HSINT10119 Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskaplige emner (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Intensivsykepleie, viderutdanning (90 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig intensivsykepleie til den stabile og mindre komplekse intensivpasienten. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

Det forventes at studenten etter fullført emne:

Kunnskaper:

• har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• har inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet ved akutt og kritisk sykdom
• har inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler ved behandling av akutt og kritisk sykdom
• har inngående kunnskap om lover og forskrifter som regulerer bruk av medisinsk utstyr for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade
• har inngående kunnskap i relevante tema innenfor anestesiologi og kirurgi
• har inngående kunnskap om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos intensivpasienten

 

Ferdigheter:

• kan under veiledning analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor intensivsykepleie
• kan anvende kunnskap i patofysiologi og intensivmedisin til å observere og vurdere intensivpasientens behov for intensivsykepleie
• kan, under veiledning, administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• kan, under veiledning vurdere fare for komplikasjoner og observere og forebygge de mest vanlige komplikasjoner hos pasienten
• kan analysere og observere pasientens opplevelser, ressurser og behov for intensivsykepleie og medisinsk behandling
• kan, under veiledning, strukturere arbeidsdagen og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
• kan, under veiledning,  mestre bruken av det mest vanlige medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåking og behandling av pasienten
• kan, under veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan kritisk analysere og  anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom

 

Generell kunnskap:

• kan kritisk vurdere nyervervet kunnskap i behandling av den akutt og kritisk syke intensivpasienten
• kan ta ansvar for pasientens sikkerhet
• kan formidle forståelse og respekt for ulike menneskelig reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
• kan utnytte pårørendes ressurser og støtte dem i deres krise- og sorgreaksjon
• kan identifisere seg med sykepleiens teori- og verdigrunnlag som basis for utvikling av intensivsykepleie
• kan analysere eget arbeid og benytte relevant forskning innenfor intensivsykepleiefaget

Innhold

• Fysiologi og patofysiologi
• Grunnleggende farmakologi og aktuelle medikamenter
• Anestesiologi og kirurgi
• Intensivmedisin og behandling
• Intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
  • - Intensivsykepleiens mellommenneskelige aspekt
  • - Intensivsykepleiens problemløsende aspekt
• Generelle problemer og behov hos akutt og kritisk syke pasienter

Kunnskaper og kliniske erfaringer i emnet danner grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier vil foregå ved Senter for simulering og innovasjon (ferdighetssenteret) ved HiØ, intensivavdelinger og overvåkingsavdelinger i Sykehuset Østfold. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette i form av innlevering av skriftlige arbeider eller tid i klinikken.  Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

Innlevering og godkjent:

• To (2) skriftlige arbeider i patofysiologi (maks. 1500 ord)
• Ett (1) skriftlig arbeid i intensivmedisin/intensivsykepleie (maks. 1500 ord)
• Kliniske studier: Studentens målsetting og arbeidsplan for kliniske studier
• Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en opplevd situasjon fra klinikken (maks. 1000 ord)

Test i:

• EKG-tolkning (1 time)
• Farmakologi (fire (4) timer)

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på en eller flere av testene får to (2) nye forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi. Kalkulator er tillatt. Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel bestått / ikke bestått. Intern og ekstern sensur. Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Se under deleksamen 1 og 2.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se under deleksamen 2.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogram. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 09.04.2019

Totalt 1200 sider.

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015).Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7(6s)

Aronsen, J.M., Birkeland, J. A., Munkvik, M og Sjaastad, I. (2011). Farmakologi- Repetisjon og oppgaver. Oslo: Gyldendal akademisk, (55s)

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag (85s)

Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2015). Pulmonal monitorering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (15 s.)

Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2015). Respirasjonssvikt. 3.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (50 s.)

Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2015). Ikke-invasiv overtrykksventilering. 3.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (30 s.)

Beachey, W. (2017). Respiratory care anatomy and physiology: foundations for clinical practice. 4th edition. St.Louis: Elsevier. (199 s.)

Berntzen, H., Bjørk, I. og Wøien, H. (2018). Pain relieved, but still struggling-Critically ill patients experiences of pain and other discomforts during analgosedation. Journal of Clinical Nursing, 27: e223-e234. (12 s.)

Breivik, S., & Tymi, A. (2013). Hva innebærer systematisk klinisk undersøkelse i sykepleie? Sykepleien Forskning(4), 324-332. doi:10.4220/sykepleienf.2013.0132 (9s)

Bramness, J. (2016). G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Brodal (2005) Smertens nevrobiologi. Tidsskr Nor Legeforen nr. 17: 125 (3s)

Brunvand, L. (2017). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Botnan, R., Hemstad, P. og Stubberud, D.G. (2016). Overvåking av hjertets elektriske aktivitet. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.).

Bunkenborg, G., Hansen, T.B. og Hølge-Hazelton, B. (2017). Handing over patients from the ICU to the general ward: a focused ethnographical study of nurses` communication practice. Journal of Advanced Nursing, 73: 3090-3101. (11 s.)

Burry, L., Rose, L., McCullagh, I.J., Fergusson, D.A., Ferguson, N.D. og Mehta, S. (2014). Daily sedation interruption versus no daily sedation interruption for critically ill adult patients requiring invasive mechanical ventilation. The Cochrane database of systematic reviews. Cd009176. (Summary 4 s.)

Carne, B. et al (2011). Review article: Crisis resourse management in emergency medicine. Emergency Medicine Australia. Doi: 10.1111/j.1742-6723.2011.01495.x. (6 s.)

Clukey, L., Weyant, R.A., Roberts, M. og Henderson A. (2014). Discovery of unexpected pain in intubated and sedated patients. American Journal of Critical Care, 23: 216-20. (6 s.)

Crossan, L. og Cole, E. (2013). Nursing challenges with a severely injured patient in critical care. Nursing in Critical Care, 18(5):236-44. (8 s.)

Dale, C. M., Angus, J.E., Sinuff, T. og Rose, L. (2016). Ethmographic investigation of oral care in the intensive care unit. American Journal of Critical Care, 25(3): 249-256. (7 s.)

Dale, C.R., Kannas, D.A., Fan, V. et al. (2014). Improved analgesia, sedation, and delirium protocol associated with decreased duration of delirium and mechanical ventilation. Annals of The American Thoracic Society, 11: 367-74. (8 s.)

Devlin, J. W., Skrobik, Y., Gelinas, C., Needham, D. M., Slooter, A. J. C., Pandharipande, P. P., . . . Alhazzani, W. (2018). Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Management of Pain, Agitation/Sedation, Delirium, Immobility, and Sleep Disruption in Adult Patients in the ICU. Crit Care Med, 46(9), e825-e873. doi:10.1097/CCM.0000000000003299 (48s)

Eikeland, A., Gimnes, M. og Holm, H. M. (2015). Kardiovaskulær monitorering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (9 s.)

Einen, M. og Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Engwall, M., Fridh, I., Johansson, L., Bergbom, I. og Lindahl, B. (2015). Lighting, sleep and circadian rhythm: an intervention study in the intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 325-335. (9 s.)

Finnerty, C.C., Mabvuure, N.T., Ali, A., Kozr, R.A. and Herndon, D.N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition. 37, Supplement 1: 21S-29S. (8 s.)

Flin, R, Patey R. Non-technical skills for anaesthetists: developing and applying ANTS. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology. 2011;25 (2):215-27.

Giannoudis, P.V., Dinopoulos, H., Chalidis, B. og Hall, G.M. (2006). Surgical stress response. Injury, 37, Supplement 5: S3-S9. (6 s.)

Giæver, P. (2015). Lungesykdommer. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget (12 s.)

Gilron, I. og Kehlet, H. (2014). Prevention of chronic pain after surgery: new insights for future research and patient care. Canadian Journal of Anaesthesia, 61:101-11. (11 s.)

Goodwin, H.E. (2013). Dexmedetomidine preserves attention/calculation when used for cooperative and short-term intensive care unit sedation. Journal of Critical Care, 28:1113.e7-.e10. (4 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Sedasjon. 3.utgave. I: T.Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Smertelindring. 3.utgave. I: T.Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s.)

Gulbrandsen, T. og Stubberud, D.-G. (2015). Personlig hygiene og velvære. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (29 s.)

Grønning, M. og Vedeler. (2014). Spinalvæskeundersøkelse. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (6 s.)

Hetmann, F., Kongsgaard, U.E., Sandvik, L. og Schou-Bredal, I. (2015). Prevalence and predictors of persistent post-surgical pain 12 months after thoracotomy. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 59:740-8. (8s.)

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. (20s.) https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus

Helseth, S. et al. (2016). Smerte hos barn og unge. I: Helseth, s, Leegaard, M og Nortvedt, F. (red.). Livskvalitet og smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 s.)

Huber-Lang, M., Lambris, J. D., & Ward, P. A. (2018). Innate immune responses to trauma. Nat Immunol, 19(4), 327-341. doi:10.1038/s41590-018-0064-8 ( 14s)

Husøy, A.M. (2015). Prøvetaking og prøvehåndtering. I: Hagve, T.A. og Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. 5. utgave. Oslo: Gyldendal akadmisk. (5 s.)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål. 5. utg. (251 s.)

Jablonski, J., Gray, J., Martin, N. et al. (2017).Pain, Agitation, and Delirium Guidelines. Dimensions of Critical Care Nursing, 36 (3):164-173. (10 s.)

Johansson, R.M., Malmvall, B.E., Andersson-Gare, B. et al. (2013). Guidelines for preventing urinary retention and bladder damage during hospital care. Journal of Clinical Nursing, 22: 347-355. (8 s.)

Johansen, P. W. (2016). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 s.)

Kizza, I. B., & Muliira, J. K. (2015). Nurses' pain assessment practices with critically ill adult patients. Int Nurs Rev, 62(4), 573-582. doi:10.1111/inr.12218 (10s)

Klompas, M. (2017).What is new in the prevention of nosocomial pneumonia in the ICU? Current Opinion in Critical Care, 23(5): 378-384. (6 s.)

LaFond, C. M., Van Hulle Vincent, C., Oosterhouse, K., & Wilkie, D. J. (2016). Nurses' Beliefs Regarding Pain in Critically Ill Children: A Mixed-Methods Study. J Pediatr Nurs, 31(6), 691-700. doi:10.1016/j.pedn.2016.08.002 (9s)

Lovdata. (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell. Lovdata.no. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320

Lusk, B., & Lash, A. (2005). The stress response, psychoneuroimmunology, and stress among ICU patients. Dimensions of Critical Care Nursing : DCCN., 24(1), 25-31. (7s)

Løge, I. et al (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Marchaim, D. og Kaye, K. (2019). Infections and antimicrobial resistance in the intensive care unit: epidemiology and prevention. UpToDate, (14 s.)

McLeod, L., Southerland, K. og Bond J. (2013). A Clinical Audit of Postoperative Urinary Retention in the Postanesthesia Care Unit. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28: 210-216 (6 s.)

Melien, Ø. et al (2015). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 s.)

Moen, E.K. og Nåden, D. (2015). Intensive care patients` perceptions of how their dignity is maintained: a phenomelogical study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 285-293. (8 s.)

Mylen, J., Nilsson, M. og Berterö, C. (2016). To feel strong in an unfamiliar situation; patients` lived experiences of neurosurgical intensive care. A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 32: 42-48. (6 s.)

Myhr, K. (2017). G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (9 s.)

Nilssen, L.S. og Nordeng, H. (2015). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 s.)

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. Sentralnervesystemets mekanismer for smertehemming. Tidsskr Nor Legeforen nr. 19 2010: 130 (3s)

Nordeng, H. og Nilssen, L.S. (2015). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 s.)

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. https://www.nsf.no/vis-artikkel/2265710/10504/Retningslinjer-for-intensivvirksomhet-i-Norge

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. https://www.nsf.no/vis-artikkel/3637056/10504/FUNKSJONS--OG-ANSVARSBESKRIVELSE-FOR-INTENSIVS YKEPLEIER

Nygaard, A.M., Gulbrandsen, T. Den postoperative pasient. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D.-G. (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (4 s.)

Pandharipande, P., & McGrane, S. (2019). Pain control in the critically ill adult patient. Up To Date (52s) www.uptodate.com

Piddock, L. (2012). The crisis of no new antibiotics – what is the way forward? The Lancet Infectious Diseas, 12 (3): 249-253. (5 s.)

Raja, A. og Zane, R.D. (2019). Initial management of trauma in adults. UpToDate (30 s.) www.uptodate.com

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Sand, O., Sjaastad, &., Haug, E., & Toverud, K. (2014). Menneskets fysiologi (2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. (548 s.)

Schøyen R.(2011) Mikroorganismer og sykdom. Gyldendal Norsk Forlag ISBN 978-82-05-40562-2 (39s)

Seglenieks, R., Painter, T.W. og Ludbrook, G.L. (2014). Predicting patients at risk of early postoperative adverse events. Anaesthesia and Intensive Care, 42:649-56. (7 s.)

Selim, A.A. og Ely, E.W. (2016). Delirium the under-recognised syndrome: survey of healthcare professionals` awareness and practice in the intensive care units. Journal of Clinical Nursing, 26: 813-824. (11 s.)

Stayt, L.C., Seers, K. og Tutton, E. (2015). Patients`experiences of technology and care in adult intensive care. Journal of Advanced Nursing, 71(9): 2051-2061. (10 s.)

Storli, S.L., Eskerud, R.S., Holme, A.N. og Synnevåg, H. (2011). Nasjonale anbefalinger for bruk av dagbok til intensivpasienter ved norske intensivavdelinger. Oslo: NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere. (24 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Infeksjonskontroll. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.(9 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Delirium. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.(10 s.)

Stubberud, D-G. (2015). Metoder for systematisk observasjon og vurdering av pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov. 3.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (5 s.)

Stubberud, D.G. og Hetmann, F. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjertestans. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s.).

Svenningsen, H. (2013). Intensive care delirium – effect on memories and health-related quality of life – a follow-up study. Journal of Clinical Nursing, mai 6: 1-11. (10 s.)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spigset, O. (2015). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Spillum, B. J. et al (2018). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Stokland, O. og Bendz B. (red) (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 3. utg. (190 s.)

Skjærpe, T. (2019) Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. http://manan.dk/wp-content/uploads/2014/10/skjaerpe_terje_ekg.pdf (35 s)

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok (16s)

Tembo, A.C., Higgins, I. og Parker, V. (2015). The experience of communication difficulties in critically ill patients in and beyond intensive care: findings from a larger phenomenlogical study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 171-178. (7 s.)

Thim, T., Krarup, N. H., Grove, E. L., Rohde, C. V., & Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure (ABCDE) approach. Int J Gen Med, 5, 117-121. doi:10.2147/IJGM.S28478 (5s)

Tysnes, O.B. og Mellgren, S.I. (2014). Nevrologisk undersøkelse av voksne. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (22 s.)

Van Rompaey, B., Van Hoof, A., van Bogaert, P., Timmermans, O. og Dilles, T. (2016). The patient`s perception of a delirium: a qualitatutive research in a Belgian intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 32: 66-74. (8 s.)

Varndell, W., Fry, M., & Elliott, D. (2017). Exploring how nurses assess, monitor and manage acute pain for adult critically ill patients in the emergency department: protocol for a mixed methods study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 25(1), 75. doi:10.1186/s13049-017-0421-x (9s)

Werner, M., Finnerup, NB & Arendt-Nielsen, L (red.) (2019) Smerter: baggrund, evidens og behandling. 4. udg. FADL's forlag.(30s)

Zamoscik, K., Golbold, R. og Freeman,P. (2017). Intensive care nurses` experiences and perceptions of delirium and delirium care. Intensive and Critical Care Nursing, 40: 94-100 (6s)

 

 

 

 

Anbefalt litteratur

Andersen, B.M. (2015). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Cairo, J.M. (2016) Mechanical ventilation Physiological and clinical applications Elsevier 6th edition.

Hartmann, A. (2014). Nyremedisin : En praktisk veileder (3. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Hovind, I.L (2011) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe AS 2. utg.

Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Larsson, A. og Rubertsson, S. (2012). Intensivvård. Stockholm: Liber forlag.

Nortvedt, M., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L., & Reinar, L. (2012). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok (2. utg. ed.). Oslo: Akribe.

Opdahl, H. (2008). Kompendium i oksygentransport og oksygeneringssvikt. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA.

Ræder, J (2016) Anestesiologi - en innføringsbok. Oslo. Gyldendal Akademisk

Stubberud D.G. (red.) (2016). Sykepleie til personer med hjertesykdom Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1.. Bergen: Fagbokforlaget 3. utg.

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2.. Bergen: Fagbokforlaget. 2. utg.

Tazmini, K. (2015) Elektrolyttveilederen. 3.utg. Applikasjon