HOVPAM10120 Fag, profesjon og sykdomslære (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i bachelorstudium i paramedisin.

Undervisningssemester

1.og 2. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om de vanligste akuttmedisinske problemstillinger, herunder sykdommer, symptomer, tegn og sykdomsforløp

• har kunnskap om ulike behandlingsformer ved sykdom i de ulike organsystemene

• har kunnskap om aldringsprosessens betydning for respons på sykdom

• har kunnskap om fagområdets historie og utvikling, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• har kunnskap om infeksjoner, inflammatoriske og immunologiske prosesser

• har kunnskap om de vanligste medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende fag- og forskningskunnskap i skriftlig framstilling

• kan henvise til fagstoff om grunnleggende sykdomsprosesser og behandlingsformer som grunnlag for forståelse av det syke mennesket

• kan beherske grunnleggende førstehjelp

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i hvordan sykdom kommer til uttrykk hos mennesket gjennom vitale tegn og symptomer

• har innsikt i hva som forårsaker sykdom

• har innsikt i relevante problemstillinger i prehospitalt arbeid og over egen rolle som paramedisin-student

Innhold

Sykdomslære handler om hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev, dermed forandres også funksjonene til vevet, organene og kroppen. Emnets fokus er sykdomsprosesser og sykdomstilstander som kan gi akutt svikt i deler av eller hele organ- funksjoner, samt kunnskap om aktuelle behandlingsformer. I emnet fokuseres det også på psykiske aspekter/prosesser ved sykdom og skader, psykiatriske lidelser og rusmisbruk.

Aktuelle tema:

• akuttmedisinsk historie og fagtradisjon

• sykdommer i respirasjonsorganene

• hjerte- og karsykdommer og sirkulasjonsforstyrrelser

• sykdommer i nervesystemet

• sykdommer i fordøyelsessystemet

• sykdommer i endokrine organer

• blodsykdommer og sykdommer i lymfoide organer

• sykdommer i bevegelsesapparatet

• sykdommer i nyrer og urinveier

• infeksjoner, inflammasjon og immunologiske prosesser

• kreft og kreftoverlevende

• pasientundersøkelser med fokus på klinisk pasientundersøkelse – primær- og sekundærundersøkelse

• Betydning av vanlige medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser for paramedisinsk yrkesutøvelse

• førstehjelp

Undervisnings- og læringsformer

Studiet bachelor i paramedisin er samlingsbasert, med læringsaktiviteter på nettbasert læringsplattform mellom samlingene. Undervisningen veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening, studiegrupper, hospiteringspraksis, seminar og selvstudier.

Arbeidsomfang

Det forventes en studieinnsats på gjennomsnittlig 30 timer per uke. 20 studiepoeng tilsvarer en studieinnsats på ca. 500-600 timer.

Praksis

Hospiteringspraksis av kortere varighet i ambulansetjenesten.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 90% deltagelse i ferdighetstrening. Godkjent/ikke godkjent

• Minimum 90% deltagelse i hospiteringspraksis. Godkjent/ikke godkjent

• Framlegg på seminar. Godkjent/ikke godkjent

• Delta i obligatoriske aktiviteter på digital læringsplattform mellom samlingene. Godkjent/ikke godkjent

• Gjennomført førstehjelpskurs. Godkjent/ikke godkjent

Arbeidskrav beskrives nærmere i emnets undervisningsplan. Arbeidskravene må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 04.06.2020.

Akselsen, P. E. & Elstrøm, P. (Red.). (2012). Smittevern i helsetjenesten (2 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 – 9, 11, 15, 17 og 18] (122 s.)

Bertelsen, B. I. (2011). Patologi: Menneskets sykdommer. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 - 5, 7 – 11, 13, 15, 18 og 19] (155 s.)

Hunskår, S. & Hansen, E. H. (2016). Legevaktarbeid : en innføringsbok for leger og sykepleiere. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1.1, 1.5, 2.2, 3.1, 3.4, 5.3, 5.4, 6.5] (59 s.)

Husebø, B. S. & Husebø, S. (2001). De siste dager og timer : behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Oslo: MEDLEX norsk helseinformasjon. [Kap. 1-7] (20 s.)

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 7, 27 og 29 (til side 420).] (35 s.)

Loge, J. H. (2013). Kreftoverlevere: ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 – 3, 7 og 8] (73 s.)

Løchen, M.-L. & Gerdts, E. (2015). Kvinnehjerter: en medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer. Oslo: Gyldendal akademisk. [3, 7 og 12] (58 s.)

Rosland, J. H., Hofacker, S. V. & Paulsen, Ø. (2006). Den døende pasient. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (4), 467-470. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1340424/ (3 s.)

Snoek, J. E. & Engedal, K. (2017). Psykiatri: for helse- og sosialfagutdanningene (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 1, 3-10 og 12-13] (203 s.)

Ørn, S. & Bach-Gansmo, E. (Red.). (2016). Sykdom og behandling (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 – 5, 7, 9 – 14, 17 – 19 og 21 – 23.] (343 s.)

Norsk førstehjelpsråd og Norsk resuscitasjonsråd (2016). Norsk grunnkurs i førstehjelp. Stavanger Åsmund S. Lærdal AS. ISBN: 978-82-8276-128-4. (35 s.)