Den mørke og den lyse siden

Vi mennesker har gjennom alle tider vært fasinert av intrigene og dramaet som utspiller mellom «det onde» og «det gode». Vi forholder oss til helter og antihelter i en karikert måte å betrakte den sosiale verden der «lyse krefter» kjemper en evig kamp mot «mørke krefter». Dette er en forståelse av verden som ligner på den i Star-Wars-filmene, hvor vi inviteres til å betrake den sosiale verden gjennom et sort-hvitt-prisme.  

Som individer søker de aller fleste mennesker å skape og opprettholde et positivt bilde av seg selv (2019: 133). Vi liker å se på oss selv som moralsk gode, vi skaper narrativer som forteller virklighetens historie på en måte som får oss til å fremstå som heltene, og vi liker å tenke på oss selv som alierte med den lyse siden i verdens sosiale drama. Dette positive selv-bildet gjør at vi kan leve med oss selv med en slags aura av beroligende selvtilfredshet.

Men vi er ikke bare opptatt av å leve med oss selv. Vi er sosiale vesener som også er inderlig opptatt av å leve i samkvem med andre. Vi er selvsagt nyskjerrige og opptatt av andre, men kanskje enda mer opptatt av at andre er opptatt av oss og av hvordan de ser på oss. Selv-bildet vårt er fargelagt av vår oppfatning av hva andre synes om oss. Denne sosiale komblingen gjør at det er vanskelig å opprettholde et positivt og moralsk selv-bilde uten at vi ivaretar en viss opplevd sosial status. På denne måten er vårt «moralske jeg» knyttet til et større «moralsk vi».

Det meste av det som skjer i den moralske, eller sosiale, verden skjer mellom mennesker, ikke inne i isolerte individer. Selv vår individualitet er sosial; vår indre verden er kallibrert til å passe inn i en sosial ytre verden. Mest av alt søker vi å være en del av «det gode selskap»; det vil si de som har høyere sosial status enn «de andre».

Selv om vi intellektuelt anerkjenner det allmennmenneskelige og lik moralsk status for alle mennesker, deler vi vår sosiale verden inn i «venner» og «fiender». Dette følger av måten vårt mentale apparat fungerer på (og måten vårt mentale apparat fungerer på følger av menneskehetens ca. 300 000 år lange evolusjonære historie). Dere kan selv gjette hvem som tilskrives rollen som «heltene» og representanter for «den lyse siden» i dette verdensbildet av venner og fiender. Det finnes ikke noen perfekt nøytralt perspektiv her. Vi har ingen mulighet til å intellektualisere oss vekk fra et affektivt farget verdensbilde. Våre affektive mentale strukturer er alltid skrudd på (selv mens vi sover), og selv våre beste forsøk på å rasjonalisere og tenke «rasjonelt» er verktøy som støtter opp om følelser og intuisjoner vi allerede har (Mercier og Sperber, 2017). De vi ser på som en del av vårt «vi» tolkes som heltene og systematisk mer positivt, og de som er «de andre» mer negativt.

Ettersom grunnlaget for vår sosiale identifisering og vår tilhørighet i et sosial «vi» er ting som likhet, nærhet, tilfeldigheter, og sosial historikk, er slik skjevtolkingen i skillet mellom «vi» og «dem» moralsk problematisk. Vi kan og bør være klar over at vi har slike skjevheter i vår tolkning av andre. Desverre kommer vi likevel til kort når vi skal identifisere og fange opp konkrete tilfeller og grad av skjevtolkning (Alfano, 2016). Grunnen til dette er at det meste av vår sosiale tolkning skjer implisitt og aldri når vår (sterkt begrensede) bevissthet.

Når det gjelder rent praktisk moralsk arbeid på denne fronten finnes det muligheter for å jobbe med vår egen moral. Filosofen, Peter Singer (2011), foreslår at det viktigste er at vi forsøker å utvide vår moralske sirkel slik at vår moralske «vi» er mest mulig inklusivt og dermed minst mulig sosialt ekskluderende. Hvis vi ser på alle som å være på samme lag – menneskehetens lag - vil også kreftene i vårt underbevisste mentale maskineri kallibrere seg inn mot å finne moralske løsninger som tar bedre og bredere sosiale hensyn. Vi kan håpe at dette gjør våre sosiale fortolkninger mindre skjeve.

Samtidig som vi skal være forsiktige med å leve i en sort-hvitt verden der «vi» er «snille» og «gode» og «de» er «slemme» og «onde», må vi ikke glemme at det også finnes faktiske forskjeller mellom individer der ute i den sosiale verden. Dette er forskjeller det kan være kritisk viktig å fange opp og legitimt å vektlegge, og vi må unngå et naïvt rosenrødt sosialt verdensbilde der alle er snille lagspillere. Om lag 1% av personene i den sosiale verden er psykopater, og mange personer med slike personlighetstrekk selekteres inn i stillinger, kontorer, og organisasjoner i næringslivet slik at muligheten for at vi støter på dem der er langt fra ubetydelig (Babiak og Hare, 2007).

Det finnes et mørkt hjørne av (den empirisk genererte teorien om) de fem store personlighetstrekkene (DeYoung et al., 2007) som ligger i den lave enden av skalaen på dimensjonen medmenneskelighet. Dette hjørnet kalles populært «den mørke triade» (Lyons, 2019), og omfatter narsissisme (ekstrem selvopptatthet), machiavellianisme (at man er kynisk og kalkulerende), og psykopati (at man ikke bryr seg om andre). Slike personer kan være svært destruktive for sine sosiale omgivelser; de kan ødelegge livet for enkeltpersoner og de kan forgifte det sosiale miljøet på en arbeidsplass. Disse destruktive tendensene blir forsterket i tilfeller der slike antisosiale personer går uppdaget og forfremmes til lederposisjoner.

Heldigvis er den mest robuste og vanligste veien til makt og inflytelse i organisasjoner ikke disse antisosiale trekkene men tvert imot prososiale egenskaper som empati, omsorg, respekt, og fokus på andre ve og vel (Keltner, 2017). Likevel ser vi eksempler – fra næringslivsledere til presidenter – på at sosialt destruktive personligheter kommer i maktposisjoner. I tillegg, som psykologen Dacker Keltner peker på, er det paradoksalt slik at de sosiale positive egenskapene som typisk gir makt samtidig har en viss tendes til å eroderes ved at man har makt. Dette tyder på at makt altså kan gå til hodet på ellers gode sosiale individer slik at de trekkes i retning av hensynsløshet og selvopptattehet selv om de i utgangspunktet ikke har antisosiale personlighetstrekk.

Menneskers moralske adferd er et komplekst samspill mellom ytre situasjonsbestemte faktorer som varierer over tid og indre faktorer som har med relativt stabile personlighetstrekk å gjøre (Alfano, 2016). Når vi som individer – som Luke Skywaker i Star Wars – stilles overfor valget mellom den mørke og den lyse siden er det viktig å være klar over at det er mulig å tenke tragisk feil rundt hva som er i ens egen interesse. Tragisk har mange ledere rundt om kring i værden latt seg beundre av den middelalderske Nicolo  Machiavellis kalkulerende kynisme eller modernistiske Ayn Rands nesegruse egoisme.

Det er ingen grunn til å ønske å være preget av antisosiale personlighetstrekk. Som psykologen Kaufmann (2020) påpeker, rapporterer personer preget av den mørke triade å være vesentlig mindre lykkelige enn andre mennesker. De er også mindre selvsikre og har en urolig indre verden. Det er mye bedre, både for oss selv, og for andre rundt oss om vi heller søker mot «den lyse triade» (Kaufmann, 2020): humanisme (verdsette andre), tiltro (troen på at de flese er gode mennesker), og respekt (respekter andres ønsker).

Og visste du – og tror du økonomene vet – at hvis du er en person som har så kan det å gi bort noe som er verdifullt faktisk (Jamal og McKinnon, 2010) gjøre deg lykkelig?

Referanser:

Alfano, M. (2016) Moral psychology: An introduction. Polity Press.

Babiak, P. & Hare, R. D. (2007) Snakes in suits: When psychopaths go to work. Harper.

Jamal, A. & McKinnon, H. (2010) Power of giving: How giving back enriches us all. Jeremy P Tarcher.

Kaufmann, S. B. (2020) Transcend: The new science of self-actualization. Penguin.

Keltner, D. (2017) The power paradox: How we gain and lose influence. Penguin.

Lyons, M. (2019) The dark triad of personality: Narcissism, Machiavellianism, and psychopathy in everyday life. Elsevier.

Mercier, H. & Sperber, D. (2017) The enigma of reason. Harvard University Press.

Singer, P. (2011). The expanding Circle: Ethics, Evolution, and Moral Progress. Princeton University Press.

DeYoung C. G., Quilty, L. C., Peterson, J. B. (2007). Between facets and domains: 10 aspects of the Big Five. Journal of Personality and Social Psychology. 93 (5): 880–896.

For referanse til denne teksten:

Wenstøp, S. (3. April, 2020) ‘Motoren I det moralske maskineriet’. Etikk for primater i organisasjoner (bloggen). https://www.hiof.no/oss/forskning/aktuelt/blogg/etikk-for-primater/