HSSPL40216B Sykepleie til pasienter under medisinsk utredning og behandling (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner avsluttet i 1. studieår.

Bestått praksisstudier i foregående emner.

Undervisningssemester

4. semester (sein vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten skal ved avsluttet emne kunne

• gjøre rede for patologiske tilstander og sykepleie til pasienter under utredning og som gjennomfører medisinsk behandling

• gjøre rede for individuell og kunnskapsbasert sykepleie

• gjøre rede for retningslinjer for legemiddelhåndtering

• gjøre rede for medikamentell behandling; indikasjoner, virkning og bivirkninger

• gjøre rede for hygienens betydning for å hindre smitteoverføring

• kjenne til prosedyrer for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

• beskrive innholdet i aktuelt lovverk

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne

• administrere medikamenter forsvarlig, samt observere virkninger og bivirkninger

• gjennomføre en omfattende og systematisk datasamling med / av pasienten

• utføre individuell og kunnskapsbasert sykepleie til pasienter som gjennomfører medisinsk behandling

• beherske grunnleggende og relevante sykepleieferdigheter / prosedyrer

• ivareta forsvarlig hygiene

• beherske ulike kommunikasjonsferdigheter og kunne tilpasse disse til den enkelte pasient, pårørende og i samarbeid med medarbeider

• innhente relevante data, identifisere behov for og utføre sykepleie til pasienter som gjennomfører medisinsk behandling

• møte mennesker i krise

• dokumentere forsvarlig

• utføre sykepleie i tråd med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne

• vise respekt i ord og handling overfor pasient og pårørende

• reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger

• kunne planlegge og organisere eget arbeid

• se betydningen av fagutvikling og klinisk forskning for utvikling av god praksis

• se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse

• erkjenne og forstå betydning av samarbeid i helsetjenesten

Innhold

(Nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1.

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 

• Verdier, normer og holdninger i yrkespraksis med vekt på respekt, empati, medbestemmelse og taushetsplikt

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 

• Bruk av forskning for å begrunne og diskutere faglige problemstillinger

Etikk 

• Den etiske refleksjonsprosess knyttet til praksiserfaringer og de fire prinsippers etikk

• Etiske problemstillinger knyttet til praksiserfaringer

2.

Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten 

• Å gjennomgå utredning og medisinsk behandling

• Kliniske observasjoner og aktuelle kartleggingsverktøy

• Dokumentasjon av sykepleie i aktuelt dokumentasjonssystem

Menneskets behov for tilfredsstillende sirkulasjon:

• Sjokktilstander; septisk - og kardiogent sjokk

• Endringer i blodstatus

Menneskets behov for tilfredsstillende respirasjon:

• Patofysiologiske respiratoriske endringer

Menneskets behov for tilfredsstillende inntak av væske og ernæring:

• Kartlegging, vurdering og tiltak ved ernæringsproblemer

Menneskets behov for utskillelse av kroppens avfallsstoffer:

• Kartlegging, vurdering og tiltak ved endringer i eliminasjon

Menneskets behov for balanse mellom aktivitet, hvile og søvn:

• Aktivitetens og søvnens betydning ved sykdom

Menneskets behov for å utvikle og bevare sin identitet:

• Å møte mennesker som opplever usikkerhet, tap av kontroll, trusler mot eget selvbilde og eksistens

Menneskets behov for trygghet og sikkerhet:

• Hygienens betydning i forebygging av infeksjoner, trygghet og opplevelsen av velvære

• Kommunikasjon, informasjon og veiledningens betydning for samhandling og pasientens opplevelse av mestring

• Smertelindring

• Rutiner ved akutte situasjoner

Menneskets behov for sosial kontakt og det å være alene:

• Skjerming versus sosial kontakt

Sykepleieferdigheter og prosedyrer:

• Suging i nesesvelg og munnsvelg. Nedlegging av nasogastrisk ernæringssonde. Perifer - og sentrale venekatetre. (HSSPL40216A og HSSPL40216C)

3.

Sykepleiens medisinske og naturvitenskapelige grunnlag

Anatomi, fysiologi og biokjemi:

• Fysiologiens betydning for å forstå sykdomsprosesser

Generell patologi/sykdomslære/patologi:

• Sykdom og behandling i medisinsk avdeling

• Medikamentkunnskap og medikamenthåndtering

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene:

• Bakterienes betydning i sykdomsprosesser

• Akutte og kroniske infeksjoner og sykdomstilstander

• Smitteregimer

4.

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Psykologi og pedagogikk:

• Kriser og krisehåndtering

• Undervisning og veiledning

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning:

• Samhandling med pasient og pårørende

• Samhandling med medstudenter og personale

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk:

• Spesialisthelsetjenesteloven:   - Formål og virkeområde (kap.1)   - Ansvarsfordeling og generelle oppgaver (kap. 2)   - Særlige plikter og oppgaver (kap. 3)

• Gjeldende juridiske regler på praksisstedet

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og læringsaktiviteter presenteres av studenten i ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten et refleksjonsnotat ukentlig som grunnlag for veiledning.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Èn uke PSH og 240 timer ved praksisstedet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse

• Skriftlig hjemmeoppgave i gruppe. Besvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det gis skriftlig tilbakemelding på oppgaven i forhold til kriteriene for denne. Oppgaven kan omarbeides en (1) gang.

Arbeidskravene må være godkjent for å få emnet bestått.

Eksamen

Vurdert praksis

Praksisperioden vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved "ikke bestått emne" må alle arbeidskrav tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 17.01.2020

Selvvalgt pensum, relatert til pasientgruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca 20 sider

1.

Brincmann B.S. (Red.). (2016). Etikk i sykepleien. (4. utg) Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-49274-5 Kap. 2.  Etisk dilemma Kap. 5. De fire prinsippers etikk, velgjørenhet, ikke skade, autonomi, rettferdighet Kap. 6. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere  Kap. 9. Hva innebærer det å være profesjonell sykepleier Kap. 10. Jus og etikk i sykepleien 

Moen, A., Hellesø, R.  & Berge, A. (2008). Sykepleieres journalføring: dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. ISBN 9788279501183 Kap. 4: Hjelpemidler i journalføringsarbeidet, s. 77-95.

Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etisk regler 33 s. Oslo: Norsk sykepleierforbund. http://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf

2.

Stubberud, D-G., Grønseth, R. & Almås, H. (Red.), (2016). Klinisk sykepleie 1 (5.utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 8. Sykepleie ved svikt i blodsirkulasjon, s. 299-305 Kap. 16. Ernæring ved sykdom, s. 17- 48.  

Falk, B. (2016). Å være der du er : oppmerksomhet, grenser og kontakt i den hjelpende samtale. Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2053-3 s. 9-58.

Guttormsen, A. B. (2010). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/916/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-og-behandling-av-underernering-IS-1580.pdf s.7-31 og s.40-43

Knutstad, U. (2016). Kvalme. I A.K. T. Heggestad & U. Knutstad (Red.), Sykepleieboken 2 Sentrale begreper og fenomener i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Kap. 9. s. 198-219.

Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E-A. (Red.), (2016). Grunnleggende sykepleie 3. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 25. Stress og mestring, s. 237-243, 247-266.

VAR  Healthcare, by Healthcare Workers. https://www.varnett.no/portal/ Prosedyrebeskrivelser/kunnskapsstoff for prosedyrer nevnt under innhold, spesifiseres ved emnets oppstart.

Sortland, K. (2015). Ernæring mer enn mat og drikke. (5.utg.). Bergen: Fagbokforlaget Kap. 15. Kosthold og ernæringsmessige behov ved ulike sykdomstilstander  Kap. 17. Enteral og parenteral ernæring  Kap. 18. Interaksjon mellom legemidler og næringsstoffer

3.

Nordeng, H. E. & Spigset, O. (Red.), (2018). Legemidler og bruken av dem. Oslo. Gyldendal akademisk ISBN 9788205508637. Kap. 11

Olsen, L. A. (2014). Praktisk medikamentregning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN  9788202441616 Kap. 3.10 (s. 164 -170)

Ringstad, Ø. 2008. Arbeidsbok til det syke mennesket. Oslo: Akribe. ISBN 9788279501244

Wyller, V. B. (2019). Syk. Cappelen Damm. ISBN 9788202549886. (Kap. 5.  Blodsykdommer, s. 263-279  i 2014-utg. Innhold oppdateres når ny utg. foreligger)

4.

Helgesen. L.A. (2017). Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi (3.utg). Høyskoleforlaget AS. ISBN 978-82-02-53797-5 Kap. 8, s. 206 - 218

Molven, O. (2019). Helse og jus (9. utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk. Kap. 9.4-9.8.