HSINT10107 Fordypning i sykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige emner og intensivsykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2007–Vår 2008)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk i videreutdanning i intensivsykepleie.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

 

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår).

Innhold

Fordypning i

sykepleiefaglige- og samfunnsvitenskapelige emner:

• Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom.
• Kompetanse og fagutvikling.
• Etikk.
• Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø.

 

intensivsykepleie, fag og yrkesutøvelse:

• Intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Infeksjonsforebyggelse / mikrobiologi
• Generelle problemer og behov hos akutt og kritisk syke pasienter
• Intensivsykepleierens problemløsende aspekt

 

Kunnskaper i HSINT10107 danner grunnlaget for forståelse og innsikt i HSINT10207og HSINT10307, samt grunnlag for kliniske emner (HSINTKL107 og HSINTKL207).

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes er problembaserte læringsprinsipper og mappevurderingsordning. I det teoretiske emnet og som grunnlag i PBL-arbeidet tas det utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes praksis.

 

Temaene vil i økende grad vektlegges i de kliniske emnene. Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

 

Studenten leverer fem arbeider til formativ vurdering som tar utgangspunkt i tematikken under %DInnhold/ oppbygging%D.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Fordypning i

sykepleiefaglige- og samfunnsvitenskapelige emner:

·        Én PBL oppgave

·        Refleksjonsnotat om egen læring i forhold til emnets innhold.

·        Deltakelse på seminar

·        Individuelt refleksjonsnotat i etikk og jus på max 1000 ord

 

intensivsykepleie, fag og yrkesutøvelse:

·        Test i avansert hjerte lungeredning (AHLR)

·        Test i Medisinsk teknisk utstyr (MTU)

·        Seminar innen infeksjonsforebyggelse

·        Test i EKG tolkning

·        Deltakelse i PBL-gruppen

Eksamen

Mappevurdering. Mappen består av følgende:

 

·        Semesteroppgave med tema hentet fra enten etikk, vitenskapssyn eller kunnskapssyn.

·        En praksisoppgave med et omfang på 2000 ord (+/- 10 %)

·        Et PBL-arbeid med et omfang på 2000 ord (+/- 10%)

·        Et arbeid på 2000 ord (+ /- 10 %), som er relatert til et gjennomgående case.

 

Mappens bidrag teller likt ved karakterfastsetting. Det gis én enhetlig karakter. Karakterregel A - F.

Dersom studenten ikke består eksamen, må hele mappen leveres på nytt.

Litteratur

Obligatorisk litteratur:

Ohnstad, B. (2003). Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse-og sosialsektoren. Oslo: Gyldendal Akademisk. 252 sider

Reuyter, K.W., Solbakk, J.H., Førde, R. ( 2007). Medisinsk etikk: en problembasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. 283 sider

Slettebø, Å. og Nortvedt, P.(2006). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. 220 sider

Thornquist, E. (2003).Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. 244 sider

Gulbrandsen, T. og Stubberud, S. (2006). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kapittel 1-13, 15-22,  351 sider

Giæver, P. ( 2002). Lungesykdommer Oslo: Universitetseforlaget. 285 sider

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk. 288 sider

Persson, S. ( 2003). Kardiologi- hjärtesjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur. 247 sider

Stokland, O.( 2005). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel 1, 3, 4 og 5. 261 sider

Antall sider totalt: 1715

Anbefalt litteratur: Sykepleiefaglige og samfunnsvitenskaplige emner

Befring,AK.( 2004). Pasientens rett til informasjon. Tidskrift for Den norske lægeforening, 124( 1) 79-80.

Befring,AK.( 2004). Informasjon til pårørende. Tidsskrift Den norske lægeforening, 124 (7) 972.

Befring,AK.( 2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom.Tidsskrift for Den norske lægeforening. 124 (5) 667- 668.

Benner, P. og Wrubel, J.(2001). Omsorgens betydning i sykepleje. København: Munksgaard. Kap 1-6.

Cavanagh, S.J. (1999).  Orems sykepleiemodell i praksis. Red. Thorbjørnsen, KM. Oslo: Universitetsforlaget.

Falk, B. (1999). Å være der du er - samtale med kriserammede. Bergen: Fagbokforlaget.

Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1995).Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Henriksen, J-O. og Vetlesen, A.J. (2006). Nærhet og distanse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Håkonsen, K.M. (1999).  Mestring og relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.

Jacobsen, R. (1999). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Johannessen, A. og Tufte, P.A. (2006).  Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metoder. Oslo: Abstrakt forlag.

Killingmo, B. (1999). 'Den åpnende samtalen.' Tidsskrift for den norske legeforening; no. 1, 119, s.56-59.

Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Kirkevold, M.( 1996). Vitenskap for praksis.  Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Lian,OS. ( 2003). Når helse blir en vane. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS

Lingås, L.G. (2002). Etikk og verdivalg i helse - og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Lov av 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonell-loven) med forskrifter. Cappelens Akademiske forlag. Oslo.

Lov av 2.juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) med forskrifter. Cappelens Akademiske forlag. Oslo.

Lov av 2.juli 1999 nr.61 om spesialisthelsetjenesten m.m. med forskrifter. Cappelens Akademiske forlag. Oslo.

Lystad, A.(2004). Håndbok i Konflikthåndtering med eksempler fra helsevesenet. Oslo: Akribe.

Magelsen, R.(2002). Kultursensitivitet. Oslo:  Akribe forlag.

Mansen, M. og Larsen, B.H. (1999).  Sygepleievidenskap - teori og metode. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.

Martinsen, K.( 1996). Fenomenologi og omsorg. Tano.

Martinsen, K. ( 2004). Samtalen og evidensen. Oslo:  Akribe forlag.

Moen, A, Hellesø, R, Quivey, M, og Berge, A. ( 2002). Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe forlag.

Molven,O;Holmboe,J &Cordt-Hansen,K. ( 2006). Vilkårene ved advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 126( 6) 800-801

Molven,O;Holmboe,J &Cordt-Hansen,K. ( 2006). Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven.

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 126 ( 5) 643-644.

Nortvedt,P;Kvarstein,G. & Jønland,I. ( 2005). Sedation of patients in intensive care medicine and nursing; ethical issues. Nursing Ethics, 12 (5) 522- 536.

Nordtvedt, P. og Mengshoel, A.M. ( 2001). Etiske refleksjoner- en viktig del av det kliniske skjønn. Fysioterapeuten, nr. 4.

Norsk Sykepleierforbund/ICNs etiske regler. (2001).  Yrkesetiske retningslinjer.

Næss,M.( 2000). 'R- i all hemmelighet'.Tidsskriftet Sykepleie,8,58-61.

Reitan, A.M. og Schjølberg, T.K. ( 2004). Kreftsykepleie. Oslo:  Akribe forlag.

Sætersdal, B. og Heggen, K.( 2002). I den beste hensikt.  Oslo: Akribe forlag.

Syse, H. (2005). Veier til et godt liv: Filosofiske tanker om hverdagslivets etikk. Oslo: Aschehoug.

Tranøy, K.E. (2005). Medisinsk etikk i vår tid. Bergen: Fagbokforlaget.

Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien.Oslo: Universitetsforlaget.

Vetlesen, J og Nordtvedt, P.(1996).  Følelser og moral. Oslo: Ad Notam.

Aadland, E.(1998). Etikk for helse og sosialarbeidarar. Det norske samlaget.

Anbefalt litteratur: Intensivsykepleie, fag og yrkesutøvelse:

Amerine, E. og Keirsey, M. Managin acute diarrhea Nursing 2006 vol.36. No. 9

Andersen, B.M. (2003). Håndbok i hygiene og smittevern. Klinikk for forebyggende medisin. Ullevål sykehus.

Andersen, B.M.(2005). Bakterier og sykdom:epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk

Baird, V. and Hawley, R. (2000). 'Methicillin- resistant staphylococcus aureus (MRSA): is there a need to change clinical practice?'Intensive and Critical Care Nursing, 16, 357 - 366.

Ball,C. (2005). Medical devices and their role in the incidence of ventilator- associated pneumonia- challenging some sacred cows. Intensive and critical Care Nursing,21, 131- 134.

Barnard, A. and Sandelowski, M. (2001). 'Technology and human nursing care: (ir) reconcilable or invented difference?' Journal of Advanced Nursing, 34, 367-375.

Barlett, J. (2006). Narrativ Review: the new Epidemic of Clostridium difficile-associated Enteric Disease. Anals of internal Medicine Vol.145. no.10.

Beeby, J. (2000).  'Intensive care nurses'experiences of caring. Part 1: Consideration of the concept of caring.' Intensive and Critical Care Nursing, 16, 76-83.

Berge, J. og Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1. Medinova. Rikshospitalet. Kap. 3. Pasientsug. Kap. 5. Gassmonitorering.

Bunch, E.H. (2001).'Etiske dilemmaer i en høyteknologisk avdeling.' Vård i Norden, vol.21, nr. 3, 4-8.

Chang, S. (2001).'The conceptual structure of  physical touch in caring.' Journal of Advanced Nursing, 33, 820- 827.

Den norske lægeforening .(2006).Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Stavanger: Lærdal AS

Farell, M. 'The challenge of breaking bad news'. Intensive and Critical Care Nursing, 1999; 15, 101- 110.

Giftinformasjonssentralen, Sosial og helsedirektoratet.(2004). Akutte forgiftninger.

Gulbrandsen, T. og Stubberud, S.(2006). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag.

Halldin, M. og Lindal, S.(2005).  Anestesi. Stockholm: Liber.

Happ, M. B. (2000).'Preventing treatment interfrence: The nurse's role in maintaining technologic devices'.Heart and Lung, 2000; vol. 29, no.1, 60-68.

Hazinki, M. (1999).Manual of pediatric critical care. St.Louis: Mosby.

Hewitt, J. ( 2002). 'A critical review of the arguments debating the role of the nurse advocate'.Journal of Advanced Nursing, 37, 439 - 445.

Heir, E. m/fl. (2001). 'Kan desinfeksjonsmidler bidra til bakteriell antibiotikaresistens?' Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 27, 3201 - 6.

Hippe, E. Godtfredsen, J. m/fl.( 2005). Akutte medicinske tilstande. København: FADL'S Forlag.

Hovig, B. og Lystad, A. (2001). Infeksjonssykdommer- epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo:  Gyldendal Akademiske.

Hovind, I. ( 2002).Anestesisykepleie. Oslo:  Akribe forlag.

Høgevold, H.E. m/fl. (2006).Traumemanual: Initial behandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus.Ullevål universitetssykehus.

Hynne, A. (2001). 'Pårørende som deltakar eller tilskodar i terminalomsorgen?' Vård i Norden, vol. 21, nr.59, 4 - 8.

Irwin,R.S: and Rippe, J.M. (2003). Intensive care medicine. Philadelphia:  Lippincott.

Jacobsen, D. og Vennerød, A.M.(1999). Farmakoterapi for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Jensen, T.S., Dahl, J.B. og Arendt-Nielsen, L. (2003). Smerter. København:  FADL's forlag AS.

Kristiansen, B. og Sætren, R. ( 2002). Behandling av kroniske sår. Oslo: Akribe forlag.

Larsson, A. og Rubertsson, S.( 2004). Intensivvård. Stockholm: Liber AB.

Lennquist, S. (2002).Katastrofemedicin. Stockholm: Liber AB.

Lie, I.(2001).'Etter den gyldne timen, står det fortsatt om livet'. Tidsskriftet Sykepleien, nr. 11, 58 - 62.

.Løvlien, M.( 2001). 'Blir kvinners hjerter tatt på alvor'. Vård i Norden, 1 nr.59, vol.2, 15 - 19.

McKinlay, A., Couston, M. and Cowan, S. (2001). 'Nurses' behavioural intentions towards self-poisoning patients: a theory of reasoned action, comarison of attitudes and subjective norms as predictive variables'. Journal of Advanced Nursing, 34, 107- 116.

Moen, A., Hellesø, R., Quivey, M. og Berge, A. (2002) Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe forlag.

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A.(2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere. (1998). 'Rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie'. Nye Fagoscopet, nr.3, 12-13.

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere. (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere.

Oberle, K. and Hughes, D. (2001). 'Doctors' and nurses' perceptions of ethical problems in end-of- life decisions.' Journal of Advanced Nursing, 33, 707 - 715.

Renck, H. (2003). Svikt av vitala funktioner. Torekov: Aniva forlag.

Rolstad, O., Strømme, J. og Mangschau, A. (2001). 'Nye hjertemarkører- klinisk nytte ved tidlig diagnose av akutt hjertesykdom.' Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr.4, 121, 415 - 420.

Scribante, J. (1996).'A guideline for competency of  the critical care nurse'. American Journal of Critical Care, vol.5, nr.3, 217 - 226.

Schroeter, K. (1999). 'Ethical considerations in organ donation for critical care nurses'. Critical Care Nurs, vol. 19, no. 2, 60 - 69.

Sigurd, B. og Sandøe, E. (2002). Klinisk elektrokardiologi.  Publishing Partners Verlags Gmbh. Kapittel 1-6, 8, 9, 10, 11 og 14.

Richardsen, J. (2004). Akutte skader.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Richardsen, J. (2004).Akutt sykdom. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Schøyen, R og Josephsen, J.(2004).Mikrorganismer og sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk.

Tjade, T. (2002). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer.Bergen: Fagbokforlaget.

Tønnessen, V.H. ( 2002). 'Hva kan mesterlære + veiledning bidra med i videreutdanning av intensivsykepleie?' Fagoscopet, nr.2, 25 - 28.

Werner, M. og Strang, P.(2003). Smärta och smärtbehandling. Stockholm: Liber.

Williams, G., Grounds, M. and Rhodes, A (2002). 'Pulmonary artery catheter'. Current Opinion in Critical Care; 8, 251- 256.

Wikstrøm, J. (2006). Akutsjuvård. Lund: Studentlitteratur

Wyller, V.B.( 2005). Det friske og det syke mennesket. Oslo: Akribe forlag

Selvvalgt litteratur under HSINT 10107: 400 sider