HSSPL40320A Sykepleie til pasienter før og etter kirurgisk behandling (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner avsluttet i 1. studieår.

Bestått praksisstudier i alle foregående emner.

Undervisningssemester

4. semester (sein vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten skal ved avsluttet emne kunne

• gjøre rede for patologiske tilstander og sykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgisk behandling

• gjøre rede for individuell og kunnskapsbasert sykepleie

• gjøre rede for retningslinjer for legemiddelhåndtering

• gjøre rede for medikamentell behandling; indikasjoner, virkning og bivirkninger

• gjøre rede for hygienens betydning for å hindre smitteoverføring

• beskrive innholdet i aktuelt lovverk

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne

• administrere medikamenter forsvarlig, samt observere virkninger og bivirkninger

• beherske grunnleggende og relevante sykepleieferdigheter / prosedyrer knyttet til pasienter som gjennomgår kirurgisk behandling - preoperativ forberedelse av pasient - kliniske observasjoner i den postoperative fasen

• ivareta forsvarlig hygiene

• beherske ulike kommunikasjonsferdigheter og kunne tilpasse disse hensiktsmessig til den enkelte pasient, pårørende og ved samarbeid med medarbeider

• innhente relevante data, identifisere behov for og utføre sykepleie til pasienter

• dokumentere forsvarlig

• handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne

• vise respekt i ord og handling overfor pasient og pårørende

• kunne reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger

• kunne planlegge og organisere eget arbeid

• se betydningen av fagutvikling og klinisk forskning for utvikling av god praksis

• se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse

• erkjenne og forstå betydning av samarbeid i helsetjenesten

Innhold

(Nummereringen refererer til hovedemner i rammeplanen)

1:                                           

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

• Verdier, normer og holdninger i yrkespraksis med vekt på respekt, empati, medbestemmelse og taushetsplikt

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

• Bruk av forskning for å begrunne og diskutere faglige problemstillinger

Etikk

• Den etiske refleksjonsprosess knyttet til praksiserfaringer og de fire prinsippers etikk

• Etiske problemstillinger knyttet til praksiserfaringer

2:

Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten

• Å være akutt og kritisk syk

• Å gjennomgå kirurgisk behandling

• Dokumentasjon av sykepleie i aktuelt dokumentasjonssystem

Menneskets behov for tilfredsstillende sirkulasjon

• Sjokktilstander;hypovolemisk og anafylaktisk

• Endringer i blodstatus

Menneskets behov for tilfredsstillende respirasjon

• Patofysiologiske respiratoriske endringer

Menneskets behov for tilfredsstillende inntak av væske og ernæring

• Kartlegging, vurdering og tiltak ved ernæringsproblemer

Menneskets behov for utskillelse av kroppens avfallsstoffer

• Kartlegging, vurdering og tiltak ved endringer i eliminasjon

Menneskets balanse mellom aktivitet, hvile og søvn

• Aktivitetens og søvnens betydning ved sykdom og kirurgiske inngrep

Menneskets behov for å utvikle og bevare sin identitet

• Å møte mennesker som opplever tap av kontroll og trusler mot eget selvbilde

Menneskets behov for trygghet og sikkerhet

• Hygienens betydning i forhold til forebygging av infeksjoner, trygghet og opplevelsen av velvære

• Rutiner ved stress, kriser og traumer

Menneskets behov for sosial kontakt og det å være alene

• Skjerming versus sosial kontakt

Sykepleieferdigheter og prosedyrer:

• Suging i nesesvelg og munnsvelg. Nedlegging av nasogastrisk ernæringssonde. Perifer - og sentrale venekatetre. (HSSPL40316B og HSSPL40316D).

3:

Sykepleiens medisinske og naturvitenskapelige grunnlag

Anatomi, fysiologi og biokjemi

• Fysiologiens betydning for å forstå sykdomsprosesser

Generell patologi/sykdomslære/patologi 

• Sykdom og kirurgisk behandling

• Medikamentkunnskap og medikamenthåndtering

 Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 

• Bakterienes betydning i sykdomsprosesser

• Akutte og kroniske infeksjoner og sykdomstilstander

• Smitteregimer

4:  Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Psykologi og pedagogikk

• Betydningen av informasjon og veiledning for samhandling og pasientens opplevelse av mestring

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 

• Samhandling med pasient og pårørende

• Samhandling med medstudenter og personale

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

• Gjeldende juridiske regler ved praksisstedet

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og læringsaktiviteter presenteres av studenten i ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten et refleksjonsnotat ukentlig som grunnlag for veiledning.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Èn uke PSH og 240 timer ved praksisstedet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse

Arbeidskravene må være godkjent for å få emnet bestått.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Individuell skriftlig eksamenen under tilsyn og vurdert praksis

Deleksamen 1: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn

• Varighet 1 time

• Ingen hjelpemidler tillatt

• Karakterregel Bestått/ikke bestått.

Deleksamen 2: Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Både individuell skriftlig eksamen under tilsyn og praksisstudiene må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (Bestått/Ikke bestått).

Sensorordning

Deleksamen 1: Interne sensorer.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved "ikke bestått" emne må alle arbeidskrav tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 17.01.2020

Selvvalgt pensum, relatert til pasientgruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca. 20 sider.

1.

Norsk sykepleierforbund. (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske regler. (Rev. Utg.). Oslo: Norsk sykepleierforbund. https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf

2.

Stubberud, D-G., Grønseth, R. & Almås, H. (Red.), (2016). Klinisk sykepleie 1. (5. utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

• Kap. 8. Sykepleie ved svikt i blodsirkulasjon, s. 299-305.

• Kap. 9. Perioperativ og postoperativ sykepleie, s. 309-327 og 345-373.

• Kap. 10. Sykepleie ved smerter, s. 394-414.

Stubberud, D-G., & Grønseth, R. & Almås, H. (Red.), (2016). Klinisk sykepleie 2. (5. utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

• Kap. 20. Sykepleie ved gynekologiske sykdommer, s. 133-163.

• Kap. 21. Sykepleie ved skader og sykdom i bevegelsesapparatet, s. 169-203.

Dietrichson, S. (2011). Bedre hygiene halverte sykehusinfeksjoner. Sykepleien Forskning, 6(4), s. 384-385.

VAR Healthcare, by Healthcare Workers. https://www.varnett.no/portal/

Prosedyrebeskrivelser/kunnskapsstoff for prosedyrer nevnt under innhold, spesifiseres ved emnets oppstart.

Ringstad, Ø. (2008). Arbeidsbok til det syke mennesket. Oslo: Akribe.

Wyller, V. B. (2019). Syk. Oslo: Cappelen Damm.

• Kap.3.1 Klinisk vurdering s. 119 - 124.

• Kap. 13.6 Mekaniske traumer i nervesystemet, s. 532-540.

• Kap. 16. Sykdommer i bevegelsesapparatet (16.2.11, 16.6.1, 16.6.2, 16.7.1, 16.7.3, 16.9.1, 16.9.6, 16.10.8 og 16.11.1).

• Kap. 17. Hudsykdommer 17.5 Hudskader, s. 685-689.

• Kap. 20 Sykdommer i kvinnens kjønnsorganer s. 743-769.

• Kap. 24. Det syke mennesket - et helhetsperspektiv.