KRONIKK: Presidentvalget i 2022 har forbindelseslinjer til 2002 og bærer med seg kunnskap som den gjenvalgte presidenten bør ta hensyn til.
KRONIKK: 20. april er klimakset i årets franske presidentvalg. De to kandidatene som ble igjen etter første valgomgang 10. april, Marine Le Pen og Emmanuel Macron, møtes i duell på fransk TV kl. 21.00.
KRONIKK: Ved første omgang av presidentvalget i Frankrike 10. april, fortsatte franske velgere der de slapp ved forrige presidentvalg i 2017.
KRONIKK: Le Pen-klanen har mistet en av sine egne til utfordreren Éric Zemmour. Hva betyr det for det politiske landskapet på ytre høyre i Frankrike?
KRONIKK: Mange frykter at valgdeltakelsen i årets franske presidentvalg kan bli den laveste i den femte republikks historie, eller i alle fall siden 2002, da høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen kom til andre valgomgang. Hvorfor lar så mange velgere være å stemme? Hvem er hjemmesitterne? Og hvilken innflytelse vil valgdeltakelsen ha på utfallet av årets valg?
KRONIKK: Russlands invasjon av Ukraina har pågått i en måned. Krigen overskygger alle andre temaer under presidentvalgkampen i Frankrike og den setter også sitt preg på debatten om fransk suverenitet.
KRONIKK: I tiden frem mot det franske presidentvalget i april, er det mange regler presidentkandidatene må følge. Disse reglene omfatter alt fra antall signaturer man må ha fra andre folkevalgte for å kunne stille til valg (såkalte parrainages) og hvor mange penger det er lov å bruke på selve valgkampen. I tillegg telles hvert minutt kandidatene har av taletid i franske medier – tilsynelatende for å sikre mest mulig égalité mellom dem. Men fungerer det i praksis?
KRONIKK: Russlands invasjon av Ukraina endret dynamikken i det franske presidentvalget og påvirker EU-formannskapet, som Frankrike har frem til juli. Fransk og europeisk politikk er dermed nødvendigvis sammenvevd når en fullskala krig herjer i Europa.
KRONIKK: Kort tid før fristen går ut 7. mars kunngjorde endelig Emmanuel Macron at han stiller opp som kandidat for å forbli president i Frankrike i fem år til. En stabil ledelse i meningsmålinger tyder på at han trolig vil gjenvelges. Erfaringen viser derimot at det er vanskelig for sittende franske presidenter å sikre seg en mandatperiode til. Årets presidentvalg kan likevel bli et unntak.
KRONIKK: Flere valg vil prege Frankrikes politiske agenda i år. Det viktigste er presidentvalget, som går over to omganger 10. og 24. april. To spørsmål er aktuelle: Det ene er i hvilken grad valget vil kunne påvirkes av Covid. Det andre er hvordan velgerne vil oppføre seg. Kommer de til å kaste ut kandidater fra etablerte partier, slik de gjorde i 2017, eller vil noen av de tradisjonelt store partiene gjør et comeback?
KRONIKK: Venstresiden i Frankrike tviler på seg selv før presidentvalgets første omgang 10. april. Syv kandidater slåss om en fjerdedel av velgermassen. Bare én når 10% i meningsmålingene.
KRONIKK: Den franske presidentkandidaten Valérie Pécresse tar i bruk kontroversielle metoder, og blir kritisert både av politiske motstandere og partifeller.
KRONIKK: Kan Eric Zemmour bli kandidaten som står igjen for ytre høyre etter presidentvalgets første omgang i Frankrike 10. april? Kan han slå den sittende presidenten Macron ved andre omgang 24. april? Kan han bli Frankrikes neste president frem til 2027? Svaret på dette er sannsynligvis nei. Men han vil prege fransk politikk i lang tid fremover.
KRONIKK: 30. november kunngjorde Eric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte å prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig å skjønne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forstås på to nivåer. Det ene er personlig. Det andre er politisk.