I en tid der psykiske lidelser rammer stadig flere, kaster en fersk studie nytt lys over hvordan internettbaserte løsninger kan revolusjonere behandlingen av depresjon. Mens ventelistene vokser og ressursene strekkes til bristepunktet, kan teknologien tilby en livline til millioner.
Depresjon stjeler livskvalitet fra svært mange. Bak statistikkene skjuler det seg personlige tragedier: avbrutte karrierer, ødelagte relasjoner og i verste fall tapte liv. Samfunnsregningen er svimlende med enorme kostnader knyttet til sykefravær, behandling og tapt produktivitet. Behovet for behandling er enormt.
Digitale terapeuter banker på døren
Forestill deg en verden der profesjonell hjelp er tilgjengelig døgnet rundt, uavhengig av hvor du bor eller når du har tid. De nye internettbaserte behandlingsprogrammene lover nettopp dette – terapeutisk støtte som bryter ned barrierene av tid, geografi og tilgjengelighet.
En fersk doktorgradsavhandling med tittelen «Exploring Internet-Delivered Treatment for Depression» kaster kritisk lys over hvor langt vi faktisk har kommet:
- Hull i forskningen: Til tross for lovende resultater mangler det vitenskapelig tyngde. Få har våget å teste samme program flere ganger for å bekrefte effekten.
- Den oversette majoriteten: Menn og personer med ikke-vestlig bakgrunn glimrer med sitt fravær i studiene. Fungerer programmene for alle, eller bare for en utvalgt gruppe?
- «Mystiske» frafall: Når pasienter forsvinner fra studiene, forsvinner også verdifull informasjon. Hvorfor avbryter de behandlingen?
- For standardiserte behandlingsprogram: Vanskelige å tilpasse individuelle behov for preferanser.
- Matchmaking-dilemmaet: Terapeutene famler fortsatt litt i blinde når de skal avgjøre hvem som egner seg for digital behandling.
Samtidig som studien peker på dagens mangler synliggjør den også hva som skal til for å gjøre internettbaserte behandlingsprogram bedre og mer tilpasset brukerne.
- Samlet sett bidrar denne avhandlingen med innsikt i viktige aspekter som bør vektlegges når internett-leverte behandlingsprogram forskes på, brukes og utvikles, og vil være et nyttig bidrag i utviklingen av adekvate tilbud til en stor gruppe mennesker i behov av depresjonsbehandling, sier forsker ved Høgskolen i Østfold Line Børtveit.
Hun har vært stipendiat ved Fakultet ved helse, velferd og organisasjon og er tilknyttet satsingsområdet «Det digitale samfunn» ved Høgskolen i Østfold.
Depresjonens paradoksale hindring
Det kanskje mest slående funnet i studien: Selve sykdommen som behandlingen skal bekjempe, blir en barriere for behandlingen. Konsentrasjonsvansker, energimangel og motivasjonstap, altså kjernesymptomene ved depresjon, er også det som gjør det utfordrende å følge digitale behandlingsprogrammer.
De digitale løsningene fremstår per nå ikke som en magisk kur, men som en verdifull alliert i et bredere behandlingslandskap. Det være seg mens man venter på tradisjonell terapi, eller som støtte underveis, kan internettbaserte programmer fylle kritiske hull i behandlingstilbudet.
Utfordringen fremover blir å skape programmer som kombinerer vitenskapelig nøyaktighet med menneskelig fleksibilitet. Én-størrelse-passer-alle tilnærmingen har utspilt sin rolle. Morgendagens digitale terapeuter må kunne tilpasse seg den enkelte brukers unike behov og livssituasjon.
- Funnene viser at det er en del ukjente faktorer og behov for mer forskning på disse programmene. I scoping reveiwen fant vi blant annet at det er en del grupper som er dårlig representert i forskningen, for eksempel deltakere fra ikke-vestlige land. Om internettleverte behandlingsprogram skal implementeres i hele verden for å møte den enorme etterspørselen etter behandling er det viktig at man tester disse programmene på ulike populasjoner, understreker Børtveit.
Funnene bygger på tre gjennomførte studier. Den ene er en scoping review der avdekket forskerne 111 studier som undersøkte veiledet internettlevert depresjonbehandling. I tillegg er det gjennomført to kvalitative studier. I den første kvalitative studien intervjuet Børtveit terapeuter ved norske DPS-er (Distriktspsykiatriske sentre red. anm.) som jobbet med depresjonsbehandling over internett. I den andre kvalitative studien var intervjuobjektene personer med personlig erfaring med depresjon som fikk teste et nytt behandlingsprogram.
Klarsignal for digital innovasjon
Studien sender et tydelig signal til helsevesenet: Glem skippertakene og hastverk. Digital behandling krever samme profesjonalitet, innsats og engasjement som tradisjonell terapi. Men potensialet er enormt – både for å avlaste et overbelastet helsesystem og for å nå dem som ellers ville forblitt ubehandlet.
Ifølge forskeren viser de to kvalitative studiene hvor viktig det er å inkludere brukere i utviklingen av programmer.
- Det er mange faktorer å ta hensyn til, og siden implementering og bruk av disse programmene ser ut til å være en utfordring er det viktig å kartlegge brukernes perspektiv og inkludere det i utviklingsprosessen, forklarer Børtveit.
Og legger til:
- Slike studier bør gjøres i kombinasjon med effektstudier, for å sikre at man ikke bare lager effektive program, men også program som faktisk kan brukes.