HSFMA40414 Vitenskapsteori og metode (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i

• Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis, deltid (120 studiepoeng)
• Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, deltid (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Følgende emne må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet Vitenskapsteori og metode:

For studenter ved Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis:
"Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren" (15 stp) - HSPSA40112

For studenter ved Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren:
"Tverrfaglig samarbeid 1 - kunnskapsgrunnlaget" (15 stp) - HSTFS40112

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten har

• omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter
Kandidaten kan

• planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger

Innhold

Emnet vil gi studentene en innføring i:

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats fra studenten, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Utkast til prosjektbeskrivelse på 750 ord (+/- 10 %). Utkastet skal godkjennes av faglærer. Ved ikke godkjent kan utkastet omarbeides inntil to ganger.
• Å være opponent på et utkast til en medstudent, dvs. gjøre en kritisk vurdering av utkastet.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave

Eksamen består av en prosjektbeskrivelse på 2500 ord (+/- 10 %) etter nærmere retningslinjer. Vurderingen vil være bestått/ikke bestått.

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.06.2016

Brinkmann, S. og Kvale, S. (2008). Ethics in Qualitative Psychological Research, i Willig, C. og Stainton-Rogers, W. (eds.) The Sage Handbook of Qualitative Research in Psychology. London: Sage.

Ekeland, T.-J. (2009). Hva er evidens for evidensbasert praksis? i Grimen, H. og Terum, L.I. (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt.

Elo, S. og Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-115.

Hsieh, H.-F. og Shannon, S. E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277-1288.

Hyden, M. (2008). Narrating sensitive topics, in Andrews, M., Squire, C. og Tamboukou, M. (red.) Doing narrative Research. London: Sage Publications.

Johannessen, A., Tufte, P.A. og Kristoffersen L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kapittel 1-9, 16 og 18-25.

Langdridge, D. (2007). Phenomenological Psychology. England: Pearson Education Limited. (kapittel 5).

Malterud, K. (2016). Theory and interpretation in qualitative studies from general practice: Why and how? Scandinavian Journal of Public Health, 44(2), 120-129.

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795-805.

Thagaard, T. (2013) Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget.

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (35 s.). Hentet juni 2016 fra https://www.etikkom.no/

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hentet juni 2016 fra http://www.nsd.uib.no/

Annen relevant litteratur

Andrews, T. og Vassenden, A. (2007) Snøballen som ikke ruller. Utvalgsproblemer i kvalitativ forskning. Sosiologisk tidsskrift,15(02), 151-163.

Andvig, E. (2010). Å forske på eller sammen med mennesker som hører til «sårbare grupper» - gjør det en moralsk forskjell? i Hummelvoll, J.K., Andvig, E. og Lyberg, A. (2010) Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal. (15 s.)

Fekjær, S.B. (2016). Statistikk i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Grimen, H. og Terum, L.I. (red.) (2009) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt.

Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. S. 226 - 339 (113 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgruppe som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5, 9, 10, 14, 21, 22.

Reinar, L.M. og Jamtvedt G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5(3), 238-246. (11s.)

Ruyter, K. (2003). Forskningsetikk. Oslo. Gyldendal.

Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet: fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.