Yngve Herikstad

• Fjeldavli, Helene; Granmo, Sjur Bye; Herikstad, Yngve; Løkke, Jon Arne; Thøgersen, Malin Terese & Vold, Jørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Kan miljøendringer øke verbal atferd og samhandling mellom brukere på et dagsenter? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 53, s. 77–88. doi: https:/nta.atferd.no/getFile.ashx?IdFile=3107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien omhandler endringer i fysiske miljøbetingelser og om endringene fører til økt sosial samhandling ved et dagsenter for eldre. I tiltaksarbeidet ble det undersøkt om ommøblering til mindre sittegrupper i fellesarealet påvirket deltakernes sosiale interaksjon med hverandre. Intervensjonen inneholder en pretest for å teste antakelsen om lav samhandling blant deltak- erne på dagsenteret. Videre er datainnsamling til basislinjen og tiltaksfasene eller betingelsene «miljøendring» og «miljøendring + primingaktivitet» beskrevet. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet forsøkte en ansatt å engasjere deltakerne i en aktivitet i sittegruppen, før den ansatte trakk seg ut de siste ti minuttene av datainnsamlingen. Miljøendring har hatt god effekt på alle deltakerne, og miljøendring + primingaktivitet hadde en ytterligere økning i deltakernes samhandling med andre brukere av dagsenteret. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet viser resultatene at Deltaker 1 har god effekt av priming, med nesten ingen nedgang i samhan- dling med andre brukere når den ansatte trakk seg ut. Deltaker 2 og Deltaker 3 har mer enn en halvering i antall samhandlinger med andre brukere når den ansatte forlot aktiviteten, og hadde derfor lite effekt av priming. Tiltaket er enkelt å utføre og kan bidra til et bedre liv for deltakerne. Replikasjoner er nødvendig.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Designing Democratic Learning Spaces: Students as Partners Model for Didactical Reflections. I Muthanna, Abdulghani; Tandberg, Håkon Naasen & Khine, Myint Swe (Red.), Pedagogical Competence Development in Higher Education Volume 2: Navigating Reflective Practices and Transformative Pedagogies. Routledge. ISSN 9781041153979. doi: https:/www.routledge.com/Pedagogical-Competence-Development-in-Higher-Education-Volume-2-Navigating-Reflective-Practices-and-Transformative-Pedagogies/Muthanna-Tandberg-Khine/p/book/9781041153979. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  his two-volume book addresses the need for continuous professional development among educators in higher education to meet contemporary challenges and enhance teaching quality, grounded in the evolving demands of the educational landscape. Building on Volume 1's focus on the concepts, models and frameworks involved in the pedagogical competence development of academics in higher education, this second volume highlights pedagogical growth in specific or challenging contexts, emphasizing reflective practice, digital shifts, and the unique realities of educators in under-resourced, transitional, or technologically evolving environments. Organized into two parts, chapters in the first section explore self-reflection, narrative inquiry, and experiential learning as vehicles for cultivating pedagogical competence. They also reveal how professional identity evolves through emotional awareness, classroom engagement, and cyclical self-assessment — forming the reflective heart of higher education teaching. Section Two advances a forward-looking vision of higher education pedagogy, highlighting collaboration, co-creation, and critical dialogue as cornerstones of professional competence renewal. Moving away from theory, this book reflects on the practicalities and challenges of developing professional pedagogical competence in the real world. An indispensable resource for educators in higher education, these two volumes address the critical need for continuous professional development, reflective practice and collaboration, for advancing pedagogical professionalism and ensuring that higher education remains responsive to the needs of students and society.

• Tøfte, Håkon & Herikstad, Yngve (2025). Digital studiestart og selvregulert læring under covid-19. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 48(4), s. 270–280. doi: 10.18261/uniped.48.4.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Dechsling, Anders; Vister, Oda Marie; Johansen, Trine Elise; Børtveit, Line; Herikstad, Yngve & Nordahl-Hansen, Anders (2024). Implementing Virtual Reality in Special Education: Teachers’ Perspectives. International Journal of Disability, Development and Education. ISSN 1034-912X. s. 1–16. doi: 10.1080/1034912X.2024.2427603. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik; Herikstad, Yngve; Sütterlin, Stefan & Dechsling, Anders (2023). Negotiating Consensus for Diverging Evidence. An Application of the Explanatory Approach to Guidelines for the Treatment of Substance Use Disorders and Addiction. I Zachmann, Karin; Bondio, Mariacarla Gadebusch; Jukola, Saana & Sparschuh, Olga (Red.), Evidence Contestation: Dealing with Dissent in Knowledge Societies. Routledge. ISSN 9781003273509. s. 167–189. Fulltekst i vitenarkiv
• Delic, Mia; Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2022). Reduksjon av hudplukking – et selvendringsprosjekt. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 49(1), s. 31–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve; Hoel, Mia Kristin; Falck, Haakon Tuman & Dechsling, Anders (2020). Possible Tensions Between Individual Needs and Collective Treatment Methods for Substance Use Disorders and Addiction. Nordic Journal of Social Research. 11(1), s. 175–194. doi: 10.7577/njsr.3821. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The inpatient collective treatment model has strong historical roots in the treatment of people with substance use disorders in Norway. It focusses on safe and drug-free environments that support growth and development in individuals admitted for treatment, emphasising the community as method idea. However, little is known about how flexible such treatment approaches are when adjusting to individual treatment needs. Here, we explore how such individual treatment needs are safeguarded within the framework of collective inpatient institutional settings by interviewing treatment staff members who hold a bachelor’s degree in social or health sciences (N= 5). The focus of our analysis is on exploring the possible challenges that may occur as a result of competing conflicts between individualised personcentred treatments in institutional settings that aim to build strong communities. Our findings here are summarised in three major themes: (a) individual treatment needs face possible neglect with strong adherence to the treatment programme, (b) too rigid an interpretation of community as method may lead to attributional errors and a possible rejection of the client and (c) the collective paradigm faces important challenges regarding individuals with cognitive deficits. To the best of our knowledge, this study is the first to shed light on the tensions regarding individualised person-centred treatment arrangements within the collective treatment paradigm. Thus, our findings may provide increased awareness and better understanding of this problem and should inform future research questions, as well as professional education and clinical practices. Future research should focus on how to balance individualised treatment within the framework of inpatient collective treatment. In addition, important clinical implications relate to how such individualised person-centred treatment may contribute to better treatment quality and outcomes in programmes applying the community as method idea.

• Dechsling, Anders; Larssen, Lill Melissa & Herikstad, Yngve (2019). Bruk av tegnøkonomi for å korte ned latenstiden etter friminutt for en elev med Downs syndrom. En systematisk replikasjon. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 46(2), s. 65–69. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Granmo, Sjur Bye; Andersen, Fredrik; Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Studentaktiv forskning som virkemiddel for å utdanne profesjonsutøvere som også kan atferdsanalyse. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/postersesjonen/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Benjamin Blooms klassiske studie (1984) hevet karakterene med to standardavvik, hvis studenter ble satt i små grupper med en veileder med kjennskap til faget, og fikk både formative og summative tilbakemeldinger. Problemet var at dette ikke lot seg gjøre på større grupper, og at små grupper er for kostbart å organisere for de fleste institusjoner og utdanninger. Spørsmålet ble: Er det mulig å heve majoriteten av studenters karakterer i veiledning med større grupper på samme måte som vi ser med små grupper? Studentlaben i Østfold er et eksempel på en mulig løsning. Vi vil vise fram vår studentaktive labvirksomhet illustrert som en tidslinje over det siste vårsemesteret av vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold. Organiseringen og læringen som skjer er systematisk miljøterapi (Løkke & Salthe, 2012) og anvendt atferdsanalyse (Baer et al., 1968) godt tvunnet sammen for å gi vernepleierstudenten en generalprøve på den problemløsningen som skal skje på egenhånd, og i samarbeid, etter endt utdanning. Vi ønsker å vise fram en poster på organiseringen og læringen som skjer, og å diskutere innholdet med fagpersoner som er interessert i atferdsanalyse i praksis og i utdanning på NAFO-seminaret.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Premortem som strategi for å motvirke bias og øke rasjonalitet i terapeutiske beslutninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beslutninger om tiltak og intervensjoner i tjenesteyting og behandling vil kunne ha stor betydningen for enkeltpersonene som tiltakene blir gjennomført på. Suboptimale beslutninger kan påvirke tillit til både til terapeuter og tjenester negativt, og feilståtte tiltak kan gi negative konsekvenser. Gapet mellom normative idealer om rasjonalitet i terapi, og manglende rasjonalitet som empirisk realitet i terapeutiske beslutninger, kan knyttes til hvordan bias og feilslutninger påvirker beslutningsprosesser. I innlegget presenteres Premortem (Kahneman, 2011; Klein, 2007) som strategi for å motvirke bias i terapi/veiledningsarbeid og øke rasjonalitet i tiltaksutforming, før tiltak gjennomføres. Konkret fremgangsmåte i gjennomføring av Premortem i terapeutiske grupper beskrives, og hvordan strategien inviterer til kritisk tenkning gjennom evalueringer av konsekvenser og årsaker til mulige feilslåtte tiltak. Erfaringer fra hvordan Premortem kan legges opp i undervisning som ledd i veiledningsøvelser, presenteres. Innlegget tar utgangspunkt i atferdsøkonomi som teoretisk ramme for analyse av beslutningstaking.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Innovasjon i kollegaveiledning: Studenter som partnere i kollegaveiledning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstrakt Teoretisk grunnlag Kollegaveiledning foregår mellom ulike kollegaer på likestilt grunnlag uavhengig av posisjon eller status (Lange & Lauvås, 2018). Det er noen viktige premisser for kollegaveiledning. Det foreligger ingen standardisering av fremgangsmåte eller av mulige utfall av veiledningen. Kollegaveiledning er prosessorientert og formativ (Gosling, 2014). Kollegaveiledning foregår mellom kollegaer i typiske triader og rollene i triadene byttes på. Kollegaveiledning kan ha form av fagfellevurderinger av undervisningsaktivitet (Schulman, 1993). Studentenes rolle og bidrag i utviklingen av undervisningspraksis er ofte knyttet til hvordan de som mottakere av undervisningen kan gi innspill og tilbakemeldinger gjennom evalueringsordninger (Meld. St. 16 (2016 – 2017), s. 81) i et tilbud og kundeforhold. Studenter bør imidlertid være viktige partnere og inkluderes i arbeidet med å utvikle undervisningspraksis. Formålet med studien var å utvikle kollegaveiledning med studenter som likeverdige partnere. Metodologisk grunnlag Studiens forskningsspørsmål er: 1) Hva er rasjonale for å inkludere studenter i kollegaveiledning? 2) Hvordan kan studentene konkret inkluderes i kollegaveiledning, og 3) hvilke effekter og nytteverdi vil det kunne ha å inkludere studenter i kollegaveiledning? I alt seks studenter ble invitert som deltakere i gjennomføringen av faglæreres kollegaveiledning i forbindelse med gjennomføringen av et 15 studiepoengs emne for andreårs vernepleierstudenter i psykologi. To og to studenter inngikk som en av veilederne i triadene. Det ble gjort opptak av alle førveiledninger og etterveiledninger. Opptakene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funn og konklusjoner Foreløpige funn indikerer at studenter som partnere i kollegaveiledning kan inngå i deliberative demokratiske design. Data viser at undervisningen endres kjapt og får bedre kvalitet. Studentenes tilbakemeldinger dreier seg om at deltakelsen har verdi for egen læring, og for fremtidig profesjonspraksis som brukermedvirkning og beslutningsstøtte. Studentdeltakelsen bidrar til økt grad av likeverdighet og gjensidighet i relasjonen mellom faglærere og studenter. Erfaringen er at gjennomføringen kan være kostnadseffektiv.

• Herikstad, Yngve (2025). Studenter som partnere (SaP / SSP) i kollegaveiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2025). Studenter som Partnere (SsP) – en refleksjonsmodell over undervisningspraksis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Konseptet Studenter som Partnere (SsP), har et bredt spekter av teoretiske og praktiske implikasjoner, og flere teoretiske modeller har blitt utviklet. I denne presentasjonen diskuterer vi en modell for SsP som inkluderer de mer praktiske elementene ved studenter som partnere i ulike undervisnings- og læringsaktiviteter. Vår refleksjonsmodell innebærer kombinasjonen av to multifasetterte dimensjoner i høyere utdanning; den demokratiske involveringen av studenter på den ene siden, og studentaktiv undervisning og læring på den andre. Modellen har et analytisk formål og kan benyttes som et beskrivende verktøy for å vurdere hvordan universiteter og høyskoler involverer studenter som partnere. I tillegg gir modellen normative argumenter for å lede SsP-innsats mot deliberative demokratiske design med høy grad av gjensidig og studentaktiv undervisning-, og læringsaktivitet. Videre motiverer modellen GAP-analyse av misforhold mellom de beskrivende og normative premissene, og gir retning for planlegging av ulike SsP-design. Modellen diskuteres i lys av kjerneelementene i didaktisk praksis.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2025). Studenter som partnere i kollegaveiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2024). Selvendringens historie, sjekkliste for selvendring (SFS), og presentasjon av selvendringsprosjekter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selvendring er relevant. Det handler om å oppdage nye forhold ved seg selv og inkluderer privat atferd i form av beskrivelser. Selvendring omfatter utvikling og forbedring av egne atferdsreportoar der endring av livsvaner og selvivaretakelse er sentralt. En viktig utfordring i gruppestudier er begrenset kunnskap om enkeltindivider. Selvendring studerer endringsprosesser over tid og bidrar til metodeutvikling. Et annet moment dreier seg om utfordringer med generalisering i tradisjonell samtaleterapi. Selvendring gir innspill til egen innsats og systematisk arbeid i endring av vaner over ulike situasjoner og over tid. Selvendringsprosjekter i studentsammenheng gir gode muligheter for trening i systematisk tiltaksarbeid, læring av atferdsanalyse, og forskningsmetode. Selvendringsarbeid har forankring i atferdsanalyse, og ulike modeller er utarbeidet. Watson og Tharp er sentrale bidragsytere og beskriver selvendringsarbeid som en stegvis prosess med måletablering, selvmonitorering, planlegging og gjennomføring av endring, evaluering og justering, og vedlikehold av atferdsendring. Vi gjennomgår modeller for endring og selvendring, og presenterer en egen sjekkliste for selvendring (SFS). Til sist presenteres eksempler på selvendring ved empiriske bidrag.

• Herikstad, Yngve (2024). Hvordan lykkes som student - Om prokrastinering og studieteknikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Vie, Aleksander (2024). Comparing Delay Discounting Using Adjusting Choice Procedure Across Laboratory and Classroom Environments: Insights into Decision-Making. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Area: EAB; Domain: Basic Research YNGVE HERIKSTAD (Østfold University College), Aleksander Vie (Western University of Applied Sciences) Discussant: Madeleine Mason (University of North Carolina - Wilmington) Abstract: Measuring delay discounting may have important implications in clinical settings for substance use disorders and may function as a dependent measure in assessing various treatment interventions. In the current study we investigate whether contextual differences influence participants choices on a delay discounting task. A group design (N=42) assigning participants to one of two different groups, either completing the task in a traditional lab condition (n=20), or in a classroom condition (n=24), was conducted. Delay discounting data were assessed using the adjusting amount procedure presented in Dixon (2006), collecting data through a web-based software. Indifference points and delay discounting measures were extracted from participants scores on the task. All participants in the lab condition completed the task, whereas two participants did not complete in the classroom condition. In addition, three participants in the lab condition and ten participants in the classroom condition were excluded due to predetermined exclusion criteria. Results indicate that contextual arrangements influence participants scores, yielding elevated reaction times and more reliable task completion in lab conditions, though delay discounting measures did not differ between groups. Hence, measuring delay discounting in clinical settings should emphasize stable conditions when assessing clients degree of delay discounting.

• Løkke, Jon Arne & Herikstad, Yngve (2024). Studenter som partnere i kollegaveiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Vie, Aleksander & Herikstad, Yngve (2024). Analyzing Delay Discounting Using a Custom Adjusting Choice Procedure Across Laboratory and Remote Learning Environments. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Area: EAB; Domain: Basic Research ALEKSANDER VIE (Western University of Applied Sciences), Yngve Herikstad (Østfold University College) Discussant: Matthew Lewon (University of Nevada, Reno) Abstract: The study explores if discount rates is affected by context. This is important to test for if delayed discounting procedures are going to be used in a clinical setting as a dependent measure before and after treatment – for example in drug treatment. The delayed discounting procedure used had randomized smaller sooner hypothetical money values and larger later values which increased or decreased gradually. Data were collected through a web-based software. The study was a group design with students as participants. Two conditions were used – the first condition was a lab condition were the participants conducted the delay discounting task alone in a small classroom, and in the remote condition participants conducted the task on their own computer in a break during a remote learning session. Out of 44 participants, 26 completed tests under the remote learning condition, and 19 out of 20 completed tests under the lab condition. Thus, more participants dropped out of the study in the remote condition. Also, the results indicate that discount rate is higher under the remote condition. The results indicate that context affected the results, and thus context should be stable if delayed discounting is used as a dependent measurement in treatment.

• Herikstad, Yngve (2023). Hvordan lykkes som student - Om prokrastinering og studieteknikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Dechsling, Anders; Vister, Oda Marie; Johansen, Trine Elise; Herikstad, Yngve & Nordahl-Hansen, Anders (2022). Implementing Virtual Reality technology for autistic students: Teacher’s perspective on success factors and challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Vie, Aleksander (2022). Hva er "delay discounting" og hvordan kan dette studeres? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Delay discounting refererer til hvordan forsterkerverdi reduseres som et resultat av at tilgangen til forsterker utsettes. Det å studere slike kontingenser kan gi innsikt i dynamikk knyttet til valgsituasjoner hvor forsterkere enten kan være umiddelbart tilgjengelig eller utsatt til et senere tidspunkt. Et viktig kjennetegn i slik valgdynamikk er hvordan preferanser kan endres mellom forsterkere på lang og kort sikt, relativt til tidsutsettelsen og diskonteringsgrad. Presentasjonen tar for seg hva delay discounting er, en kort gjennomgang av hovedfunnene som har blitt gjort ved bruk av slike prosedyrer og til slutt presenteres det data fra et pågående forsøk hvor adjusting choice prosedyrer benyttes. Nøkkelord: Delay discounting, diskonteringsgrad, adjusting choice prosedyrer

• Herikstad, Yngve; Tøfte, Håkon; Dechsling, Anders & Løkke, Jon Arne (2020). Her er tips til hvordan du kan snakke om selvmord. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve (2019). Framing effekter på impulsive valg. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve (2018). Diskontering og rusproblemer. Presentasjon på parallellsesjon om målrettet miljøarbeid i rusomsorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Halvorsen, Lars Rune (2018). Et lite valg til besvær? En betraktning om alt fra rus og romantikk til kaloriinntak. Vernepleier.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Horpestad, Therese (2017). Diskontering og rusmiddelproblemer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon på Symposium: Klinisk atferdsanalyse Praktiske og konseptuelle eksempler

• Herikstad, Yngve (2015). Rus og avhengighet i lys av atferdsøkonomi: Diskontering som mål på impulsivitet? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon på Symposium: Atferdsanalyse og rusavhengighet

Se alle arbeider i NVA