike kunnskapsperspektiv, det kan dermed argumenters for at standardisering ikke sikrer bruk av et bredt kunnskapsgrunnlag, forklarer Snipsøyr Sletten. 

Studien viser at barnevernsarbeiderne er aktive aktører, men ifølge forskeren er det holdepunkter for at barnevernsarbeiderens skjønnsutøvelse, herunder deres ekspertkunnskap, utfordres ved bruk av standardiserte verktøy.

- Dette bidrar igjen til en dreining av profesjonsrollen mot en mer regelbasert praksis. sier hun.

Kan påvirke innsatsen til barn og familier

Kravene om standardisering har økt de siste årene, både innenfor sosialt arbeid generelt men også spesielt for barnevernet. Forskeren mener funnene i studien gir viktig kunnskap om hvordan bruk av standardiserte verktøy faktisk kan bidra til å øke kompetansen til barnevernsansatte. Dette vil kunne ha en positiv innvirkning på barnevernets beslutningsprosess og innsatsen til barn og familier. 

"Et sentralt spørsmål en bør spørre seg når man vurderer bruk av nye verktøy er hvilken kunnskap verktøy forfekter. Hva ønsker man å oppnå ved å ta i bruk ulike standardiserte verktøy og hva er ulempene?"
Marina Snipsøyr Sletten, høgskolelektor Høgskolen i Østfold


- Til tross for dette viser studien hvordan økt bruk av standardisering kan være problematisk for et komplekst felt som barnevernet der man ved standardisering står i fare for å ikke ivareta mangfoldet og den enkelte, sier Snipsøyr Sletten.

Hun påpeker at dette er viktig kunnskap for praksisutøverne så vel som beslutningstakere på et mer overordnet nivå.   

Vet for lite om effektene

Ifølge HiØ-forskeren viser funnene både et nyansert bilde av positive følger ved bruk av standardisere verktøy, og hvilken konsekvenser en slik utvikling kan få for barnevernet. På bakgrunn av studien sier Snipsøyr Sletten det er grunn til å tro at standardiserte verktøy ikke nødvendigvis bidrar til lik praksis. Og at man står i fare for at praksis baseres på en snever kunnskapsbase.  

Hun understreker at funnene i studien ikke nødvendigvis gjør at man skal avvise bruk av standardiserte verktøy i barnevernet, 

- Men et sentralt spørsmål en bør spørre seg når man vurdere bruk av nye verktøy er hvilken kunnskap verktøy forfekter. Hva ønsker man å oppnå ved å ta i bruk ulike standardiserte verktøy og hva er ulempene? spør Snipsøyr Sletten. 

Hun sier det er behov for ytterligere kunnskap på området. Barnevernet anvender ulike type standardiserte verktøy eller metoder, men effekten av de ulike type standardene vet man per i dag ikke nok om. 

- Det savnes kunnskap om hvordan bruk av standardiserte verktøy påvirker brukerne av tjenestene, sier forskeren. 

Les hele avhandlingen: "Standardised practice in Norwegian child welfare services : How standardisation influences professional practice in child welfare services".

 

Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 13. des. 2021 11:00 - Sist endret 13. des. 2021 11:43