HSINT10214 Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Intensivsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått HSINT10114 Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie. Emnet omhandler intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har kunnskap til å kunne identifisere og analysere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død
• har kunnskap om forskning og fagutvikling som foregår innen intensivsykepleiefaget
• har kunnskap om avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av intensivpasienter
• har kunnskap til å kunne identifisere og forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag
• kan gjøre rede for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende kunnskapen innen infeksjonsforebyggende arbeid

Ferdigheter

• mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende
• finner fram til, kritisk vurderer og anvender forskning som er relevant for emnet
• utøver grunnleggende intensivsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase
• utfører kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr og bruker utstyret på en sikker og forsvarlig måte

Generell kompetanse

• identifiserer seg med sykepleiens teori- og verdigrunnlag som basis for utvikling av intensivsykepleie
• tar ansvar for å utøve intensivsykepleie i spenningsfeltet mellom medisinsk teknologi og omsorgsfunksjon
• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve intensivsykepleie, ledelse av eget fag og arbeid i team
• bidrar til nytenkning som sikrer yrkeskompetanse i intensivsykepleie og viser evne og vilje til å bli veiledet

Innhold

Sykepleiefaglige- og samfunnsvitenskapelige temaer:

• Opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom
• Kompetanse og fagutvikling
• Etikk, verdier og verdigrunnlag
• Vitenskapsteori og forskningsmetoder
• Intensivmedisin og behandling
• Intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
• Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt
• Intensivsykepleierens problemløsende aspekt

Kunnskaper i emne 2 danner sammen med kunnskaper fra emne 1 grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier vil foregå ved intensivavdelinger og overvåkingsavdelinger i Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie til den noe ustabile og mer komplekse intensivpasienten. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av perioden i klinikken.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer. Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, hvor den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon ivaretas. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av skriftlige arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
• Deltagelse ved seminar med gruppepresentasjon i tema etikk, jus og kommunikasjon
• Innlevering og godkjent:
• En (1) skriftlig oppgave innen intensivmedisin/intensivsykepleie (maks 1500 ord)
• Seminar med gruppepresentasjon i tema smerte
• Kritisk vurdering av en forskningsbasert artikkel
• En (1) oppgave om respiratorbehandling
• Kliniske studier: Studentens egen målsetting for kliniske studier
• Kliniske studier: To (2) refleksjonsnotat fra kliniske studier (maks 1000 ord)
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat før sluttvurdering som skal omhandle studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (maks 1000 ord)
•  Test i avansert hjerte-lungeredning (AHLR)
• Test i medisinsk teknisk utstyr

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på test får to (2) nye forsøk.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer). 
Eksamen relateres til intensivmedisin, behandling og intensivsykepleie. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier.
Karakterregel bestått /ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogram. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2017

Anbefalt litteratur:
(I tillegg anbefales oppdaterte vitenskapelige artikler underveis i emnet)

Andersen, B.M. (2015). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Brinchmann, B. S. (2016). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. 4. utg.

Børslett E.H.A, Heilmann G, Lillemoen L og Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.

Cairo, J.M. (2016) Mechanical ventilation Physiological and clinical applications Elsevier 6th edition.

Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk, 6. utg.

Eide, H og Eide, T (2017) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 3 utg.                                

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Folkehelseinstituttet. (2014). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) – veileder forhelsepersonell, Smittevernveilederen. Side 1-6. (6 s.) https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/stafylokokkinfeksjoner-inkl.-mrsa-i/

Folkehelseinstituttet. (2014). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens – veileder for helsepersonell, Smittevernveilederen . Side 1-7. (7 sider) https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/antibiotikaresistens/

Forsberg, C og Wengström, Y (2016) Att göra systematiske litteraturstudier. 4.utg. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur

Giæver, P. (2015). Lungesykdommer Oslo: Universitetsforlaget 3. utg

Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). (2014) Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. 6. utg.

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Oslo: Medinova, Rikshospitalet. 3. utg.

Gulbrandsen, T. og Stubberud, D.-G. (2015). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. 3. utg.

Hall, JE. (2016) Guyton and Hall textbook of medical physiology Philadelphia: Elsevier Saunders 12th ed.

Hartmann, A., Jenssen, t., Julsrud, J. og Strøm E.H. (2014). Nyremedisin – en praktisk veileder 3. utg.Oslo:Gyldendal Akademiske.

Haug, E og Sand, O. og Sjaastad, ØV. (2014) Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk 2. utg.

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. http://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/

Helsedirektoratet 2013, Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling.

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling/Publikasjoner

Helsedirektoratet (2010), Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Rundskriv 15-6/2010. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/Publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-.pdf

Hofmann, B. (2008). Etikk i vurdering av helsetiltak. Utvikling av en metode for å synliggjøre etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Horntvedt, T. (2015) Interkulturelt helsearbeid Drammen: Vett og Viten

Hovind I.L (2011) Anestesisykepleie. 2. utgave. Oslo: Akribe AS

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. 5. utg.

Irwin, R.S. og Rippe, J.M. (2012). Irwin and Rippe's intensive care medicine. Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins. 7th edition 

Jacobsen, D.I. (2015) Hvordan gjennomføre undersøkelser?: innføring i samfunnsvitenskapelig metode Bergen. Høyskoleforlaget 3 utg.  

Jensen, T S. og Dahl J B (2013). Smerter- baggrund, evidens og behandling København: FADL´s Forlag A/S

Johannesen, A., Tufte, P. A. og Kristoffersen, L. (2016) Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder. 5. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

Kirkevold, M. Brodtkorb, K og Ranhoff, AH. (2014). GERIATRISK SYKELEIE god omsorg til den gamle pasienten, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 2.utg.

Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no   

Larsson, A. og Rubertsson, S. (2012). Intensivvård. Stockholm: Liber forlag.

Lov av 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonell-loven) med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Lov av 2.juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Lov av 2.juli 1999 nr.61 om spesialisthelsetjenesten m.m. med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Magelsen, R.(2009). Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene. Oslo: Akribe forlag. 2. utg.

Mesel, T. (2014) Når noe går galt: fortellinger om skyld, skam og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm akademisk

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A.(2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk

Molven, O. (2052) Helse og jus. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS 8.utg.

Morton, P.G. og Fontaine, D.K. (2017) Critical care nursing, a holistic approach. Philadelphia: Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins 11th edition 

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge.

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (2013). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/

Norsk Resuscitasjonsråd (2015). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) – voksne. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere.

Opdahl, H. (2008). Kompendium i okygentransport og oksygeneringssvikt. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA.

Persson, S. og Stagmo, M. (2014) PerssonsKardiologi: hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur.

Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk J.H. (2014). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk 3. utg

Schenck-Gustafsson, K. (red) (2011) Kvinnohjärtan. Hjärt- och kärlsjukdomar¨hos kvinnor. Lund: Studentlitteratur 2.utg.

Singer M, Deutschman CS, Seymour CW, et al. (2016) The third international consensus definition for sepsis and septic shock (Sepsis-3). JAMA; 315: 801-10. doi: 10.1001/jama.2016.0287

Stokland, O. og Bendz B. (red) (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 3. utg.

Stubberud D.G. (red) (2013) Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk

Tazmini K (2014) Elektrolyttveilederen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget

Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg.

Wikstrøm, J. (2012). Akutsjuvård. Lund: Studentlitteratur

Wyller, T. B. (2015) Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal akademisk 2. utg.