HSFMA40414 Vitenskapsteori og metode (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i

• Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis, deltid (120 studiepoeng)
• Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, deltid (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Følgende emne må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet Vitenskapsteori og metode:

For studenter ved Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis
"Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren" (15 stp) - HSPSA40112

For studenter ved Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren
"Tverrfaglig samarbeid 1 - kunnskapsgrunnlaget" (15 stp) - HSTFS40112

Undervisningssemester

Emnet undervises i studiets 5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten har

• omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter
Kandidaten kan

• planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, ogetiske problemstillinger

Innhold

Emnet vil gi studentene en innføring i:

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Utkast til prosjektbeskrivelse på 1500 ord (+/- 10 %). Utkastet skal godkjennes av faglærer. Ved ikke godkjent kan utkastet omarbeides inntil to ganger.
• Å være opponent på et utkast til en medstudent, dvs. gjøre en kritisk vurdering av utkastet.
• Obligatorisk oppmøte på samlingene. Ved fravær ut over 20 % må studenten levere og få godkjent skriftlig oppgave som synliggjør kompetanse på de områder som ikke er dekket ved oppmøte. Fravær ut over 30 % kan ikke tas igjen ved skriftlig dokumentasjon og blir ikke godkjent.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave

Eksamen består av en prosjektbeskrivelse på 2500 ord (+/- 10 %) etter nærmere retningslinjer. Vurderingen vil være bestått/ikke bestått.

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 13.08.2015.

Pensum: (ca. 700 – 1000 sider)

Fangen K.F. (2004) Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2, 3, 4, 6 og 7 (67 s.)

Johannessen A., Tufte P.A. og Kristoffersen L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kap 1-9, 16 og 18-25.

Riessman C.K. (2007) Narrative Methods for the Human Sciences. Los Angeles: Sage.

Ryen A. (2002) Det kvalitative intervjuet: fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5, 5, 7, 8, 9, 10 og 13 (155 s.)

Skærbæk, E. (2012) Ansvar, anonymitet och kunnskapsanspråk. I: Kalman H., Løvgren V. (red.) Etiske dillemman. Forskningsdeltagende, samtykke och utsatthet. Malmø: Gleerups Utbildning AB.

Thagaard T. (2013) Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Thornquist E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori – for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget.

Annen relevant litteratur

Andrews T. og Vassenden A. (2007) Snøballen som ikke ruller. Utvalgsproblemer i kvalitativ forskning. Sosiologisk tidsskrift, 15: 151-163.

Andvig E. (2010)» Å forske på eller sammen med mennesker som hører til «sårbare grupper» - gjør det en moralsk forskjell?» Kap 3 i Hummelvoll JK., Andvig E. og Lyberg A. (2010) Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal. (15 s.)

Grimen H., Terum L.I. (red.) (2009) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt.

Halkier, Bente:  Fokusgrupper. Gyldendal Akademisk2010.

Hansen HF. (2014) Organisation of evidence-based knowledge production: Evidence hierarchies and evidence typologies. Scandinavian Journal of Public Health, 42 (Suppl 13):11-17.

Krogh T. (2010) Hermeneutikk. Oslo: Gyldendal. (98 s.)

Kvale S, Brinkmann S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. S. 226 – 339 (113 s.)

Leseth A. og Solbrække KN. (red.) (2011) Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen Damm.

Kap.1. Leseth A. og Solbrække KN. Profesjon, kjønn og etnisitet og Kap. 2. Solbrække KN. Maskulin (u)orden i norsk sykepleierutdanning.

Malterud K. (2012) Fokusgruppe som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5, 9, 10, 14, 21, 22 (37s.)

Ruyter, K. (2003) Forskningsetikk. Oslo. Gyldendal.

Reinar LM. og Jamtvedt G. (2010) «Hvordan skrive en systematisk oversikt?» Sykepleien Forskning, 5:238-246 (11s.)

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskingsetiske komit’e for samfunnsvitenskap og humaniora (35 s.)

Kan lastes ned via URL: https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/