Inger Hjelmeland

• Gerdts-Andresen, Tina; Glømmen, Anne Margrethe; Hjelmeland, Inger; Haug, Erna & Grønlien, Heidi Kristine (2022). Adaptation and Psychometric Properties of an Instrument to Assess Self-Efficacy in Client-Centeredness (SECCQ). Journal of Social Work Education. ISSN 1043-7797. doi: 10.1080/10437797.2021.2019632.
• Wevling, Astrid Birgitte; Hjelmeland, Inger & Grønlien, Heidi Kristine (2021). Bruk av video i klinisk ferdighetstrening. En kvantitativ studie. UNIPED. ISSN 1500-4538. 44(01), s. 4–16. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2021-01-02.
• Lugo, Ricardo Gregorio; Hjelmeland, Inger; Hansen, Mette Tindvik; Haug, Erna; Sütterlin, Stefan & Grønlien, Heidi Kristine (2021). Impact of initial emotional states and self-efficacy changes on nursing students’ practical skills performance in simulation-based education. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 11(2), s. 267–278. doi: 10.3390/nursrep11020026. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Blågestad, Ina Kristin; Brynhildsen, Siri Ellen Adelaide; Olsen, Richard M.; Gunheim-Hatland, Lars & Gregersen, Anne-Grethe [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2020). Nurses' perspectives on technical skill requirements in primary and tertiary healthcare services. Nursing Open. ISSN 2054-1058. 7(5), s. 1424–1430. doi: 10.1002/nop2.513. Fulltekst i vitenarkiv
• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Marit Meum (2015). En god idè?: Bruk av fagring som metode for utvikling av kunnskapsbasert praksis i hjemmetjenesten til mennesker med utviklinghemming. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 8(2), s. 49–62.

Se alle arbeider i Cristin

• Hjelmeland, Inger; Bjørnebekk, Line J.; Gjellebæk, Camilla; Evensen, Ulf Harry & Koefoed-Jespersen, Ruth Tulle (2023). Digiview - utvikling av scenario "digital tilsyn".
• Hjelmeland, Inger; Bjørnebekk, Line J.; Gjellebæk, Camilla; Evensen, Ulf Harry & Koefoed-Jespersen, Ruth Tulle (2023). Digiview - utvikling av modell for læring i bruk av digitalt tilsyn.
• Lund, Beate; Hjelmeland, Inger & Larsen, Tommy (2023). Lærerutdanningsbarnehagene utforsker simulering som pedagogisk metode i barnehagekontekst. .
• Wevling, Astrid Birgitte; Hjelmeland, Inger & Grønlien, Heidi Kristine (2023). Instructional video as a pedagogical tool to improve studens`clinical skill development.
• Hjelmeland, Inger; Bjørnebekk, Line J.; Gjellebæk, Camilla; Evensen, Ulf Harry & Koefoed-Jespersen, Ruth Tulle (2022). Pilot prosjekt Digiview.
• Hjelmeland, Inger; Bjørnebekk, Line J.; Gjellebæk, Camilla; Evensen, Ulf Harry & Koefoed-Jespersen, Ruth Tulle (2022). Introduksjon til prosjekt Digiview-​ utvikling av modell for læring i bruk av digitalt tilsyn​ .
• Gjellebæk, Camilla; Hjelmeland, Inger & Bjørnebekk, Line J. (2022). Prosjekt Digiview-​ ​Utvikling av modell for læring i bruk av digitalt tilsyn​ .
• Grønlien, Heidi Kristine & Hjelmeland, Inger (2022). Undervisningsmodell for metakognitiv utvikling i profesjonstrening.
• Wevling, Astrid Birgitte; Hjelmeland, Inger & Grønlien, Heidi Kristine (2022). Video of clinical procedures can increase students self efficacy in clinical skill development.
• Grønlien, Heidi Kristine; Haug, Erna; Hjelmeland, Inger; Gerdts-Andresen, Tina; Hansen, Mette Tindvik & Fagerli, Liv Berit [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Measuring students’ self-efficacy and emotional states in simulation based education as a pedagogical design in health and welfare studies . Vis sammendrag

  Introduction: Increased demands on new and more diverse skills are changing the roles and responsibilities in the health and welfare professions, and personnel are expected to perform professionally in a variety of domains and apply new knowledge (Falck-Eriksen et al., 2019; Leonardsen et al., 2018). This creates new challenges for the curriculum and pedagogical methods in health and welfare studies. To meet the demands of applied theoretical knowledge and prepare students for their future role as professional, the use of simulation-based education (SBE) has become an important part of institutions that provide academic majors in health and welfare studies. Increasing skills can have a potentially reciprocal relation to the development of self-efficacy (Gloudemans et al, 2013; Bandura 1997), and that awareness of one’s own physiological and emotional states can promote self-efficacy and adaptation ability (van Dinther et al, 2011; Bandura, 1995). Description: In this descriptive study, we investigated the impact of SBE on development of self-efficacy and on changes in physiological and emotional states. The students represented four different academic major programs in health and welfare (nurse, social educator, child-welfare, work educator) and at different educational level (bachelor, master, post-graduate). Simulation scenarios in the study included a variety of domains adapted to the students’ learning outcomes, e.g. vital signs in circulation, respiration and elimination, pre-operative communication, post-operative situations, mobilization, conflict control communication, sepsis, execution of child welfare, advanced assessment competence and supported employment. To measure students emotional states, a self-assessment manikin (SAM) both initial and after simulation performance was implemented (Bradley & Lang, 1994). In addition, measuring situational self-efficacy before and after the simulation, two items were constructed with a modification. Before simulation, participants were asked ‘How well do you think you will be able to do on the task?’ followed by ‘How confident are you about this?’ After simulation, participants were asked, ‘How well do you think you did on the task?’ followed by ‘How confident are you about this?’ Discussion: Preliminary results show that the effect of simulation on self-efficacy could be influenced by physiological and emotional states and that there are both similarities and differences across the students groups at different studies and educational level. These findings improve our understanding of the effects of SBE on students’ self-perceived skills and the emotional states. The findings influence our thinking of the students’ learning processes and have an impact on how to design future educational methods and assessments. References Bandura, A. Exercise of personal and collective efficacy in changing societies. Cambridge: Cambridge University Press. 1995:1-45 Bandura A. Self-efficacy: The exercise of control. New York: W.H.Freeman/Times. 1997. Bradley, M.M. & Lang, P.J. Measuring emotion: the self-assessment manikin and the semantic differential. J. Behavior Therapy Exp. Psych. 1994; 25(1): 49-59. Falch-Eriksen, A. & Skivenes, M. Right to Protection. In Langord, M., Skivenes, M. & Søvig, K.H. (red.) Children’s Rights in Norway. An implementation paradox? Idunn pp. 107-135. 2019. Gloudemans H.A., Schalk R.M. & Reynaert W. The relationship between critical thinking skills and self-efficacy beliefs in mental health nurses. Nurse Educ. Today. 2013; 33 (3): 275-80. Leonardsen A, Bjerkenes, A. & Rutherford, I. Nurse competence in the interface between primary and tertiary healthcare services. Nursing Open. 2018; 6: 482-492. van Dinther M., Dochy F. & Segers M. Factors affecting students’ self-efficacy in higher education. Educ. Res. Rev. 2011; 6 (2): 95-108.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Brynhildsen, Siri Ellen Adelaide; Gregersen, Anne-Grethe; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Hansen, Mette Tindvik & Hjelmeland, Inger [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2019). Sykepleier- og vernepleierstudenters sluttkomeptanse etter endt bachelorutdanning.
• Haug, Erna & Hjelmeland, Inger (2018). Arbeidsinkludering i NAV: Hvordan få til et likeverdig samarbeid mellom Høgskolen og NAV i utvikling av simulering? Vis sammendrag

  Bruk av simulering som pedagogisk metode for læring av Supported Employment som metode for arbeidsinkludering i NAV.

• Hansen, Mette Tindvik; Haug, Erna; Weise, Stephan M.; Rostad, Line Marie Sahlin; Lugo, Ricardo & Hjelmeland, Inger (2018). Simulering som pedagogisk metode i konfliktdempende kommunikasjon – samarbeid mellom Sykehus i Østfold HF og Høgskolen i Østfold .
• Hansen, Mette Tindvik; Haug, Erna; Weise, Stephan M.; Rostad, Line Marie Sahlin; Lugo, Ricardo & Hjelmeland, Inger (2018). Simulering som undervisningsmetode i konfliktdempende kommunikasjon.
• Hjelmeland, Inger (2017). Simulerings-/ferdighets-arenaen på Høgskolen.
• Hjelmeland, Inger & Mette, Tindvik Hansen (2017). Simulering som undervisningsmetode for førsteårsstudenter i Helse- og velferdsfaglige utdanninger -erfaringer fra Høgskolen i Østfold avdeling for Helse- og velferd.
• Hjelmeland, Inger & Fagerli, Liv Berit (2017). Modeller for simulering som pedagogisk metode ved Høgskolen i Østfold.
• Hjelmeland, Inger (2017). Ferdighetssenteret ved Høgskolen i Østfold - en ressurs i regionen.
• Hjelmeland, Inger & Wiese, Simone (2017). Simulering; Terapeutisk konflikthåndtering.
• Fagerli, Liv Berit; Hjelmeland, Inger; Paulsen, Kirsti Meum & Hagen, Laila Garberg (2015). Simulering: Å lære bort via pasientdukker. Fontene. ISSN 0805-5432. s. 50–55.
• Paulsen, Kirsti Meum & Hjelmeland, Inger (2013). Studenters erfaringer med avansert simulering som undervisningsmetode.
• Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2013). Studenters erfaringer med simulering som undervisningsmetode.
• Hjelmeland, Inger (2010). Kartlegging av individuelle tros-og livssynsønsker. Vis sammendrag

  Innlegget presenterer enkelte kartleggingsalternativer når formålet er oversikt for planlegging og praktisk tilrettelegging for tros-og livssynsutøvelse. Videre reflekteres det over hverdagslige utfordringer i kartleggingsarbeidet, og avslutningsvis forslag til noen konkrete fremgangsmåter.

• Haug, Erna & Hjelmeland, Inger (2010). Studentaktive undervisningsformer Vernepleie deltid "å vi må jo være der jo". Vis sammendrag

  Innlegget omhandler videreutvikling av undervisningsmetoder for deltidsstudenter, bachelor i vernepleie, ved Høgskolen i Østfold i perioden 2006 ? 2008. Undervisningsopplegget bygger på problembasert læring som pedagogisk plattform, og formålet har vært å videreutvikle to sentrale hovedelementer innenfor PBL: ?Studentaktive undervisningsmetoder ? Veiledning Bakgrunn for prosjektet innlegget bygger på, er at undervisningstilbudet til deltidsstudentene ikke i tilstrekkelig grad har vært tilpasset studentgruppa, men i form båret preg av en minimering av heltidsstudentenes studietilbud. Fremmøte og deltakelse i undervisning har også tidvis vært lav, dette var forhold vi ønsket å gjøre noe med. Prosjektet omhandler utprøving av følgende metoder: ?Kursbasert undervisning med undervisningsstruktur i tråd med vernepleierens arbeidsmodell ?Tverrgrupper ?Gjennomgående case i all undervisning ?Frivillig tilstedeværelse ?Forventningsnotat ?Veilerguide ?Referansegrupper Dataene som understøtter rapportens konklusjoner er samlet gjennom underveisevalueringer, skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger i forelesninger og seminar, referansegrupper og tradisjonell blokkevaluering. Rapportens hovedkonklusjon er at etter en prosjektperiode på to år må prosjektet sies å ha vært vellykket. Studentenes tilbakemeldinger er gode, og flere pedagogiske virkemidler er videreført både i vernepleierutdanningen, barnevernpedagogutdanningen og sosionomutdanningen ved høgskolen i Østfold.

• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2010). Utvikling av kunnskapsbasert praksisgjennom etablering av fagringer.
• Paulsen, Kirsti Meum; Hjelmeland, Inger & Haug, Erna (2010). Utvikling av kunnskapsbasert praksis ved bruk av to-spann modellen.
• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2009). Erfaringer med kunnskapsbasert praksis gjennom etablering av fagringer og to-spann modell i kommunal boveiledertjeneste/hjemmetjeneste for mennesker med utviklingshemming. Vis sammendrag

  Foredrag ved Forskningsdagene. Kunnskapsbasert praksis gjennom etablering av fagringer og bruk av to-spann modell i boveiledertjenesten/hjemmetjeneste til mennesker med utviklingshemming.

• Hjelmeland, Inger (2007). Miljøarbeid i fengsel Hvordan kan det bli profesjonelt?
• Hjelmeland, Inger (2007). Sosialtjenestelovens kap. 4A Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Vis sammendrag

  Hvordan tilrettelegge tjenestetilbud for utviklingshemmede med minst mulig bruk av tvang og makt? Gjennomgang av sentrale begreper: Tvang, vesentlig skade, skadeavverging, forsvarlighet, vilkår og hjemmel for tvangsbruk

• Hjelmeland, Inger & Bjørnebekk, Line J. (2024). Statusrapport/sluttrapport Digiview-prosjektet. Høgskolen i Østfold.
• Løkke, Gunn E. H.; Hjelmeland, Inger; Glømmen, Anne Margrethe & Ørmen, Nita (2015). Kommunikasjon, samhandling og veiledning på tvers. Rapport fra Samhandling, Arbeidsdeling og Konsentrasjonsprosjekt . Universitets- og høgskolerådet.
• Haug, Erna & Hjelmeland, Inger (2010). Studentaktive undervisningsmetoder og veiledning i undervisning av deltidsstudenter på vernepleierutdanningen: prosjketrapport prosjketperiode 2006 - 2008. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253014. Vis sammendrag

  Denne prosjketrapporten omhandler videreutvikling av undervisningsmetoder for deltidsstudenter., perioden 2006 - 2008. Undervisningsopplegget bygger på problembasert læring som pedagogisk plattform, og formålet har vært å videreutvikle to sentrale hovedelemneter innen PBL, Studentaktive undervisningsmetoder og veiledning.

• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2010). Etablering av fagringer i to norske kommuner : prosjektrapport kunnskapsbasert praksis : prosjektperiode2008-2009. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253090. Vis sammendrag

  Prosjeket har vært et to-årig samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen og to kommuner. Denne rapporten beskriver erfaringene fra det første året med prosjektet. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskapsbasert praksis ved bruk av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Metode for å utvikle kunnskapsbasert praksis har vært bruk av fagringer. En fagring består av en gruppe profesjonelle yrkesutøvere som over tid skal arbeide med fagutvikling. Målet med arbeidet i fagringene er utvikle kunnskapsbasert praksis basert på nyere forskning og utprøving av metoder med dokumentert effekt. Deltakere i prosjektet har vært ansatte i hjemmetjenestene i kommunene, studenter og høgskolelektorer. Prosjektet er et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav om at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv.

• Paulsen, Kirsti Meum; Hjelmeland, Inger & Haug, Erna (2010). To-spann i hjemmetjenesten til mennesker med utviklingshemming : prosjektrapport kunnskapsbasert praksis : prosjektperiodejanuar-april 2009. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253113. Vis sammendrag

  En forskningsrapport fra prosjektet: Kunnskapsbasert praksis ved bruk av to-spann i praksisstudier i bachelor i vernepleie. Prosjekt har vært et sammarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold og to kommuner . Målet med prosjektet var å utvikle kunnskapsbasert praksis gjennom å anvende to-spann modellen for å styrke kvaliteten på praksisstudier, styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og Høgskolen, øke studentenes trygghet og selvstendighet i praksis og fremme evne til refleksjon og kritisk tenkning. Prosjektet har vært gjennomført i hjemmtjenestene for mennesker med utviklingshemming. To-spann er en modell for organisering av praksisstudier der studentene gjennomfører praksis i par. Parene har ukentlig refleksjonsveiledning med veiledere fra praksisfeltet og høgskolen. Prosjektet har vært et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav om at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og yrkesliv. Gjennom styrket praksisundervisning skulle lærere og studenter tilegne seg ny kunnskap (St. meld. nr. 27 (2000-2001)).

• Hjelmeland, Inger (2007). Miljøterapi i forvaringsanstalter : en kvalitattiv empirisk analyse av miljøterapeuters erfaringer med miljøterapi i forvaringsanstalter. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788257945794. Vis sammendrag

  Studiens hensikt er å belyse miljøterapeutenes erfaringer fra sitt daglige arbeid i forvaringsanstaltene. På denne måten ønsker jeg å medvirke til at miljøterapi i forvaringsanstalter videreutvikles som fagområde. Sentrale spørsmål som søkes besvart er, om miljøterapeutene har det handlingsrom de trenger for å arbeide med den primære miljøterapeutiske oppgaven som er å tilrettelegge for personlige endringsprosesser? Om kunnskapen de besitter er tilstrekkelig for kravene straffeloven stiller med tanke på løslatelsesprosessen? Hvordan oppleves det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike profesjonskulturene i forvaringsanstaltene? Og hvilke tanker har de om fremtidens ?forvaringsmiljøterapi?? Tema er utøvelse av miljøterapi i forvaringsanstalter sett i lys av de krav straffeloven stiller til løslatelse av en forvaringsdom. Forvaring er en tidsubestemt straffereaksjon som kan idømmes tilregnelige lovbrytere i saker hvor alvorlighetsgraden av den straffbare handlingen er omfattende og sannsynligheten for gjentagelse er tilstede. Ved innføringen av forvaringsstraffen ble det fra sentrale myndigheter lagt spesielt vekt på at innholdet i straffen skulle være annerledes enn ved ordinære fengselsstraffer og at tverrfaglig samarbeid skulle vektlegges. Det ble våren 2002 tilsatt miljøterapeuter i tverrfaglige team i forvaringsanstaltene som et ledd i å imøtekomme disse føringer. Tilnærmingen til problemområdet er fenomenologisk- hermeneutisk, og undersøkelsens empiri bygger på elleve informanters erfaringer med å arbeide enten som student eller miljøterapeut i forvaringsanstalter. Disse belyses ved hjelp av tre teoretiske hovedinnganger: 1) Juridiske forhold knyttet til løslatelse fra en forvaringsdom. 2) Miljøterapi og miljøterapeutiske forhold, hovedsakelig sett fra et sosialkonstruktivistisk systemperspektiv. 3) Organisasjonsteoretiske forhold av betydning for utøvelse av miljøterapi i forvaringsanstalter ved hjelp av begrepene struktur, kultur og konflikt. Studien konkluderer med at det på formålsnivå ikke foreligger sentrale spenningsfelt mellom straffelovens krav til løslatelse og miljøterapi som tilnærmingsmetode i individuelt endringsarbeid. Spenningsfeltene fremtrer når miljøterapiens metodiske tilnærming skal settes ut i praksis. Hovedinntrykket av miljøterapeutenes opplevelser oppsummeres 5 hovedområder. Studiens konklusjon avsluttes med en oppsummering av miljøterapeutenes innspill til innsatsområder for faglig arbeid i forvaringsanstaltene, dersom de kunne bestemme. The purpose of this study is to throw light on the experiences if the environmental therapist in his daily work in preventive detention-facilities in order to contribute to further developing environmental therapy in these facilities as subject fields. Central questions that will be treated are whether the environmental therapist has the necessary freedom to work with the primary task of their profession: arranging personal alteration processes. Is their knowledge sufficient for the demands set by the penal codes for the release-process? Do they experience the different professional cultures in the preventive detention facilities as constructive to interdisciplinary cooperation? And what is their attitude to the future environmental therapy in the detention-facilities? The theme of the paper is the application of environmental therapy in preventive detention facilities in light of the conditions set by the penal code for release from a preventive detention conviction. Preventive detention is an indeterminate penal reaction on accountable criminals in cases where the gravity of the offence is immense and the probability for recurrence is present. On introducing preventive detention as a sentence, central authorities stressed that the content of the pu

Se alle arbeider i Cristin