SSP42118 Litteratur i undervisningen II (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Fremmedspråk i skolen - spansk.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet SFXPR0315 Litteratur i undervisningen I (10 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap til om det litteraturdidaktiske kunnskapsfeltet både når det gjelder tekstutvalg,arbeidsmetoder  og kommunikasjonspotensialet i litterære tekster.

• har spesialisert innsikt i sentrale litteraturteoretiske temaer og metoder, bl.a. kjønn og flerkulturalitet.

• kjenner til et bredt utvalg av litteratur og film for barn og ungdom, og har kunnskaper om bruk av relevante digitale arbeidsformer og verktøy

• har økt kunnskap om spanskspråklig barne- og ungdomslitteratur og kan definere de litterære tekstenes didaktiske potensiale innenfor spansk som fremmedspråk.

Ferdigheter

Studenten kan

• omsette de litterære tekstenes didaktiske potensiale i konkrete undervisningsprosjekter

• finne frem til relevante medie- og IKT-ressurser, vurdere og redegjøre for hvordan de kan brukes i undervisningen.

Generell kompetanse

Studenten

• har blitt seg bevisst sammenhengen mellom litterære/litteraturdidaktisk teori og praktisk klasseromsundervisning.

Innhold

Den innledende teoretiske delen omhandler sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

Mens studentene i Litteratur i undervisningen I har trent på å vurdere og velge aktuelle tekster, er fokuset i dette emnet på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter. Studentene skal også arbeide med å integrere andre medier, f.eks. film, i undervisningen. Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut i fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom forelesning/seminar presenteres og problematiseres hovedlinjene i emnet; gjennom gruppearbeid settes studentaktiv læring i fokus for å utfordre studentenes kritiske sans og selvstendighet samt motivere dem til videre arbeid.

Det legges vekt på individuell læring og samlæring, synkront og asynkront på høgskolens læringsplattform. Den individuelle oppfølgingen skjer gjennom underveisveiledning i forbindelse med arbeidskrav og forberedelse av semesteroppgaven, i form av skriftlige tilbakemeldinger på læringsplattform og i synkrone nettbaserte møter med faglærer og medstudenter.

Gjennom læringsplattformens ulike gruppefunksjoner legges det til rette for faglig diskusjon, der studentene i mindre grupper skal dele og diskutere hverandres arbeider og gi hverandre tilbakemelding (peer review). I tillegg tilbys det undervisning og veiledning i synkrone nettmøter. 

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studenten skal

• fullføre minst tre og maksimum fem oppgaver, hvorav minst én er et skriftlig arbeid etter nærmere angitte kriterier for omfang og innhold. Studentene skal delta i nettdiskusjoner (synkrone og/eller asynkrone) via høgskolens læringsplattform, der de kommenterer oppgavene til minst to av sine medstudenter. Denne hverandrevurderingen skal utføres etter nærmere angitte kriterier.
• delta på minst ett synkront nettmøte, der de legger fram en plan for arbeidet med semesteroppgaven. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave.

Semesteroppgaven skal være et didaktisk opplegg for bruk av litteratur og andre typer fiksjonstekster i klasserommet. Undervisningsopplegget skal ha både et litterært og et didaktisk grunnlag. Arbeidet skrives på spansk, og skal ha et omfang på ca. 20 000 - 24 000 tegn med mellomrom. Tema for oppgaven skal godkjennes av faglærer.

Det gis individuell underveisveiledning fra faglærer i form av skriftlig tilbakemelding på læringsplattform og/eller muntlig i synkrone nettmøter. For semesteroppgaven forutsettes bibliografi og adekvat noteapparat. Ved vurderingen legges det vekt på refleksjonsnivå, kunnskapsnivå og språklige ferdigheter.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

To interne sensorer eller én intern og én ekstern. 

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Dersom studenten får ikke bestått på semesteroppgaven, kan denne omarbeides én gang. Dersom studenten ønsker å forbedre bestått karakter, må studenten velge nytt tema og levere ny oppgave. Dette gjøres i samråd med faglærer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering.

Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Programutvalget følger opp studentevalueringene ved avdelingen.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 02.06.2020

Teoretisk pensum (utvalgte kapitler fra følgende bøker):

Colomer, Teresa (2010). Andar entre libros. La lectura literaria en la escuela. Mexico: Fondo de Cultura Económica.

Mendoza Fillola, Antonio (n.d.). “Función de la literatura infantil y juvenil en la formación de la competencia literaria”. Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes.

Møller, Hans Henrik; Henrik Poulsen; Bo Steffensen. (2010). Litteraturundervisning. Mellem analyse og oplevelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur. (kap. 1-2, s. 9-57).

Nodelman, Perry; Mavis Reimer. (2003). The Pleasures of Children’s Literature. 3rd ed. New York & London: Allyn and Bacon. (kap. 3, 4, 8, 10).

Wolf, Shelby A. (2004). Interpreting Literature with Children. Mahwah, NJ & London: Lawrence Erlbaum Assoc. (kap. 1, 3, 4, 5, 7).

Artikler publisert på høgskolens læringsplattform regnes som en del av pensum.

Kompendium: Artículos académicos seleccionados.

Resepsjonsestetikk og leserorientert forskning

Bennet, A. & Royle, N. (2009). Readers and Reading. An Introduction to Literature, Criticism and Theory. (4. utg.). London, etc.: Pearson/Longman. (s. 9-18)

Casanueva Hernández, M. (2008). “El texto literario y el receptor infantil y juvenil”. Tabanque: Revista Pedagógica. Hentet fra: https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=3002624

Escalante, T. & Caldera, V. (2008). “Literatura para niños: una forma natural de aprender a leer”. Educere.

Culler, J. (1995). "En defensa de la sobreinterpretación", in: Interpretación y Sobreinterpretación. Ed. Umberto Eco. Cambridge: Cambridge University Press. pp. 119-34.

Puerta de Pérez, M. (2003). “La literatura y la estética de la recepción (un estudio exploratorio en niños)”. Contexto.

Rorty, R. (1995). "El progreso del pragmatista", in: Interpretación y sobreinterpretación. Ed. Umberto Eco. Cambridge: Cambridge University Press. 96-118.

Kjønnsspørsmål

Arambel-Guiñazú, María Cristina y Claire Emilie Martin (2001). Las mujeres toman la palabra. Escritura femenina del siglo XIX, Tomo I, Madrid, Iberoamericana.

Chávez, Wladimir (2013). “Las Mujeres del Ático: feminismo y transgresión en la literatura ecuatoriana”. Dialogía. Instituto de Estudios Mijail Bajtín (Perú) / (ILOS) Universitet i Oslo.

Eide, Liv (2006). “Las mujeres en la sociedad latinoamericana”, in: Álvarez-Solar, M. and Fonseca, Elisabeth (eds) Sociedad y Cultura en América Latina. Fagbokforlaget: Bergen.

Martin, Claire Emilie y María Nelly Goswitz, eds. (2012). Retomando la palabra: las pioneras del XIX en diálogo con la crítica contemporánea. Madrid, Iberoamericana.

Mondorino (2018). “Cuestiones de género en la literatura infantil”.

Perricone, Graciela (2015). La construcción del género en la literatura infantil y juvenil. Buenos Aires: Lugar Editorial.

Sánchez García, S. & Larrañaga, E (2014). “Roles y estereotipos de género en la literatura para niños y jóvenes: una propuesta de educación para la igualdad”. Educación Social en situaciones de riesgo y conflicto en Iberoamérica. Hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/318787702_Roles_y_estereotipos_de_genero_en_la_literatura_para_ninos_y_jovenes_una_propuesta_de_educacion_para_la_igualdad

Flerkulturalitet

DEFINICIÓN ABC. (2009). Definición de multiculturalismo. Hentet fra: https://www.definicionabc.com/general/multiculturalismo.php

Bista, K. (2012). Multicultural Literature for Children and Young Adults. The Educational Forum, 77, 317-325.

Varios autores. La multiculturalidad en la literatura infantil y juvenil (2008). Salamanca : Fundación Germán Sánchez Ruipérez,

Post- og senmoderne barne- og ungdomslitteratur

Aiken, A. G. (u.å.). Postmodernism and Children’s Literature. A Journal of the International Christian Community for Teacher Education 2 (2) (uten årstall).

Chávez, Wladimir (2013). "El sueño de Manuela", or the dream of rewriting history”. LibrAsia Conference Proceedings. Online.

Chávez, Wladimir (2015). “Return to Arcadia: Mediators, Marketing and Restrictions on Ecuadorian children's literature”. New Review of Children's Literature and Librarianship. Taylor and Francis Online.

Chávez, Wladimir (2015). “Hogar de monstruos. Apuntes sobre el vínculo entre locación y terror en la literatura infantil ecuatoriana”. Dialogía. Instituto de Estudios Mijail Bajtín (Perú) / (ILOS) Universitet i Oslo.

Lagmanovich, David (2005): La otra mirada. Antología del microrrelato hispánico, Palencia, Menoscuarto Ediciones.

Martínez Pérsico, Marisa (2013): «Los ‘juglares electrónicos’ y la novísima narrativa hispanoamericana», Revista Caracteres. Estudios culturales y críticos de la esfera digital, Vol. 2, No.1, pp. 48-66.

Nikolajeva, Maria (1991). From Mythic to Linear: Time in Children's Literature. Lanham, Md.: Children's Literature Association Scarecrow Press.

Noguerol Jiménez, Francisca (1996): «Microrrelato y posmodernidad: textos nuevos para un final del milenio», Revista Interamericana de Bibliografía, XLVI, 1-IV, pp.50-66.

Silva-Díaz, María Cecilia (1990). La metaficción como un juego de niños. Caracas: Ex-Libris.

Media, billedbøker og IKT

Chávez, Wladimir (2013). “Blog y ciberidentidad. El caso de Séptima Madrugada (2007)”. Revista Caracteres. Online. Editorial Delirio.

Chávez, Wladimir (2014). “When the Aztecs Conquered Europe. Literary Tradition and Criticism of Society in The Art of Smoking Mirror (2012)”. International Journal of Comic Art. Volume 16.(2).

Chávez, Wladimir (2014). “Ecuador en breve. Reflexiones sobre tres propuestas en la minificción contemporánea local”. Dialogía. Instituto de Estudios Mijail Bajtín (Perú) / (ILOS) Universitet i Oslo.

Nikolajeva, Maria and Carole Scott (2001). How Picturebooks Work (Children´s Literature and Culture). London and New York: Garland.

Wolf, S. A. (2004). Interpreting Literature through the Visual Arts. Ch. 7 in: Interpreting Literature with Children. Mahwah, NJ & London: Lawrence Erlbaum, pp. 225-254.

Generell referanselitteratur

Knutsen, Karen Patrick / Langemeyer, Peter (red.) (2017). Narratology Plus: Studies in Recent International Narratives for Children and Young Adults / Narratologie Plus – Studien zur Erzählweise in aktueller internationaler Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang.

Steffensen, Bo. (2005). Når børn læser fiction: Grundlaget for den litteraturpædagogik. Copenhagen, DK: Akademisk forlag.

Zipes, Jack, et al. (2005). The Norton Anthology of Children’s Literature: The Traditions in English. London & New York: W. W. Norton.