HSOPE10314 Fordypning i operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse (Vår 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått følgende emner:

• HSOPE10114 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)
• HSOPE10214 Operasjonssykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer (30 studiepoeng)

Undervisningssemester

3. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler en bevisst, selvstendig faglig yrkesidentitet som operasjonssykepleier, i samsvar med ansvar, roller og funksjon. Studenten skal ta medansvar for avdelingens hygieniske standard og beherske ivaretakelse og utøvelse av operasjonssykepleie til komplekse operasjonspasientener i alle aldre og kunne iverksette hensiktsmessige tiltak i uoversiktlige og akutte situasjoner.

Kunnskaper

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

• har inngående kunnskaper om og forståelse for den akutt og kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjons- tekniske prinsipper, kirurgiske undersøkelser og behandling
• innehar avansert kunnskap innen anatomi, kirurgi og operasjonssykepleie
  til å forebygge skade og sikre pasienten mot å bli påført ytterligere traume enn det inngrepet/ behandlingen utgjør i seg selv
• har avansert kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse, og kan argumentere for og anvende avansert kunnskap i beslutningsprosesser knyttet til sterilitet, infeksjonsforebyggelse og hygiene i forhold til pasientbehandling og avdelingens praksis.
• kjenner retningslinjer og hygienekrav knyttet til pasient, miljø og bruk, rengjøring og vedlikehold av instrumenter og elektromedisinsk utstyr
• har grunnleggende kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inklusiv forskningsetikk, kan analysere relevante fag, yrkes - og forskningsetiske problemstillinger, og kan kombinere klinisk erfaring med teori og relevant kunnskap fra forskning

Ferdigheter

• ivaretar rollen som sterilt utøvende og koordinerende operasjonssykepleier ved de vanligste kirurgiske inngrepene og planlegger, forbereder og utøver faglig forsvarlig operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet og ressurser
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og innehar handlingskompetanse i alvorlige / kritiske og livstruende situasjoner
• samhandler og kommunierer med mennesker som er kritisk og alvorlig syke og tilpasser utøvelsen til reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienten
• utfører og tar ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeidet i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene, og aktivt fremmer kunnskaper og holdninger knyttet til den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig
• mestrer riktig behandling og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter, har et reflektert forhold til anvendelse av utstyr, og ser teknologiens muligheter og begrensninger
• arbeider tverrfaglig, samarbeider med kollegaer og fatter selvstendige og velbegrunnede avgjørelser i samhandling med det kirurgiske teamet i behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

• identifiserer og vurderer etiske og juridiske utfordringer, argumenterer og tar begrunnede avgjørelser
• har kunnskap om operasjonsavdelingens arbeidsmiljø, og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres
• kvalitetssikrer, dokumenterer og evaluerer eget arbeid og har inngående kjennskap til egen spesialfunksjon
• er en medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, og anvender sin kompetanse til å utvikle eller bedre avdelingens rutiner og prosedyrer
• har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og ser dette i sammenheng med ansvaret for å utøve operasjonssykepleie, lede eget fag og arbeide i team

Innhold

Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten

• Operasjonssykepleie; ansvar, funksjon og det mellommenneskelige ansvar
• Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt
• Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende
• Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell
• Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid
• Aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient, og operasjonssykepleie til ulike kirurgiske pasientgrupper

Anatomi og kirurgi

• Traumatologi, dammage controll surgery
• Akuttmedisin, KITS og DHLR

Kompetanse- og fagutvikling

• Forskning, fagutvikling
• Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis

Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø

• Politiske prioriteringer og økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten
• Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger
• Arbeidsmiljø
• Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring og internkontroll

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes bygger på problembaserte læringsprinsipper og omfatter caseundervisning, simulering, arbeid med oppgaver i gruppe og individuelt, samt fokusforelesninger, seminar og selvstudier. Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

Praksis

10 uker kliniske studier, dvs. tilsvarende 15 studiepoeng. Studentene følger noe teoriundervisning prallelt med veiledet praksis.

Tilbakemeldinger på praksisferdigheter vil bli gitt at praksisveileder. Det vil bli gitt midtveisevaluering og sluttevaluering i de kliniske studiene ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering og tilbakemeldinger vil basere seg på forventet læringsutbytte i emnebeskrivelsen og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved halvevaluering eller seinest tre uker før avsluttet praksisperiode. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen i Fronter.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen avgjøre, ut fra studentens funksjonsnivå, om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i kliniske studier meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
• To veiledningstimer til klinisk fordypningsoppgave.
• Innlevert og godkjent:
• To skriftlige oppgaver på 1500 ord, hvorav en av oppgavene skal være knyttet til tema innen aldersaspekter knyttet til barn og eldre som operasjonspasient, og en oppgave knyttet til kritisk vurdering av en forskningsbasert artikkel
  
• Målsetting for kliniske studier
• Et refleksjonsnotat fra kliniske studier
• Gjennomføringsplan for klinisk fordypningsoppgave

Alle arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Skriftlig hjemmeoppgave (fordypningsoppgave) og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Hjemmeoppgave (individuelt eller gruppe).
Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord. Den skriftlige besvarelsen kan leveres som gruppeoppgave med maks tre studenter. Arbeidet må leveres innen fastsatt frist. Karakterregel A - F. Intern og ekstern sensur.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurderes til Bestått /Ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele praksisperidoen, inkludert alle arbeidskrav knyttet til praksis, avlegges på nytt. Intern og ekstern sensur.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A – F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteratur er oppdatert 14.4.2014.

TRAUMATOLOGI, FØRSTEHJELP, KATASTROFEBEREDSKAP
Cohn, S. M.,(red. ). (2009) Acute care surgery and trauma Evidence based practice. London: Informa Healthcare.

Falck Larsen,L, Roed, J, Falck Larsen,J. (2008) Traumatologi København: Munksgaard

Finnes som «App»
Høgevold, H.E. m/fl.( 2006)Traumemanual: Initial behandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Ullevål universitetssykehus

 Lennquist, S (2007) Traumatologi.  Stockholm:  Liber. 

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp.( 2009) Stavanger: Den norske lægeforening, Lærdal AS.

Papa, H-C., Peitzman, A.B., Schwab, C.W., Giannoudis, P.V. (2010) Damage control management in the polytrauma patient. Springer

ALDERSASPEKTET BARN OG ELDRE SOM OPERASJONSPASIENT
Daatland, S. O. og Solem, P. E. (2011) Aldring og samfunn 2.utg Oslo: Fagbokforlaget

Bjørnland, K., Emblem, R. (2009) Kirurgi på barn og nyfødte - spesielle utfordringer http://www.kirurgen.no/fagstoff/barnekirurgi/kirurgi-pa-barn-og-nyfodte-spesielle-utfordringer-kirurgen-307

Krogell M. (2011). Barnets informationsbehov inför en operation https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/38093/Krogell_Malin.pdf?sequence

Dyregrov A (2010) Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. Utgave:2. utg. Fagbokforl. ISBN:9788245009521.

Grønseth, Randi & Markestad, Trond (2011). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen Fagbokforlaget

Kirkevold, M. Brodtkorb, K og Ranhoff, AH.(red) (2008). Geriatrisk sykeleie god omsorg til den gamle pasienten, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Morton, P. G. og Fontaine, D. K. (2013) Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia. Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins.
Kap. 12 The critically ill older patient

Prioriteringsveileder barnekirurgi http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/prioriteringsveileder-barnekirurgi/Publikasjoner/prioriteringsveileder-barnekirurgi.pdf

Refsum, Sigvald ( 2006) Barnekirurgi. Vett og viten

Regjeringen(2008) Rapport. Barnets rettigheter.Norges fjerde rapport til FNs komite'for barnets rettigheter 2008. Barne og likestillingsdepartementet. Utenriksdepartementet.
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2008/Barnets_rettigheter.pdf

Wyller, T. B. (2011) Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo : Gyldendal akademisk

KOMPETANSE OG FAGUTVIKLING
Bjørk, I.T., Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie; en ressursbok. Akribe. ISBN10:8279501231

RAMMEFAKTORER, ORGANISERING, LEDELSE OG MILJØ
Høst, T.(2014) Ledelse i helse- og sosialsektoren. 3. utgave. Oslo. Universitetsforlaget

Lerheim, J. (2013) Kvalitetsledelse i prosjekt. Akademika. ISBN13:9788232100859

Loraas, L-M. E. og Danielsen, S. (2009). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere

Moen, A., Hellesø, R. og Berge, M. (2008). Sykepleierens journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe.

NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. (2007). Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. 3.utg.

Slinning E, Haugen R. Helsefremmende lederskap: slik leder de beste. (2011). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Anbefalt lesning; spesifiseres ved innledning til emnet.