HSABSV30118 Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Tema A - Forskningsmetode
Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning for bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie.

Tema B - Kunnskapsbasert praksis
Obligatorisk emne i bachelorstudium i

• Arbeids- og velferdsfag
• Barnevern
• Sosialt arbeid
• Vernepleie (heltid)

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner i 2. studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Tema A - Forskningsmetode
Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskaper

1. Gjøre rede for sine handlinger overfor brukerne, andre yrkesutøvere og arbeidsgivere på en faglig, forsvarlig måte

2. Identifisere etiske dilemmaer som en står overfor i forbindelse med utføring av forskning

Generell kompetanse

3. Gjøre rede for vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsrapporter i sin yrkesutøvelse

Tema B - Brukere og hjelpere i en samfunnsmessig kontekst (kunnskapsbasert praksis)
Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskaper

1. Vurdere globale utfordringer og internasjonale perspektiver i velferdsstaten (Sammenligne

2. Analysere betydningen av grunnleggende samfunnsøkonomi i velferdstjenestene

3. Drøfte profesjonell autonomi, brukermakt og rollen som problemløser i privat og offentlig sektor

4. Formidle og drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av egen profesjon

Generell kompetanse

5. Anvende ulike kunnskapskilder i utvikling av kunnskapsbasert praksis

6. Analysere faktorer som hemmer og fremmer sosial inkludering

Innhold

Tema A - Forskningsmetode:

• Forskning i et etisk perspektiv
• Forskningsprosessen
• Design og validitet, datainnsamling, bearbeide data, litteratursøk
• Vitenskapsteori

Tema B - Funnskapsbasert praksis:

• Vurdere globale utfordringer og internasjonale perspektiver i og om velferdsstaten.
• Samfunnsvitenskap, velferdsstat og avvikInstitusjoner, brukere og profesjoner
• Integrering, globalisering og kulturkompetanse
• Samfunnsøkonomi, infrastruktur og velferdspolitikk
• Ekskludering og inkludering av individer

Undervisnings- og læringsformer

Tema A - Forskningsmetode
I dette temaet (de tre første ukene) er det felles undervisning for bachelorstudenter i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniør, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie. Arbeidsformene består av egenstudier og selvorganiserte seminarer.

Studentene gis anledning til å velge mellom to alternativer for å oppnå læringsutbyttet for felles innholdsdel:

Alternativ 1 - All undervisning foregår på norsk. Læringsformene er: formidlingsundervisning, bruk av ikt og selvstudier.

Alternativ 2 - All undervisning foregår på engelsk. Læringsformene er hovedsakelig digitale, som for eksempel screencast, nettressurser og nettdiskusjoner på høgskolens digitale læringsplattform. I tillegg gis studentene anledning til å diskutere forskningsmetode med vitenskapelig ansatte i workshops.

Tema B - Brukere og hjelpere i en samfunnsmessig kontekst (kunnskapsbasert praksis)
I dette temaet er undervisningen organisert som felles undervisning for bachelorstudentene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Undervisningen vil bli gitt i seminarer og forelesninger og arbeid i mindre grupper som forutsetter aktiv deltakelse fra studentene. Undervisningsspråket er norsk.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Tema A:

• Alternativ 1) To nettbaserte tester (norsk). En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.
• Alternativ 2) To nettbaserte tester (engelsk). En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

Arbeidskravene beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger.

Tema B:

• Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80 % tilstedværelse på forelesning og seminar. Selvrapportering av tilstedeværelse på læringsplattformen innen gitt frist. Ikke rapportert tilstedeværelse anses som fravær.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 72 timer 

Eksamensspråk: norsk eller engelsk (valgfritt)

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Referansegruppe
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 05.07.2018

Tema A:

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.. Kapittel 1-3, 8-12

Brottveit, G. (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder: Om å arbeide forskningsrelatert. Gyldendal Akademiske

 

Tema B:

Døving, R. (2007). Voksne barn. Husholdsviabilitet blant urbane skandinaver. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 18(01), 22-37.  

Ekeland, T.-J. (2007). Psykoterapi - ein kulturkritikk. Matrix : nordisk tidsskrift for psykoterapi, 24(2).  

Elstad, J. I. (2005). Sosioøkonomiske ulikheter i helse : teorier og forklaringer. In.  

Goode, E. (2016). Deviant behavior (11th ed. ed.). New York: Routledge. 

Hansen, G. V., Arvesen, P. A., & Tonholm, T. (2013). Pappa i fengsel: hvordan ivaretas familien? Tidsskriftet Norges barnevern.  

Juritzen, T. I., & Heggen, K. (2009). Produktive maktpraksiser i sykehjem: en Foucault-inspirert analyse av pleiefaglig handlekraft. Tidsskrift for velferdsforskning, 12(2), -94-104.  

Moser, I. (2006). Mulighetbetingelser for normalitet: Teknologi, subjektivitet og kropp i ordningen av funksjonshemminger og funksjonsdyktighet. In J.-K. Breivik & T. H. Eriksen (Eds.), Normalitet (Vol. 2). Oslo: Universitetsforl. 

Peachey, W. J., Borland, J., Lobpries, J., & Cohen, A. (2015). Managing impact: Leveraging sacred spaces and community celebration to maximize social capital at a sport-for-development event. Sport Management Review, 18(1), 86-98. doi:https://doi.org/10.1016/j.smr.2014.05.003 

Rizzini, I. (2011). The Promise of Citizenship for Brazilian Children: What Has Changed? The Annals of the American Academy of Political and Social Science, 633, 66-79.  

Rosten, M. G. (2017). Territoriell stigmatisering og gutter som «leker getto» i Groruddalen. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(01), 53-70. doi:10.18261/issn.2535-2512-2017-01-04 

Røhnebæk, M. (2016). Fra bakkebyråkrati til skjermbyråkrati. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(04), 288-304. doi:10.18261/issn.2464-3076-2016-04-01 

Sørhaug, C. (2017). Teksturering av omsorg. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 28(03-04), 218-235. doi:10.18261/issn.1504-2898-2017-03-04-05 ER

Vågan, A., & Grimen, H. (2008). Profesjoner i maktteoretisk perspektiv. In. Oslo: Universitetsforl., cop. 2008.