LBPEL310 Lærers profesjonelle rolle og identitet (1-7) (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnene PEL101 og PEL102.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet. Det vil si kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, dens rammebetingelser og styringsstruktur.
• har kunnskap om samarbeid med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling.
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om overgangen mellom førskole og skole og mellom de småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
• har kunnskap om demokrati og dannelse, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
• har kunnskap om utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
• har kunnskap om etiske perspektiver på lærerens profesjonsutøvelse

Ferdigheter
Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

Generell kompetanse
Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Emnet vektlegger utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.

• Skolen som lærende organisasjon i et samfunn preget av mangfold.
• Skolen i et samfunnsperspektiv. Det politiske og organisasjonsmessige perspektiv ses i forhold til demokrati og dannelse.
• Endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
• Skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingssamtaler med elever og foreldre
• Entreprenørskap – innovative læreprosesser.
• Overganger i skolen (barnehage – skole og overganger i grunnskolen)

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Emnet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis er tre uker praksis i høstsemesteret. Studentene gjennomfører obligatoriske praksisrapporteringer med praksisrefleksjon etter hver periode. I de semestrene det er undervisning i Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er praksisrefleksjonen (en del av praksisrapporten) knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Refleksjonsnotat fra arbeidskrav og praksis sammen med pensum danner grunnlag for eksamen.
Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporteringer framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80% deltakelse på undervisning inkludert profesjonsdager
2. Oppgaver knyttet til seminarene
3. Gjennomføre fokusgruppeintervju med elever i praksisklassen
4. Praksisrapportering
5. Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven
6. Skrive en kronikk, individuelt eller i gruppe, om et dagsaktuelt tema knyttet til grunnskolen eller grunnskolelærerutdanningen

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen med varighet ca. 30 minutter
Ingen hjelpemidler til eksamen.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 6. juni 2018.

Litteraturen er sist oppdatert 6. juni 2018.

Asplin, A-C. & Kaarstad, A-L. L. (2016). Overganger for et helhetlig opplæringsløp. I: Høihilder, E. K. & Guldbrandsen, O. A. (red.). Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen. Oslo: Gyldendal Akademisk, 243 - 256. (12 s.)*

Baklien, Bergljot (2009). Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern, 86(4), s.236-244. (8 s.)

Bang, H. (2011). Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3. (30 s.)*

Bjørklo, B., Sunde, B., Fjeld, G. & Lønningen, K. (2013). Emosjonenes rolle i profesjonelt lærerarbeid: - En av veiene til bevisstgjøring i lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift. (97)1, s. 26-36. (10 s.)

Breilid, N. & Lassen, L.M. (2012). Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, K. L. & Stray, J. H. (red.). Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s) *

Bæck, U.-D. K. (2010). `We are the professionals': a study of teachers' views on parental involvement in school. British Journal of Sociology of Education, 31(3), s. 323-335. (13 s.)

Drugli, M. B. & Onsøien, R. (2015). Vanskelige foreldresamtaler - gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s. 11-81 og s. 95-146. (121 s.)

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner - Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 99(3-4), s. 233-243. (10 s.)

Glavin, K. & Erdal, B. (2010). Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i Kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget. Del I og II (63 s.)

Gunnbórsdottir, H. (2016). Jeg er mitt barns ombudsmann - erfaringen til mødre hvis barn trenger utvidet støtte i skolen. I: Olsen, M. H. (red.). Relasjoner i pedagogikken i lys av Baumans teorier. Oslo: Universitetsforlaget, s. 113-130. (17 s.)*

Johannesen, B & Skotheim, T. (2018) I Johannesen, B & Skotheim, T. (red). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 (24 s.)*

Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole - Utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (136 s.)

Lillejord, S. (2011). Kunsten å være rektor. I: Møller, Jorunn og Eli Ottesen (red.) Rektor som leder og sjef - om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, s. 284-298 (15 s.)*

Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring? Om nye forventninger til læreprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlaget. (111 s.)

Midthassel, U. V. (2003). Kollegaveiledning - er det verd å bruke tid på? Norsk pedagogisk tidsskrift, 93(3-4), s. 168-174. (6 s.)

Mosvold, R. & Ohnstad, F. O. (2016). Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), s. 26-36. (10 s.)

Munthe, E. & Thuen, E. (2009). Lower secondary school teachers' judgements of pupils' problems. Teachers and Teaching: theory and practice, 15(5), 563-578. (15 s.)

Munthe, E., Baugstø, T. & Haldorsen, A-K. (2013) Japanske takter i Bømlo kommune. Bedre skole, nr. 2, s. 11-15. (5 s.)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (142 s.)

Overland, B. (2009). Pedagogisk dannelse og skoleutvikling. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 5. (12 s.)*

Postholm, M.B., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. (red.) (2012). Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (229 s.)

Postholm, M-B.& Rokkones, K. (2012). Lærernes profesjonelle utvikling: En review av forskning om hvordan lærere lærer. I: Postholm, M-B. (red.). Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 21-50. (29 s.) *

Selvik, T. (2004). Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. 88(5), s. 405-419. (14 s.)

Solhaug, T. & Børhaug, K. (2012). Skolen i demokratiet -demokratiet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (14 s.)*

Stray, J. H. (2011). Demokrati på timeplanen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 4, 5, 6 og 7. (94 s.)

Sæverud, M. Ø. (2014). Lærarar sine erfaringar med aksjonslæring som metode for å utvikle læringsleiing. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(3), s.178-189. (11 s.)

Antall sider: 1182

 

Offentlige dokumenter
Fullstendig liste over aktuelle styringsdokumenter for skolen oppgis ved studiestart.