HSPSA40512 Vitenskapsteori og metode (Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emner være bestått:

• HSPSA40112 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren og
• HSPSA40212 Mangfold i yrkesfaglig praksis
• HSPSA40312 Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling
• Valgemne i yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- fagfordypning (4. semester)

Undervisningssemester

2. semester (vår) for studenter med forkortet studieløp. 5. semester (høst) for studenter med ordinært studieløp.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten:

• kan redegjøre for vitenskapsteoretiske teorier og metoder i forhold til konkrete faglige problemstillinger
• kan kritisk vurdere ulike vitenskapsteoretiske retninger innen psykososialt arbeid
• kan identifisere behov for kunnskapsdannelse i psykososial yrkespraksis

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan begrunne og redegjøre for valg av teorier og metoder innen psykososialt arbeid til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• kan ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger i psykososialt arbeid
• kan anvende vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske kunnskaper til a strukturere og formulere faglige resonnementer

Innhold

All forskning har sin begrensning, og det er viktig å kunne være kritisk i møtet med nye teorier. Det krever kunnskap om forskjellige vitenskapstradisjoner, hva kunnskap er og hvordan den dannes. Studentene vil få trening i å se sammenhengen mellom ulike vitenskapelige metoder og praksis. Helse- og sosialfag er refleksive fag, der forskeren både er tilskuer og deltager. Dette er utfordrende for praktisk forskning innen helse- og sosialfeltet.

Emnet vil gi innføring i sammenhengen mellom menneskesyn - vitenskapsteori - metodelære gjennom følgende temaer:

• Kunnskap og kunnskapsdannelse
• Forskjellige vitenskapstradisjoner
• Hermeneutikk, fenomenologi og kritisk teori
• Aksjonsforskning - med vekt på handlingsorientert forskningssamarbeid
• Hovedtyper av kvantitative og kvalitative forskningsdesign og metoder
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er organisert med fire til fem ganger á to til tre samlinger pr. semester (til sammen 12 dager). Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper. Tema for veiledningsgruppene vil blant annet være utarbeidelse av eksamensbesvarelse.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter). Denne undervisningsformen vil danne grunnlaget for veiledning mellom undervisningssamlingene. Erfaringer fra praksis vektlegges.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Framlegg i plenum av bok eller artikkel fra pensum. Framlegget godkjennes av faglærer. Ved 'ikke godkjent', kan studenten gjennomføre framlegget én gang til.
• Obligatorisk oppmøte på samlingene. Ved fravær ut over 20% må studenten levere og få godkjent skriftlig oppgave som synliggjør kompetanse på de områder som ikke er dekket ved oppmøte. Fravær ut over 30% kan ikke tas igjen ved skriftlig dokumentasjon og blir ikke godkjent.

Eksamen

Eksamen består av en prosjektbekrivelse på 2500 (+ /- 10%) ord. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde innledning, problemstilling og angivelse av teori og begrunnelse for metodevalg. Besvarelser utenfor oppgitt lengde vurderes til 'ikke bestått'.

Vurderingen vil være bestått/ikke bestått.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 07.12.12

Ahlsen, B., Mengshoel, A.M., Solbrække, K.N (2012) “Troubled bodies – troubled men: a narrative analysis of men’s stories of chronic pain”. Disability and Rehabilitation, 34(21): p. 1765–1773. 8 sider

Del Busso, L., (2007) Embodying Feminist Politics in the Research interview: Material Bodies and Reflexivity. I: Feminism & Psychology 2007, 17:309.

Fangen, K. (2004) Deltagende observasjon. Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 4, 6 og 7. 67 sider

Højholt, C. (2001): "De professionelles orienteringsprocesser" i Samarbejde om børns udvikling, København: Gyldendal, p.207-236. 30 sider

Johannessen, A., Tufte, P.A. og Christoffersen L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo Abstrakt Forlag. Kap 20-25: 277-357. 80 sider

Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Gyldendal Norsk Forlag. s :21-223.

Leskelä-Kärki, M.,(2008) Narrating life stories in between the fictional and the autobiographical. Qualitative Research July 2008 8: 325-332. 7 sider

Malterud, K. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. Oslo : Universitetsforlag. 238 sider

Malterud, K. (2012) Fokusgruppe som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo : Universitetsforlag. Kap: 2,3,5,9,10,14,21,22. 37sider

Mattingly C. (2010) Narratives matters I: The Paradox of Hope. Journeys through a Clinical Borderland Berkeley: University of California Press, 2010. Side: 37-77. 30 sider

Mattingly, Flemming og Gilette (1997) Narrative, Explorations in the Tacit Dimension: Bringing the Language to Clinical Practice. Nordisk Utkast, nr. 1 1997. 13 sider.

Mørck, L.M. & Nissen, M. (2001). Vilde forskningsprocesser. Kritik, metoder og læring i socialt arbejde. Nordiske Udkast 29: 1, 33-60. 27 sider

Mørch, L., L., og Nissen, M., (2005) Praksisforskning. Deltagende kritikk mellem mikrofonholderi og akademisk bedreviden. I: I: Jensen, T.B. & Christensen, G. (red.) Psykologiske og pædagogiske metoder. Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder i praksis. København: Roskilde Universitetsforlag, 123-153 30 sider

Skærbæk, E. (2012) Ansvar, anonymitet och kunnskapsanspråk I: Hildur Kalman & Veronica Løvgren (red) Etiske dillemman. Forskningsdeltagende, samtycke och utsatthet. Gleerups Utbilding AB. Malmø. 14 sider

Stanley., L. og B. Temple (2008) Narrative methodologies: subjects, silences, re-readings and analyses Qualitative Research July 2008 8: 275-281, doi:10.1177/1468794106093622 . 6 sider

Tamboukou, M., (2008) Re-imagining the narratable subject Qualitative Research July 2008 8: 283-292. 9 Sider

Forslag til pensum utgjør til sammen ca. 800 sider. Studentene velger selv 200 sider som skal godkjennes av faglærer innen en oppgitt frist i semesteret.

Anbefalt litteratur:

Bjørk, T., I. og Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Akribe forlag.

Brinkmann, S., (2012) Qualitative Inquiry in Everyday Life. Working with Everyday Life Materials. SAGE Publications Ltd.

Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Gyldendal Norsk Forlag. s: 226-339.

Riessman, Catherine Kohler (2007) Narrative Methods for the Human Sciences SAGE Publications

Widerberg, K (2001) Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt Universitetsforlaget. Oslo.