Internasjonal forskning fra vestlige land anslår at ca. 7,6 prosent av befolkningen har DLD, som tilsvarer ca. 1 av 14 personer, eller ca. to elever i hver klasse. I USA har DLD 50 ganger høyere forekomst enn hørselshemming og fem ganger høyere forekomst enn autisme. Vi har ikke tilsvarende data fra Norge, men det er grunn til å anta at forekomsten kan være lik i Norge. Til tross for en høy forekomst, blir mange barn med DLD ikke fanget opp tidlig nok – eller ikke i det hele tatt. Konsekvensene av manglende identifisering av DLD kan bli store, både for skolegang, psykisk helse, livskvalitet og muligheten til å delta i utdanning og arbeidsliv senere i livet.
Nettverkets formål
En av hovedårsakene til manglende identifisering av DLD er at DLD har vært en lite kjent tilstand som få har snakket om, i motsetning til for eksempel autisme og ADHD. Derfor er formålet til nettverket å jobbe målrettet for å øke bevissthet og kunnskap om DLD, og tilby støtte og ressurser til alle som er opptatt av DLD.
Det norske DLD-nettverket
Det norske DLD-nettverket er opprettet og ledes av forskere Tamara Kalandadze og Elisabeth Øverland. Disse to leder også nettverkets styringskomite. Andre medlemmer i styringskomiteen er Marianne Klem og Sissel Ingvaldsen (Statped), Rita Lie (Dysleksi Norge), Dan Sperre-Wollstad (livserfaring med DLD) og Guro Bergseth (forelder).
Nettverket møtes jevnlig via Zoom.
Ønsker du å bli medlem i nettverket?
Som medlem av nettverket vil du få tilgang til løpende informasjon om blant annet forskning på DLD, eksempler fra praksis og aktiviteter i nettverket. Alle som er interessert i og ønsker å lære mer om DLD, kan bli medlemmer i nettverket.
Dersom du er interessert i å bli en del av nettverket, kan du kontakte Tamara Kalandadze.