HOVVPL30120 Menneskerettigheter, juss og samfunnskritikk (Høst 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått alle emner i første- og andre studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har bred kunnskap om CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities)
• kjenner til minoriteters rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for deres status som minoritet
• har kunnskap om og kan reflektere over sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse, ideologiske føringer og holdninger til mennesker med funksjonshemming
• kjenner til avviksteori og økologiske modeller
• har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
• har kunnskap om velferdsstatens oppbygging og utvikling og relevante sosialpolitiske og sosiologiske begrep
• har kunnskap om helse- og velferdssystemet og gjeldende lov- og regelverk og veiledere innen fagområdet.
• kjenner til kulturbegrepet, ulike kulturuttrykk og kan forholde seg til ulike kulturuttrykk
• kjenner til lovverk som omhandler diskriminering, likestilling og inkludering

Ferdigheter

• kan anvende CRPD i sin tilnærming til problemstillinger

• kan anvende kunnskap om CRPD både i det direkte miljøarbeid og i påvirkning av rammebetingelsene for profesjonsutøvelsen

• kan reflektere kritisk over organisering av tjenester i helse- og velferdssystemet og sin rolle som helse- og sosialpolitisk aktør

• kan beherske relevant universell utforming som betingelse for tilgjengelighet, deltakelse og inkludering

• kan anvende faglig kunnskap for å påvirke funksjonshemmende barrierer

• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

• kan reflektere over hvordan rammebetingelser påvirker det individuelle habilitering-/rehabiliteringsarbeidet og foreslå eventuelle justeringer

Generell kompetanse

• har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

• kan utveksle synspunkter og reflektere over relevante samfunnsvitenskapelige begreper, i en vernepleierfaglig kontekst.

• kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Innhold

• Forholdet mellom menneskerettigheter og konvensjoner; forholdet mellom konvensjoner og nasjonal ivaretakelse av konvensjoner; om å balansere ulike artikler og andre hensyn opp mot hverandre.

• Kulturforståelse generelt og kunnskap om minoriteter, utsatte grupper, diskriminering og grunnleggende rettigheter spesielt. Forståelse av funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i ulike kulturer.

• Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler og om forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsretten. Saksbehandlingsregler; forvaltningsloven, helsepersonell loven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, folkehelseloven, psykisk helsevernlov og spesialisthelsetjenesteloven. Generelle saksbehandlingsregler og spesielle saksbehandlingsregler ved bruk av tvang og makt; forvaltningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

• Stats- og kommunalkunnskap med vekt på statlige styringssignaler, maktfordelingsprinsippet og hvordan velferdspolitikk utformes i spenningsfeltet mellom ulike interesser i samfunnet. Hvordan offentlig sektor og helse- og velferdssektor er organisert og påvirkes. Velferdsstatens brukere, organisering, styring, fordelingspolitikk og ressursforvaltning i samfunnet og i helse- og omsorgstjenesten. Samfunnsøkonomi, infrastruktur og velferdspolitikk.

• Individuell plan, ansvarsgruppe og koordinatorrollen. Samarbeid med bruker, pårørende, fagpersoner og frivillige organisasjoner. Hvordan politiske og administrative beslutningsprosesser fungerer og hvordan disse kan påvirkes i helse- og velferdssektoren. Kritisk vurdere aktuelle politiske prioriteringer og rammer i helse- og velferdssektoren (eks., Samhandingsreformen, opptrappingsplan for psykisk helse)

• Arbeide i tråd med CRPD i direkte tjenesteutøvelse, påvirke tjenestested til å arbeide i tråd med CRPD, påvirke forvaltning og politisk ledelse til å jobbe i tråd med CRPD.

• Identifisere barrierer og muligheter i utforming av samfunnsstrukturer og påvirke til forbedring basert på forståelse av funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i sosiale modeller.

• Å navigere i styringssignaler som lovverk, veiledere, rundskriv, NOU, stortingsmeldinger, og begrunne og utøve offentlig kritikk rettet mot administrasjon, politisk ledelse og bruk av medier.

• Se sammenhenger mellom sosial ulikhet, sosiale problemer og menneskers behov for hjelp. Eksempler er livsbelastninger som psykiske vansker/lidelser, rusmiddelproblematikk, voldsproblematikk og ulike former for omsorgssvikt medfører for muligheter på arbeidsmarkedet. Vurdere påvirkningen fra arbeidsmarkedspolitikk og arbeidslivets organisasjoner. Ha kunnskap om integrering og identifisere inkluderingskompetanse, levekårsindikatorer og sosial inkludering. Ha kunnskap om systematisk folkehelsearbeid og implementeringen av folkehelsepolitikk. Ekskludering og inkludering av individer.

• Kritisk tenkning ut fra samfunnsvitenskapelige perspektiver og teorier; makt, avmakt, sosial ulikhet, fattigdom, sosiale avvik, sosial kontroll og diskriminering. Kritisk tenking og innsikt i hvordan profesjonsutøvelsen kan og bør påvirkes av kunnskap fra samfunnsvitenskapelige fag.

• Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og sosialtjenestene, forebygging, identifisering av risikofaktorer og risikovurdering, avviks- og varslingssystemer, dokumentasjon og brukerinvolvering. Kvalitetsutvikling i fagadministrative systemer og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten generelt.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises gjennom forelesninger og seminarer.

Arbeidsomfang

Vernepleieprogrammet er et heltidsstudium hvor det forventes en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på 40 timer per uke.

Studieprogrammet legger til rette for undervisning i gjennomsnitt 10-11 timer per uke. Det forventes at studenten bruker cirka 30 timer per uke på individuelle og gruppebaserte oppgaver knyttet til læringsutbyttene i semesteret, inkludert arbeidskrav og selvstudier.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• To individuelle kronikker/debattinnlegg på maks 500 ord hver

• Gruppepresentasjon i seminar.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 72 timer.

Maks 2500 ord

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte: både med underveis- og sluttevaluering. Resultatene behandles i programutvalg og i kullets time.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for HØST 2022 finner du i Leganto.