HSAVF10114 Velferdsviteren - faget, yrket og samfunnet (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne er studentene i stand til å:

1. Gjøre rede for fagområdets plass i samfunnet
2. Innhente og oppdatere sin kunnskap om arbeidsinkludering i privat og offentlig sektor
3. Gjøre rede for teori om kunnskapsbasert praksis
4. Drøfte og anvende ulike yrkesetiske prinsipper relatert til en brukersituasjon
5. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utsatte grupper
6. Kjenne til konsekvensene av stigmatisering
7. Å gjenkjenne egne holdningers betydning for framtidig yrkesrolle
8. Gjøre rede for betydningen av kulturelle fortolkningsrammer i møte med mennesker
9. Skrive oppgaver i henhold til gjeldende retningslinjer
10. Gjøre rede for juridisk metode og lovenes betydning for yrkesutøvelsen
11. Gjøre rede for forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler av betydning for arbeidsinkludering
12. Kunne redegjøre for og reflektere over arbeidslinjas betydning i velferdspolitikken
13. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for arbeidsinkludering
14. Kunne redegjøre for et globalt perspektiv på arbeids- og velferdspolitikken

Innhold

1. Introduksjon til arbeids- og velferdsstaten og velferdsviterens yrkesrolle
2. Generell IT-innføring. Bibliotekundervisning med datasøk for å få kunnskap om velferdsstatens tjenestetilbud, brukergrupper og sentrale virkemidler i personalarbeid
3. Innføring i teori om kunnskapsbasert praksis
4. Yrkesetisk grunnlagsdokument og etiske dilemmaer
5. Følge et tjenestetilbud fra erkjennelse av behov til vedtak og iverksetting i praksis
6. Introduksjon til psykologiens betydning for å forstå utsatte gruppers situasjon
7. Ferdighetstrening – arbeid med egne holdninger
8. Kulturelle fortolkningsrammer, helse og sykdom
9. Obligatorisk trening gjennom akademisk skrivekurs
10. Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler
11. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsstaten
12. Sentrale utviklingstrekk i velferdsstaten med fokus på arbeidslinja
13. Statlige styringssignaler og reformer
14. Norge og det internasjonale samfunn og betydningen for velferdspolitikken

Undervisnings- og læringsformer

Deler av undervisningen er felles med bachelor i sosialt arbeid; noe også med bachelor i barnevern og vernepleie.

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og selvstudier. Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning.

Veiledning
I dette emnet vil veiledningen handle om utarbeidelse av veiledningskontrakt, om å arbeide i gruppe og ulike teknikker og metoder i gruppearbeid.

Undervisningen har som mål å hjelpe studentene til å forstå målene, men hver student er selv ansvarlig for å lære tilstrekkelig til å kunne besvare spørsmål som bygger på målene til eksamen.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innlevering av to individuelle notater på maks 1000 ord som godkjennes i Fronter. Et av notatene gis skriftlig tilbakemelding i Fronter
• Innlevering av to gruppeoppgaver på maks 1500 og 2000 ord. En av de to gruppeoppgavene skal presenteres i seminar hvor det gis tilbakemelding fra seminarledere og medstudenter. Arbeidskravene godkjennes i Fronter. 
• Obligatorisk deltakelse i seks (6) timers basisgruppeveiledning og en (1) time individuell veiledningstime.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i undervisning. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening. Studenten må selv rapportere sin tilstedeværelse i Fronter.
• En studiesamtale skal være gjennomført i løpet av emnet.  Kort rapport må være levert i Fronter.

Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Arbeidskravene står som godkjent for samme periode som emnet.

 

Eksamen

Hjemmeeksamen (gruppe) og skriftlig skoleeksamen (individuell)
Det er to deleksamener i emnet.

Deleksamen 1:
To dagers hjemmeeksamen i gruppe. Besvarelsen skal ha et omfang på maks 3000 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2:
4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % på karakteren for emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.

Ved klage på karakterfastsettelse ved gruppebesvarelse, må hele gruppa samtykke til og signere på klagen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.06.14

St.meld. 9 Arbeid, velferd og inkludering. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet - kortversjon (St.meld nr. 9 (2006-2007) 12 sider) http://www.regjeringen.no/Upload/AID/publikasjoner/veiledninger_og_brosjyrer/2006/AVI_kortversjon.pdf

368.4 No
Bay, A.-H. et al., red. (2010). De norske trygdene: Framvekst, forvaltning og fordeling. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-40390-1 Hele boka

Dølvik, Jon Erik (2013): Grunnpilarene i de nordiske modellene. Fafo rapport http://www.fafo.no/pub/rapp/20303/20303.pdf

Fløtten, Tone, Å.Hermansen, J.M. Hippe og B. R.Lescher-Nuland (2011). Innmeldt, utmeldt eller påmeldt. FAFO rapport (72 sider). http://www.fafo.no/pub/rapp/20204/20204.pdf

Garvey, P (2005). Domestic Boundaries: Privacy, Visibility and the Norwegian Window. Journal of Material Culture vol. 10, nr. 2, s. 157-176. (20 s).

174.2 Gr
Grønningsæter, A. (2007). Rett eller galt – eller noe midt i mellom: et studiehefte om yrkesetikk fra Fellesorganisasjonen (FO). Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere
(110 sider) www.fobsv.no

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen & S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, Oslo: Gyldendal Akademisk. (120 sider).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap.5: Storting og regjering s. 103 - 133
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 - 270

361.65 Ar
Hernes, T., I. Heum og P. Haavorsen, red. (2010). Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82- 05-39256-4
Kap. 1, 2, 3, 6 og 9 (144 sider)

302.5 Ho
Hove, O. (2001). Stigma: teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser-en kritisk drøfting (Oslo): Høgskolen i Oslo. (63 sider)

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett I, 627 s. (5. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-43036-5 (191s)
Kap. 3.2: Retten til opplæring s. 132-139
Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester s. 167-214
Kap. 5: Rett til spesialisthelsetjenester s. 215-227
Kap. 6.3: Arbeidsavklaringspenger s. 282-296
Kap 6.4: Uførepensjon s. 297-312
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram s. 423-469
Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten s. 473-524

344.03 Kj
Kjønstad, A. & A. Syse (2012). Velferdsrett II: barnevern og sosialrett, 487 s. (4. utg ). Oslo: Gyldendal juridisk ISBN 978-82-05-42426-5
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 235-272 (45 s)

Lidén, H: (2005) Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt”. ISF Rapport (2005:007) Oslo: Institutt for samfunnsforskning (2005) Kap. l og 30,s.10-21 31-46(26 s) @ http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2005/2005-007

344.041 Oh
Ohnstad, B. (2013). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. (5. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1397-9.
Kap. 2: Begrepet juss, reglenes funksjon og ulike typer regler s. 20 - 34
Kap. 4: Grunnleggende juridiske begreper s. 41 - 59
Kap. 6: De viktigste generelle forvaltningslovene s. 80 - 105
Kap. 7.6: Tvang og maktbruk i helse- og sosialtjenesten s. 115 - 118
Kap. 7.7: Rettighetsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen s. 118 - 120
(62 s.)

361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.) Oslo; Gyldendal Akademiske (233 s)
Kap. 1: Sosialpolitikk i et historisk perspektiv s. 29 -63
Kap.2: New Public management s. 67 – 84
Kap.3: Organisering og finansiering av velferdsstaten s. 86 – 115
Kap 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. 119 – 140
Kap.5: Om å vite best – sammen – brukermedvirkning i helse og sosialsektoren s.114 - 172
Kap.7: Kommunal sosialpolitikk s. 200 – 230
Kap. 8: Helsetjenester s.233 – 253
Kap. 10: Familien og det sivile samfunn s. 272 - 294

361.65 Ar
Stjernø, Steinar og Einar Øverbye (red). (2012). Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten (kap 1,2, og 3). Universitetsforlaget.(72 sider)

174.2 Yr
Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. (2002). Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere www.fobsv.no

Artikler:
Jensen, Siri (2009). Arbeidslinja - en trussel mot uføre?, Fontene forskning, 2/2009: 85-91
Rugkåsa, M (2011). Arbeid – nøkkelen til integrasjon?, Fontene forskning, 1/11: 90 – 96.
Ånestad Moen, Ellen, B. Bentsen og A.L. Årseth (2011) Et inkluderende arbeidsliv. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 3, s. 271-274

Nettsteder:

http://kunnskapsbasertpraksis.no/

Tilleggspensum (brukes i undervisning):

344.03 So
Sosialdepartementet (1992). Lov om sosiale tjenester mv, 248 s. Oslo: Sosialdepartementet (Rundskriv I-1/93)

362.483 So
Sosialdepartementet (2000). Brukerstyrt personlig assistanse, 11 s. Oslo: Departementet. (Rundskriv I-20/2000)
www.regjeringen.no

362.16 Om
Sosial- og helsedepartementet (1997). Omsorgsbolig: en veileder, 28 s. Oslo: Sosial- og helsedepartementet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Rundskriv I - 29/97, H - 24/97 B) www.regjeringen.no

346.0138 Lo
Sosial- og helsedirektoratet (2004). Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, 91 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet (Rundskriv IS-10/2004) ISBN 82-8081-049-8.
www.regjeringen.no

Lover

Lover studentene skal kunne redegjøre for:
Diskrimineringsloven
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerettighetsloven)
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Lover som studentene skal ha kjennskap til:

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
Lov om barneverntjenester (barnevernloven)
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)
Lov om barnehager (barnehageloven)
Lov om folketrygd (folketrygdloven)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

www.lovdata.no