Innovasjonsstudentene Malin Jenstad Aarsand, Kristin Iren Warelius og Max Zebastian Jochnick har jobbet sammen med ansatte med å forbedre arbeidsprosesser, samtidig som de har fått innsikt i en fiskeindustri som ligger langt fremme innen sirkulær økonomi. Resultatet ble læring i praksis – for både studentene og de ansatte.
Det gjør noe med motivasjonen å se hvordan hele verdikjeden henger sammen – fra fangst og foredling til laboratoriet og kundene. Jeg drar hjem som en bedre problemløser.
Kristin Iren Warelius, utsendt IPL-student etter Finnmakr-oppdraget
Fra Fredrikstad til Finnmark: Læring og samarbeid
Reisen gikk med bil og fly. Førstemann på plass ved laboratoriet startet arbeidet med å kartlegge hvordan de ansatte jobbet i hverdagen. Gjennom tett samarbeid og åpen dialog bidro kartleggingen til å skape et felles bilde av arbeidsprosessene og identifisere konkrete forbedringsmuligheter.
-Å få tillit til å gjennomføre et organisasjonsutviklingsprosjekt i praksis, og samtidig bidra til reelle forbedringer i bedriften, var en veldig sterk erfaring, sier student Max Zebastian Jochnick.
Sammen med dyktige medstudenter og det engasjerte teamet i Båtsfjord fikk han muligheten til å sette teori ut i praksis, ikke som modeller på papir, men som løsninger i en faktisk arbeidshverdag.
-Når små avbrudd får store konsekvenser i arbeidshverdagen, forstår man at innovasjon ikke handler om ideer, men om ansvar, forteller han.
Et opplæringsløft for de ansatte
Prosjektet i Båtsfjord er en satsing på opplæring av de ansatte ved Båtsfjord laboratorium. Gjennom bedriftsintern opplæring har medarbeiderne fått innføring i metoder som verdistrømsanalyse (VSM) og A3, og de har deltatt aktivt i kartlegging og problemløsning sammen med studentene, forskere og ledelsen.
Kombinasjonen av teori og praksis skapte en unik læringsarena der kunnskap ble delt på tvers av roller. Studentene var viktige bidragsytere i denne læringsgruppa. Satsingen er en del av kurset Operativt forbedringsarbeid og ble gjort mulig med støtte fra Finnmark fylkeskommune, der målet er å styrke bedriftens evne til kontinuerlig forbedring.
Prosjekteier var Båtsfjord laboratorium og fagansvarlige har vært førsteamanuensis Gunnar Andersson og førsteamanuensis Frode Ramstad Johansen ved HiØ-studiet Innovasjon og prosjektledelse (IPL).
Les mer om studiet
Kartlegging og dialog – nøkkelen til forbedring
Sammen ble teamet av studenter, forskere og ansatte enige om å prioritere vannprøveprosessen som utgjør en stor del av prøvene ved laboratoriet. Kartleggingen la grunnlaget for en felles A3-workshop der man sammen identifiserte flaskehalser, definerte mål og jobbet med rotårsaker ved hjelp av 5-hvorfor.
-Dette er kjernen i operativt forbedringsarbeid: felles forståelse av prosessen, respekt for folks hverdag, og små, målrettede endringer som gir mer flyt. At vi får jobbe sammen med de ansatte og ledelsen, er uerstattelig læring, for alle, mener IPL-student Malin Jenstad Aarsand.
Små tiltak med stor effekt
Gjennom metoder som VSM og A3 identifiserte teamet behov for tydeligere roller og bedre vern mot avbrudd i en kritisk periode i uka, da mange vannprøver kom inn samtidig. Ut av workshopen kom innføringen av Tiltakskort, som bedriften besluttet å prøve ut de påfølgende ukene. Erfaringene så langt er veldig positive, og både antall prøveanalyser og flyten i arbeidsprosessen er betydelig forbedret gjennom det felles arbeidet.
- Dette er opplæring som gir effekt samme uke. Tiltakskortet kom fra våre egne ansatte, i samspill med studentene. Vi merket raskt roligere flyt i de travleste timene, og vi fortsetter å justere sammen, forteller daglig leder Mattis A. Tangeraas ved Båtsfjord laboratorium
Sjømatnæringen som læringsarena
Oppholdet har gitt studentene innblikk i sjømatnæringen i Båtsfjord, fra omvisning hos Seagourmet Norway AS og produksjon av kongekrabbe og snøkrabbe, til besøk hos Embla, som foredler biprodukter fra fiskebrukene til eksportmarkedet i Nigeria. Teamet fikk blant annen en grundig omvisning på Båtsfjord Sentralfryselager, og på Båtsfjordbruket, med innblikk i ferskfiskordningen og automatiserte produksjonslinjer. Høgskolens utsendte deltok også på tavlemøter hos Lerøy Båtsfjord som er Norges mest moderne filetfabrikk. Her fikk de et innblikk i hvordan «The Lerøy Way» bygger kultur for kontinuerlig forbedring gjennom hele verdikjeden.
- Det gjør noe med motivasjonen å se hvordan hele verdikjeden henger sammen – fra fangst og foredling til laboratoriet og kundene. Jeg drar hjem som en bedre problemløser, mener student Kristin Iren Warelius.
Studentene fikk også god innsikt i arbeidet til Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe, en næringsforening der bedrifter med sjømat og tjenester til sjømatnæringen samles om felles utfordringer. I stedet for å løse problemene hver for seg, jobber medlemmene sammen – noe som styrker relasjoner og åpner for flere typer samarbeid på tvers. Denne tankegangen gjør at bedriftene «spiller hverandre gode» og ser verdien i at det som er bra for naboen, også er bra for egen virksomhet.
- For studentene ble dette et konkret eksempel på hvordan samarbeid og deling skaper grobunn for sirkulærøkonomi i praksis, slik de også møtte ute i bedriftene, forklarer fagansatt og forsker Gunnar Andersson.