SFS11518 Offentlig politikk og administrasjon (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Statsvitenskap årsstudium.

Del av 60 studiepoengsenhet som kan inngå i Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur.

Undervisningssemester

Statsvitenskap årsstudium: 2. semester (vår).
Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur: 2., 4. eller 6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan det politisk-administrative system fungerer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og samspillet mellom det politiske systemet og forvaltningen

• innsikt i den offentlige politikkens muligheter og begrensninger i en liberal stat.

• innsikt i offentlig politikk og forholdet mellom politikken og økonomien samt velferdsstatens idégrunnlag.

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over statsvitenskapelige problemstillinger knyttet til utviklingen av den moderne staten og offentlig politikk.

• analysere samspillet mellom forvaltningen og det politiske system.

• analysere den offentlige politikkens muligheter og grenser, samt effektene av politiske vedtak for forvaltningen.

Generell kompetanse

Studenten har

• evne til å analysere komplekse problemstillinger knyttet til fagområdet offentlig politikk og administrasjon.

• evne til å argumentere godt både skriftlig og muntlig for grunnleggende sammenhenger innenfor fagområdet.

• evne til å forstå komplekse politiske, sosiale og økonomiske prosesser.

Innhold

Emnet gir en innføring i teorier og grunnbegreper om offentlig politikk og offentlig administrasjon. Vi fortar en avgrensning av offentlig sektor og diskuterer funksjonelle og prinsipielle grenser for politikk. Sentrale begreper er maktfordeling, rettsstat/konstitusjon, korporatisme, velferdsstat, byråkrati, politisk svikt og markedssvikt, europeisering av politikken, valgordninger, analyse av maktforholdene i samfunnet rundt Stortinget. Emnet diskuterer politiske og administrative institusjoner og prosesser - forvaltningens rolle i det politiske systemet er sentralt. Storting, regjering, domstolene og EU-institusjonene er sentrale studieobjekter. Det brukes ulike eksempler fra ulike politikkområder slik som forhold mellom politikk og økonomi, og velferdsstaten. I tillegg står begrep som korporatisme, rettsstat, byråkratiteori sentralt. Forholdet mellom politikk og økonomi får oppmerksomhet fra ulike synsvinkler. Blant annet ser vi på forvaltning av felleseide ressurser - allmenningsproblemet. Emnet ser på forhold mellom politikk, det sivile samfunn og markedet. Det gis en innføring i public choice teori, en økonomisk teori om politikken.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer hovedsakelig gjennom 39 timer med forelesning.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått en skriftlig kvalifiseringsoppgave som blir oppgitt i begynnelsen av semesteret. Oppgaven skal ha 1500-2000 ord (og dermed være 4-6 sider lang) med løpende referanser og referanseliste.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen (ca. 30 minutter). Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterskala A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 13.12.2018

Østerud, Øyvind (2014) Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse Universitetsforlaget. Kapittel 6-10, s.55-100

Hansen, Tore (2016) Det Kollektive grunnlaget for individuell velstand: En innføring i offentlig politikk og økonomi. Cappelen Damm Oslo (172s)

Simmons, Randy. T. (2011) Beyond Politics: The roots of government failure Oakland, California (185s)

Nordby, Trond (2018) Norges politiske system etter 1814 Dreyers forlag Oslo (200s)

Christensen, Tom, Morten Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lægreid og Paul G. Roness (2014) Forvaltning og politikk, 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (264s)

Sum 866

 

Foss, Pål:

KOMPENDIUM I OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON.