Etiske spørsmål på flere nivå

Etiske spørsmål og situasjoner som krever moralsk handling møter oss på flere nivå i vår sosiale verden. Vår sosiale verden er et komplekst nettverk av relasjoner. Den er også hierarkisk, med sosiale strata ordnet lag på lag. Her har vi alt fra mindre sosiale enheter til store samfunnsmessige superstrukturer. Det er viktig å se at moral i praksis skjer i konteksten av systemer på ulike nivå, og at dette er systemer som henger sammen på intrikate måter.

Mennesker er biologiske systemer. Et menneske er et økosystem med milliarder av celler og mikro-organismer - et yrende liv der celler med menneskelig DNA i mindretall. Hver celle er i sin tur mikroskopiske systemer i seg selv. Når vi snakker om moral, snakker vi om alt som foregår i relasjonen mellom individ og systemene oppover i det sosiale hierarkiet. Systemene en person relaterer til i den moralske sfæren er sosiale systemer. Et eksempel på et sosialt system er organisasjonen en person jobber i.

På alle nivå trekker systemer på ressurser i systemer høyere opp. Et system vil derfor alltid være avhengig av sine overordnede systemer. Det større systemet er miljøet til det mindre systemet. Ideelt sett er dette et symbiotisk forhold der et det mindre systemet trekker på det større systemet, samtidig som det mindre systemet bidrar tilbake til det større systemet. En person kan for eksempel ha en rekke fordeler av å jobbe i en organisasjon, samtidig som denne personen bidrar til å opprettholde og styrke miljøet i denne organisasjonen.

Desverre hender det at enkeltpersoner med usosial moral (f.eks. egoister) utnytter personer med god moral (f.eks. personer som bryr seg om andre). Vi har da et parasittisk forhold i stedet for et symbiotiske ett. Sosialvitenskapen har avdekket mange eksempler på at egoister utnytter pro-sosiale personer i gruppesammenheng - problemet med den klassiske gratispassasjeren. Lokalt har ofte den som utnytter en fordel over den som utnyttes. Det kan for eksempel være snakk om et gruppearbeid der enkeltmedlemmer nesten ikke bidrar, men likevel høster fruktene av gruppens arbeidet (det som gjerne kalles "sosial loffing").

Samtidig er det også slik at grupper som består av pro-sosiale individer er sterkere enn grupper av egoister og snyltere (Wilson, 2019: 77). Det er derfor en dra-kamp mellom ulike krefter; utnytting på den ene siden mot samarbeid på den andre. Man finner denne problematikken på alle sosiale nivå. Det som er bra for deg som person kan være dårlig for din familie, det som er bra for din familie kan være dårlig for den organisasjonen du jobber i (f.eks. latskap), det som er bra for organisasjonen du jobber i kan være dårlig for samfunnet (f.eks. utslipp i den lokale elven), og det som er bra for nasjonalsamfunnet kan være dårlig for verdenssamfunnet (f.eks. Norges utvinning av olje som fører til rikdom nasjonalt men bidrar til klimakatastrofe globalt). 

Det er med andre ord moralske utfordringer på alle nivåer. Og disse henger sammen. Det som er viktig her er å se at gode løsninger i systemene lenger opp i hierarkiet har positive virkninger på systemene under, og at disse positive effektene typisk har ringvirkninger (multiplikatoreffekter) hele veien ned (til den bakterielle flora inne i oss)! Dess høyere oppe et nivå dess bredere og dypere positive konsekvenser vil en løsning på et problem ha nedover.

Moral dreier seg derfor mye om å finne frem til sosiale former for samarbeid og koordinasjon. Får man til samarbeid og koordinasjon på ett nivå, har man håp om å kunne finne løsninger på et høyere nivå i neste runde. Ambisjonen for vår sivilisasjon der vi står nå bør være å finne frem til bærekraftige sosiale ordninger som tar seg av fattigdom, klimaendringer,  trusler om krig og pandemier, men dette krever at mange nok av oss ser sammenhengen mellom de sosiale systemene og vår plass om moralske agenter i den større sammenhengen. Og må heller ikke glemme systemet høyest oppe, nemlig økosfæren. For menneskers biologiske systemer er avhengig av vann, luft, og mat. Uten rent vann, ren luft, og næringsrik mat blir vi syke. Og uten vann, luft, og mat hver dag dør vi.

Kilder:

Matakas, C. (2016). The tao of jiu jitsu. Build the Fire Publishing.

Wilson, D. S. (2019). This view of life: Completing the Darwinian revolution. New York: Vintage Books.