- Tlf.: 414 94 711
Ann Helen Aabogen Haugaard, ass. rektor
- Tlf.: 990 98 841
- Tlf.: 911 16 818
Skolen vår
Rakkestad er en landbruks- og industrikommune med 8000 innbyggere og ligger geografisk midt i Østfold. Kommunens motto er «Mangfold og samhold». Rakkestad ungdomsskole har 300 elever fordelt på fire klasser på hvert trinn. Skolen ligger i sentrum av Rakkestad, og får elever fra kommunens tre barneskoler.
Rakkestadhallen ligger på skolens område, og skolen disponerer hallflata, dansesal og kommunens svømmehall i skoletiden. Rakkestadhallen inneholder to håndballbaner, og fire klasserom for skolens 8. trinn.
Nedenfor følger en kort oversikt over prosjekter og utviklingsområder vi jobber med, og vi har skissert noe av det vi undrer oss over ved egen praksis.
Engelsk
Skolens resultater på skriftlig eksamen er over nasjonalt snitt i fagene norsk og matematikk målt over de siste fem årene. Resultatene på eksamen i engelsk skriftlig ligger noe under nasjonalt gjennomsnitt. Vi har derfor opprettet en «lærerspesialistfunksjon» på alle fire skoler i kommunen. Målet er bedre resultater på nasjonale prøver og på skriftlig avgangseksamen. De fire lærerspesialistene skal samarbeide tett om å utvikle en helhetlig plan for engelskundervisningen fra 1. til 10. trinn. De skal invitere alle engelsklærerne i kommunen inn i et profesjonelt læringsfelleskap der både undervisning og vurdering diskuteres på bakgrunn av både erfaringer og relevant forskning. Lærerspesialistene skal også observere engelskundervisningen på egen skole og veilede andre engelsklærere. Mot slutten av prosjektperioden planlegger vi hospiteringsordninger for engelsklærere på tvers av trinn og skoler. Det er opprettet et samarbeid med videregående skole på Mysen. Gjennom ordningen for desentraliserte kompetansemidler har vi koblet fagressurser fra Høgskolen i Østfold til dette prosjektet. Sammen med Høgskolen jobber skolene i Rakkestad kommune med å utvikle og forske på skrivemetodikk. I engelskfaget jobber lærerne ikke etter en fast lærebok, men jobber med undervisningsmateriell fra ulike læreverk, nettressurser og litteratur. Lærestoffet deles i Onenote. I år gjør vi et forsøk med en ny vurderingsordning på 8. trinn der elevene kun vurderes med tallkarakterer i starten og ved avslutningen av hvert semester. I arbeidsperioden der i mellom gis elevene hyppige underveisvurderinger uten bruk av tallkarakter.
Skolens undringer: Vi ønsker å vite hvordan det jobbes med dette prosjektet i Rakkestad kommune. Har arbeidet noen effekt og i så fall på hvilke områder? Er det forskjeller i undervisningen til lærere med høy og lav formell kompetanse i faget? Finnes det forskjeller i undervisningen på kommunens fire skoler (som kan forklare forskjeller i resultater)? Hvilke forskjeller finner vi i undervisningen internt på skolen? Hvilken utvikling ser vi i engelskundervisningen i løpet av prosjektperioden? Prosjektet er planlagt over tre år, og vi er nå i år to.
Matematikk
Resultatene på skriftlig eksamen i matematikk ligger over nasjonalt gjennomsnitt for den siste 5-årsperioden. Vi har to lærere inne i alle klasser på alle trinn, og gir tilpasset opplærings og spesialundervisning i fellesskapet av klassen. Skolen benytter seg av lærerspesialistordningen i faget. Lærerspesialisten har blant annet ansvar for kompetanseutvikling, utvikle bruk av digitale hjelpemidler, analyse av ulike resultater og å implementere programmering i tråd med fagfornyelsen. Matematikklærerne har også gjennom året jobbet med å øke bruken av konkretiseringsmateriell med et mål om å gjøre matematikken mer praktisk og variert. Vi benytter de digtale ressursene i Microsoft Excel, Kikora, GeoGebra og CAS i matematikkundervisningen.
Skolens undringer: Hvordan utnyttes disse ekstra lærerressursene, og bidrar det til økt læring? Hvordan samarbeider lærerne? Noen lærere deler klassen i mindre grupper (ikke faste grupper og ikke etter nivå), og andre velger å være sammen i full klasse. Hvilke organiseringsformer gir elevene best oppfølging og læringsutbytte? Er undervisningen i faget kreativ, problemløsende og utforskende i tråd med læreplanen? Hvordan ivaretas elever med tilretteleggingsbehov i klasserommet av de to lærerne?
Norsk
Skolen har også lærerspesialistfunksjone i norsk. Lærerspesialisten har blant annet ansvar for kompetanseutvikling, utvikle bruk av digitale hjelpemidler, analyse av ulike resultater og å implementere en helthetlig undervisningsløp fra 8. til 10. trinn. Skolen fokuserer på en grundig analyse av resultater på nasjonale prøver i lesing, og har lesekurs for alle elever som skårer under kritisk grense på i ferdigheten lesing. Skolen gjør forsøk med alternative vurderingsmetoder og har fokus på tett oppfølging av skriveprosessen. Alle elever på skolen med lese- og skrivevansker og språkvansker skal få god kursing i bruk av alle tillatte hjelpemidler.
Skolens undringer: Er skolens tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker god nok? Er skolens vurderingspraksis i faget varierte og læringsfremmede? Blir lese- og skriveutviklingen til eleven støttet og fulgt opp godt nok i tråd med forskning og ny læreplan?
Eramus+ Creating Ecofriendly Citizens
Rakkestad ungdomsskole deltar i et internasjonalt Erasmusprosjekt der målet er at skolen skal legge til rette for at elevene kan utvikle seg til miljøvennlige borgere. Skolen har prosjektledereansvaret og samarbeider med skoler i Portugal, Spania, Tyskland, Italia og Tyrkia. Prosjektet er finansiert av EU. Målet med prosjektetarbeidet er at skal elevene utvikle miljøbevissthet, og elevutveksling mellom landene står sentralt. Målet i prosjektet sammenfaller med den nye læreplanen der «bærekraftlig utvikling» er et tverrfaglig tema som skal gjennomsyre arbeidet i alle fag.
Skolens undringer: Hvordan jobbes det med bærekraftig utvikling i de ulike fagene?
Inkluderende læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning
Vi tar svært få elever ut av klassen for å gi spesialundervisning. Vi ønsker at spesialundervisning skal gis innenfor fellesskapet i klasserommet. Dette er i tråd med Stortingsmelding 6 «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnhage, skole og SFO» og overordnet del av den nye læreplanen.
Skolens undringer: Hvordan ivaretas elever med spesialundervisning i klassen? Hvordan er lærernes holdninger til denne elevgruppen? Hvilke forskjeller finnes mellom fag og klasser, og hvordan samarbeidere lærerne om denne elevgruppen? Hvordan måler/vurderer lærerne bevis for læring for spesialundervisningselever? Elevenes stemme er viktig, og vi lurer på hvordan elevene opplever å få tilrettelagt undervisning i klassefellesskapet. Det ville vært interessant å sammenlikne vår praksis med skoler som har mer tradisjonelle spesialundervisningsgrupper.
Vi har en alternativ læringsarena som er 30 år gammel og heter «Prosjektskolen». «Prosjektskolen» er tilrettelagt for elever som lærer best gjennom praktisk arbeid og trenger tett voksenkontakt.
Skolens undringer: Hvordan ivaretas elevenes faglige og sosiale læring? Hvordan er sammenhengen mellom elevens indivduelle opplæringsplan og undervisning på «Prosjektskolen»? Hvordan opplever elevene tilhørigheten til den ordinære klassen sin? Forbereder tilbudet elevene godt nok på det de vil møte på VGS, eller gjør et sterkt tilrettelagt undervisningstilbud overgangen til VGS vanskeligere?
På tross av at elevene på elevundersøkelsen gir tilbakemelding om høy trivsel på skolen, er det elever som synes det er vanskelig å være på skolen. Rakkestad kommune har derfor laget en ny handlingsplan for «bekymringsfullt skolefravær», og er midt i et forsøk der sosiallærer inneværende og kommende skoleår kun jobber med bekymringsfullt skolefravær. Planen for arbeidet med «bekymringsfullt skolefravær» inneholder et kartleggingsverktøy som både eleven, læreren og foresatte fyller ut. Tiltakene som settes inn styres av kartleggingen og ikke minst skal tiltakene utarbeides i samarbeid med elevene. Mange skoler rapporterer om at det er flere elever som vegrer seg for å komme på skolen. Vi har ikke sett forskning fra Østfold på dette feltet.
Skolens undringer: Er antallet økende? Er det store forskjeller mellom skolene. Og hva kan i så fall dette skyldes? I Rakkestad jobber hele kommunen etter en BTI-modell for bedre tverrfaglig innsats. Hvordan fungerer samarbeid mellom skolene og andre instanser i kommunen? Hvordan opplever foresatte og elevene det tilbudet og den oppfølgingen skolen/kommunen gir til de som sliter med å møte på skolen?
I den nye læreplanen er «livsmestring» ett tverrfaglig tema som skal trekkes inn i arbeidet med alle fag.
Skolens undringer: Hvordan jobbes det med «livsmestring» i fagene? Har lærerne den kompetansen de trenger for å ivareta dette kravet? Hvilke andre instanser bør være samarbeidspartnere i arbeidet med livsmestring for elevene? Hvordan kan skolen være med på utvikle «robuste elever»?
Entreprenørskap
Rakkestad ble kåret til årets «Entreprenørskapskommune» i 2018. Skolen har entreprenørskap som en fast del av faget utdanningsvalg. Elevene oppretter elevbedrifter på 9. trinn, og skolen har et fast samarbeid med næringsrådet i kommunen, en rekke lokale bedrifter og organisasjonen Ungt Entreprenørskap.
Skolens undringer: Vi lurer på hvordan målene i den generelle delen og fagplanen for utdanningsvalg dekkes gjennom vårt arbeid med entreprenørskap? Hvordan kan entreprenøriell metodikk hjelpe skolen med å nå målene i den generelle delen og fagplanene? Hva er elevenes holdninger til faget og elevenes opplevelse av medvirkning i faget utdanningsvalg og entreprenørskap?
Teamsamarbeid
Skolen er tydelig teamorganisert. Teamlederne på hvert trinn samarbeider systematisk med hverandre og skolens ledelse. Teamlederne i Rakkestadskolen er med i et lederutviklingsprogram i samarbeid med KS-konsulent. Vi vil at teamene skal bestå av lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, og sammen utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet og utvikle faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger for å videreutvikle skolen. Dette må prioriteres i en hektisk hverdag og gjøres med utgangspunkt i både forskning, lærernes erfaringer og grunnopplæringens planer og verdigrunnlag.
Skolens undringer: Er samarbeidet på teamet det man kan kalle et profesjonelt læringsfelleskap? Brukes tiden på pedagogikk/læring eller drift/organisering? Hvordan kan teamene jobbe sammen for å i felleskap utvikle best mulig undervisningspraksis? Hvordan opplever lærerne et tett faglig samarbeid i et profesjonsfellesskap? Gir et slikt samarbeid mer læring for elevene?
IKT
Skolen har en til en pc-dekning i alle klasser. OneNote blir brukt som «kladdebok» i de fleste fag, og vi benytter læringsplattformen Skooler. I enkelte fag er finner også elevene lærestoffet sitt i Onenote.
Skolens undringer: Vi kunne tenkt oss å forske på forskjeller i bruk av IKT og effekten av bruken? Vi ønsker å vite mer om ulike holdninger og ferdigheter hos elever og lærere, og hvordan dette eventuelt påvirker læringsutbyttet. Finner vi forskjeller i bruk mellom lærere med ulik alder, kjønn og utdanningsbakgrunn? Hvilken sammenheng finnes mellom lærernes holdninger og ferdigheter og elevenes holdninger og læringsutbytte? Har elevene gode nok grunnleggende ferdigheter i IKT, og hvordan jobber skolen med å utvikle disse ferdighetene?
Rakkestad kommune har ansatt en lærer i en funksjon som «programmeringsveileder». Målet er at denne læreren skal samordne arbeidet med å implementere programmering i tråd med kravene i fagfornyelsen. Prosjektlederen skal sammen med lærerne på kommunens fire skoler, finne hensiktsmessige hjelpemidler, programmeringsspråk og undervisningsopplegg for å ivareta kravene i fagplanene. Dette skal sammenfattes til en helhetlig plan for bruk av programmering i undervisningen fra 1.-10. I forventningene til funksjonen ligger det også at lærerne i Rakkestadskolen skal kurses i programmering slik at de vil kunne gjennomføre undervisning i tråd med planen uten støtte fra «programmeringsveilederen» når prosjektet er avsluttet.
Skolens undringer: Hvilken forutsetning har lærerne for å undervise i programmering, og hvilken kompetanse trenger de?