HSFMA40414 Vitenskapsteori og metode (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i

• Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng), t.o.m. kull 2017
  
  
• Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (120 studiepoeng) - t.o.m. kull 2016
  
  
• Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng) - kull 2017

Absolutte forkunnskaper

Følgende emne må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet Vitenskapsteori og metode:

For studenter ved Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis: "Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren" (15 stp) - HSPSA40112/HSPSA40114/HSPSA40117 eller tilsvarende.

For studenter ved Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren:
"Tverrfaglig samarbeid 1 - kunnskapsgrunnlaget" (15 stp) - HSTFS40112

For studenter ved Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester:
"Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget" (15 stp) - HSSHV40117

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

• har omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• har inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter

• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• kan begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• kan utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• kan ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse

• kan designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• kan vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger

Innhold

Emnet vil gi studentene en innføring i:

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet. Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium. Enkelte undervisningsdager vil være masterspesifikke.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats fra studenten, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Individuelt, skriftlig førsteutkast til prosjektbeskrivelse
  Studenten skal levere utkast til prosjektbeskrivelse på 750 ord (+/- 10 %). Utkastet skal godkjennes av faglærer. Ved vurderingen ikke godkjent kan utkastet omarbeides inntil to ganger.
• Opponent for medstudent
  Studenten må være opponent på et utkast til en medstudent, dvs. gjøre en kritisk vurdering av utkastet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave

Eksamen består av en prosjektbeskrivelse på 2500 ord (+/- 10 %) etter nærmere retningslinjer. Vurderingen vil være bestått/ikke bestått.

Sensorordning

To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Det gjennomføres løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter. 

Det gjennomføres skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 16.05.2018

Brottveit. G. (red) (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder. Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal (190 sider)

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (44 sider). Forutsettes lest på nett: https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf#page=1&zoom=auto,-259,655

Ekeland, T.J. (2009). «Hva er evidens for evidensbasert praksis?» I Grimen H. og Terum, L. I. (red). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt forlag (20 sider)

Elo, S. og Kyngäs, H. (2007). The qualitative content analyses process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-15 (8 sider)

Johannessen, A., Tufte, P. A. og Kristoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kapitler 1-9, 16 og 18-26 (340 sider)

Malterud, K. (2016). «Theory and interpretation in qualitative studies from general practice: Why and how?» Scandinavian Journal of Public Health, 44(2), 120-129 (10 sider)

Malterud, K. (2012). «Systematic text condensation: Astrategy for qualitative analysis.» Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795-805 (11 sider)

Personvernombudet for forskning. http://www.nsd.uib.no/. Nettbasert informasjon, forutsettes at dette leses på nett, det er for tiden viktige endringer som skjer. 

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori – for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget (244 sider)

Til sammen ca. 870 sider