pARTiciPED

• Engelsrud, Gunn Helene; Borgen, Jorunn Spord; Fredriksen, Ingrid-Camilla Myhre & Nesse, Caroline Wahlström (2026). Å samarbeide gjennom kroppen: studenter i dansekunst møter studenter i lærerutdanning i et prosjekt i Den kulturelle skolesekken. I Borgen, Jorunn Spord; Randers-Pehrson, Anniken & Rimstad, Åsta (Red.), De praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215072593. s. 195–220. doi: 10.18261/9788215072593-26-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kapittelet undersøkes en samarbeidsprosess mellom studenter fra dansekunst og studenter fra lærerutdanning i et prosjekt innenfor Den kulturelle skolesekken (DKS). Utfordringene med samarbeidet mellom kunstnere og lærere innenfor DKS-prosjekter er veldokumentert, gjennom de 20 årene ordningen har esksistert. Det er dermed behov for nytenkning, og i bokkapittelet analyseres et prosjekt der studentgruppene har fått i oppgave å samarbeide om et opplegg for DKS som bygger på metoden KROM (kropp i rom). Samarbeidet munner ut i en danseforestilling som vises for elever på lærerstudentenes praksisskole og som inkluderer et pedagogisk for- og etterarbeid. Problemstillingen er: Hva karakteriserer samarbeidet mellom dansestudenter og lærerstudenter i gjennomføringen av et DKS-prosjekt? Materialet består av film som omhandler forarbeidet, gjennomføringen og etterarbeidet med forestillingen. Forfatterne gjennomfører en fenomenologisk inspirert analyse av filmene med tilhørende transkripsjoner. De får fram hvordan studentene spiller ut sine fag- og profesjonsspesifikke kompetanser og setter sitt tydelige preg i samarbeidet. Kapittelet bidrar med kunnskap om studentgruppenes samarbeid og viser hvordan tiden og rommet skapes gjennom aktualisering av KROM-metoden. I kapittelet vises en ny innfallsvinkel til å forstå faglige/profesjonelle samarbeid om DKS i skolen.

• Karlsen, Joakim; Husebye, Michelle & Karlsen, Kristine Høeg (2024). Researching X-professional Collaborations through Co-design and Co-creation: Mapping An Emerging Field. I Stigberg, Susanne Koch; Karlsen, Joakim & Müller, Nicholas H. (Red.), The Seventeenth International Conference on Advances in Computer-Human Interactions. International Academy, Research and Industry Association (IARIA). ISSN 9781685581633. s. 41–48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article reviews and maps the literature on how co-creation and co-design have been used in relation to research on interprofessional collaborations in education and in practice. Through a review of the 105 research articles, we find that both co-creation and co-design have mattered more recently, both as methodological approaches and to describe aspects of interprofessional collaboration. Researchers attuned to working directly with practitioners to solve pressing societal issues increasingly use co-design and co-creation for this purpose.

• Skregelid, Lisbet & Illeris, Helene (2024). «Hadde lite forventninger, ble positivt overrasket»: Lærerstudenters erfaringer med Den kulturelle skolesekken i en kunstmuseumskontekst. Journal for Research in Arts and Sports Education. 8(2), s. 41–59. doi: 10.23865/jased.v8.6223. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen undersøkes hva som karakteriserer lærerstudenters erfaringer fra en utstilling ved et kunstmuseum. Utstillingsbesøket var en del av studentenes grunnskolelærerutdannelse og hadde sitt utspring i en workshop i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS), som er et offentlig initiativ i Norge som skal sikre at alle elever får oppleve kunst og kultur. Bakteppet for artikkelen er den spenningsfylte relasjonen mellom skole- og kultursektoren i DKS og det faktum at lærere ikke har noen særlige utdanningsbaserte forutsetninger for å kunne håndtere sin del av samarbeidet med DKS. Den kunstdidaktiske tilnærmingen i utstillingen la vekt på aktiv deltakelse og samhandling. I artikkelen vises det til at studentene setter stor pris på besøket og ikke minst på den åpenhet og uforutsigbarhet som karakteriserer den kunstdidaktiske tilnærmingen i opplegget. Flere av studentene ser mulighetene i å videreføre samme type frihet i sin undervisning for elever. Artikkelen gir grunnlag for å argumentere for viktigheten av lærerstudenters førstehåndserfaring med kunst både for å kunne ivareta sin rolle i samarbeidet mellom skole og DKS og for å kunne realisere kunstbaserte undervisningsformer. Videre gir den grunnlag for å argumentere for undervisning som legger likhet til grunn og som fremmer frihet både i og utenfor DKS og kunstmuseums rammen.

• Hoffmann, Flavia Devonas (2024). Learning to navigate in the unknown: attuning to affordances in artist visits in schools. Pedagogy, Culture & Society. ISSN 1468-1366. s. 1–18. doi: 10.1080/14681366.2024.2338810. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artist visits have become a common means of delivering arts education in schools; however, teacher education insufficiently prepares student teachers to use the benefits of art projects for teaching and learning. In this conceptual paper, I contribute to an understanding of what capacities are necessary for future teachers to engage in artist visits. I shed light on the fundamental capacity to recognize the affordances that arise in the sociomaterial environment produced through artist visits. By elucidating how affordances are perceived, I illustrate how teacher education can design educational encounters that enable student teachers to attune and attend to affordances through embodied experiences with the ‘unknown’. This approach involves a shift from generic knowledge and skills to ways of being, a shift that is valuable not only for teacher – artist collaborations but also for interprofessional collaboration and professional practice in general.

• Willbergh, Ilmi (2024). Lærerstudenters kunstforståelse – utfordringer for videreutvikling av Den kulturelle skolesekken. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 10(2), s. 46–59. doi: 10.23865/ntpk.v10.6245. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjort lite forskning på lærerutdanningenes betydning for Den kulturelle skolesekken. DKS er en ordning som skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. På bakgrunn av dette undersøker denne artikkelen: Hvilke forståelser av kunst i skolen aktualiseres av lærerstudenter, og hvilke utfordringer kan dette medføre for videreutvikling av Den kulturelle skolesekken? Forskningsspørsmålet belyses gjennom kvalitativ analyse av empiri fra en fokusgruppeundersøkelse blant lærerstudenter innenfor rammen av en eksplorativ casestudie ved en lærerutdanningsinstitusjon i Norge. Lærerstudentenes kunstforståelse aktualiserer individualiserte posisjoner, med trekk av både det danningsorienterte følelsesmessige og en personalisert kundeposisjon. Kunnskaps-, samfunns- og verdensorienterte kunstforståelser er lite til stede. Dette utfordrer videreutvikling av Den kulturelle skolesekken gjennom at det vil kunne medføre et sterkere krav om relevans for, og tilpasning til, elevene fra ulike interessentgrupper i skolesystemet, som igjen vil øke presset på samarbeidet mellom de kulturelle aktørene i ordningen og skolen. Disse utfordringene kan forstås i lys av resultatstyringa av skolen, som fører til stadig økte krav fra interessentgruppene i skolesystemet. Mulige løsninger på utfordringene kan være å integrere undervisningen i estetiske læringsprosesser bedre i lærerutdanningene, gjennom en tydeligere teori- og forskningsbasert undervisning i de kunnskaps-, samfunns- og verdensorienterte forståelsene av kunstens betydning for elever.

Se alle arbeider i NVA

• Karlsen, Joakim; Karlsen, Kristine Høeg & Husebye, Michelle (2024). Researching X-professional Collaborations through Co-design and Co-creation. International Conferences on Advances in Computer-Human Interactions ACHI. s. 41–48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article reviews and maps the literature on how co-creation and co-design have been used in relation to research on interprofessional collaborations in education and in practice. Through a review of the 105 research articles, we find that both co-creation and co-design have mattered more recently, both as methodological approaches and to describe aspects of interprofessional collaboration. Researchers attuned to working directly with practitioners to solve pressing societal issues increasingly use co-design and co-creation for this purpose.

• Løken, Marianne; Wilhelmsen, Fredrik Andre & Tresselt, Erik Castberg (2024). Kunnskaping og aktiv samhandling i museene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegget formidler erfaringer fra Østfoldmuseenes deltakelse i pARTiciPED, med vekt på: 1) aktiv samhandling med eksterne aktører om hvordan gjøre fortiden relevant, 2) kunnskap om seriøse spill og gamification – og nytten av slike virkemidler i museenes formidlings- og utstillingsarbeid, 3) erfaringer av relevans for museets arbeid med citizen science/folkeforskning som tilnærming, og 4) bevissthet om betydningen av involvering og medvirkning i ulike deler av museale utviklingsprosjekter.

• Karlsen, Joakim (2024). Researching X-professional Collaborations through Co-design and Co-creation. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnstad, Gunhild Brænne & Karlsen, Kristine Høeg (2024). From motion to pedagogy – Dance as a catalyst for empowering future teachers in cross-sector collaborations . Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnstad, Gunhild Brænne & Karlsen, Kristine Høeg (2024). We had different understandings of time - codesign and negotiation of an artful encounter for children in schools. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA