HSMSP40417 Avansert vurderingskompetanse i sykepleie (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emne HSMSP40117: Avansert sykepleie ved kronisk sykdom 1 (15 stp.).

Undervisningssemester

Kull 2018, deltid: 2. semester (vår)

Kull 2017, deltid: 4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om systematisk klinisk vurdering og innhenting av opplysninger om helsestatus for å kunne vurdere og planlegge behovet for helsehjelp

• har avansert kunnskap om klinisk monitorering og oppfølging av behandlingseffekt

• har avansert kunnskap om kompleksiteten i farmakologisk behandling ved kronisk sykdom

• har inngående kunnskap om de vanligst forekommende former for akutt funksjonssvikt ved kronisk sykdom

Ferdigheter
Kandidaten

• kan gjennomføre strukturerte kartlegginger og undersøkelser for å identifisere prosesser som er normale eller behandlings- og tiltakskrevende

• kan bruke og demonstrere ferdigheter i palpasjon, perkusjon, inspeksjon og auskultasjon av pasienter med kronisk sykdom og akutt forverring

• kan bruke relevante observasjons-, undersøkelses- og intervjumetoder for å kartlegge helsestatus

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter selvstendig under kartleggings- og vurderingsprosesser innen eget ansvarsområde

• kan anvende medisinsk teknisk utstyr forsvarlig

• kan bidra til kunnskapsbasert praksis

Innhold

• Systematisk kartlegging og klinisk vurdering
• Farmakologi og legemiddelhåndtering
• Pasientrapporterte utfallsmål
• Multifarmasi og interaksjoner
• Akutte tilstander
• Funksjonssvikt
• Sykdomslære og patofysiologi
• Bruk av medisinsk teknisk utstyr i forebygging og behandling

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning og læringsaktiviteter vil omfatte forelesninger av kunnskapsstoff, selvstudier,
ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, gruppearbeid med oppgaver og arbeidskrav og seminarer for presentasjon og diskusjon av gruppearbeid, samt veiledning og diskusjon mellom studentene og faglærer via elektronisk læringsplattform.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers studieinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

90 timer praksisstudier, i akuttmottak/legevakt/helsehus/intermediæravdelinger/fastlegekontor, med fokus på utvikling av kartleggings- og vurderingskompetanse.

Deltidsstudenter gjennomfører praksisstudier som tilnærmet heltid.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk deltakelse i praksisstudier.
  Fravær over 30 % godkjennes ikke.

• To simuleringer
  Studenten må gjennomføre to simuleringer knyttet til studentens vurderingskompetanse i sykepleie.

• Ett skriftlig arbeidskrav
  Studenten må utarbeide en skriftlig oppgave på maks 1500 ord. Arbeidskravet utarbeides individuelt eller i gruppe, og presenteres i seminar.

• Opponere på medstudenters arbeidskrav
  Studenten må gjennomføre rollen som opponent på en muntlig presentasjon til medstudenters arbeidskrav under seminar.

Arbeidskrav kan bearbeides én gang. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 1,5 år.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen over 4 timer.
Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Muntlig evaluering underveis og ved slutten av emnet.
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 12.12.2018

• Bliss, M. & Aitken LM. (2018). Does simulation enhance nurses ability to assess detoriating patients? Nurse Edu Prac. 28, 20-26. (7s).

• Engebretsen, S., Røise, O & Ribu, L. (2013). Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Laegeforen, 133(3), 285-289. (4s).

• Foster, JG. & Prevost, SS. (2012). Advanced Practice Nursing of Acute Care. FA Davies, Philadelphia (Kap. 1, 2, 7-13, 15 og 17.) (531s)

• Fougere, B., Lagourdette, C., Abele, P., Resnick ,B., Rantz,M., KamYukLai, C., Chen, Q., Moyle, W., Vellas; B & Morley JE. (2018). Involvement of Advanced Practice Nurse in the Management of Geriatric Conditions: Examples from Different Countries. J Nutr Health Aging. 22 (4), 463-470. (8s).

• Greenhalgh, J., Gooding K., Gibbons. E., Dalkin, S., Wright, J., Valderas, J & Black, N. (2018). How do patient reported outcome measures (PROMS) support clinical-patient communication and patient care? A realist synthesis. Journal of Patient-Reported Outcomes, 2(42), 1-28. (28s).

• Hammond, NE., Spooner, AJ., Barnett, AG., Corley, A., Brown, P & Fraser, JF. (2013). The effect of implementing a modified early warning scoring (MEWS) system on the adequacy of vital sign documentation. Australian Critical Care Nursing, 26, 18–22. (5s)

• Hazinski, MF. (2013). Nursing care of the critically ill child (Kap. 1, 8-9, 11-14). 3. utg. St.Louis, Elsevier Mosby. (ca 80s)

• Jarvis, C. (2016). Physical examination & Health Assessment. 7 utgave. St. Louis, Missouri: Elsevier. (896s)

• Kirkham, L.(2018). Exploring the use of high-fidelity simulation training to enhance clinical skills. Nursing Standard. 32(24), 44-53. (10s)

• Male, L., Noble, A., Atkinson, J & Marson, T. (2017). Measuring patient experience: a systematic review to evaluate physchometric properties of patient reported experience measures (PREMS) for emergency care service provision. International Journal for Quality in Health Care. 29(3), 314-326. (13s).

• National Early Warning Score Development and implementation Group (NEWSDIG) 2012 (oppdatert 2017). National Early Warning Score (NEWS): standardising the assessment of acute-illness severity in the NHS. London: Royal College of Physicians. https://www.rcplondon.ac.uk/projects/outputs/national-early-warning-score-news-2

• Newhouse, RP., Stanik-Hutt, J., White, KM., et al (2011). Advanced Practice Nurse Outcomes 1990-2008: A Systematic Review. Nursing Economics 29, 1-22. (22s)

• Nordeng, H & Spigset O. (red). (2018). Legemedler og bruken av dem. 3 utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (387s).

• Norwegian Manchester Triage Group (2015). Akuttmedisinsk triage. Oslo: Gyldendal Akademisk. (60s).

• Pittman, OA. (2012). The use of simulation with advanced practice nursing students. Journal of American Academy of Nursing Practitioners. 24, 515-520. (5s).

• Randmaa,M., Mårtensson, G., Swenne Leo, C., & Engstrøm, M. (2014). SBAR improves communication and safety climate and decreases incident reports due to communication errors in an anastesthetic clinic: a preospective intervention study. BMJ Open, (4), 1-8. (8s)

 

RESSURSLITTERATUR/ANBEFALT LITTERATUR:

• Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring: https://mestring.no/