HOVOPE10321 Fordypning i operasjonssykepleie, vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Operasjonssykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått følgende emner:

• HOVOPE10121 Grunnleggende operasjonssykepleie (30 studiepoeng)

• HOVOPE10221 Operasjonssykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (30 studiepoeng)

Undervisningssemester

3. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere komplekse pasienters behov for operasjonssykepleie, pre- per- og postoperativt, samt om mulige tiltak og forebygging av komplikasjoner

• har avansert kunnskap om kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleierens fagområde, med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt brukermedvirkning

• har avansert kunnskap om operasjonssykepleie til spesielt sårbare pasientgrupper, inkludert barn, eldre og akutt kritisk syke og skadde

• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk

• har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser

• har inngående kunnskap om operasjonssykepleie til donorpasienter

• har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid

 

Ferdigheter

• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur og anvende denne til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori innen kirurgi, og arbeide selvstendig i utførelsen av operasjonssykepleie i samarbeid med operasjonsteamet

• kan analysere, vise sammenhenger og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig operasjonssykepleie  

• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av operasjonssykepleie og avansert kirurgisk behandling, og jobbe selvstendig med problemløsing

• kan analysere aktuell forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kritisk vurdere og legge til rette for anvendelse av denne kunnskapen

• kan anvende relevante metoder og kunnskaper for selvstendig å kunne identifisere, tolke og vurdere pasientens helsestatus, kliniske problemstillinger, reaksjoner og behov

• kan anvende sin kunnskap innen mikrobiologi og smittevern til aktivt å fremme kunnskaper og holdninger knyttet til smittevern ved avdelingen og sykehuset for øvrig

• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre operasjonssykepleie til akutt, kritisk, kronisk syke og/eller skadde pasienter

 

Generell kompetanse

• kan analysere og kritisk vurdere eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til kunnskapsbasert sykepleiepraksis

• kan anvende sine kunnskaper til å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner og handle raskt og forsvarlig i samhandling med teamet, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie, både med spesialister og allmennheten og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer

• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen operasjonssykepleie

• kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid

Innhold

• Operasjonssykepleie til sårbare pasientgrupper inklusive barn og eldre

• Operasjonssykepleie ved traumer og akutte inngrep

• Komplikasjoner i forbindelse med større inngrep

• Katastrofeberedskap, akuttmedisin, traumatologi og damage control surgery

• Kurs i traumesykepleie (KITS)

• Organdonasjon

• Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode

• Forbedrings-, innovasjons- og endringsprosesser

• Brukermedvirkning i forskning

• Ledelse, organisering og drift av operasjonsavdeling

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Godkjent prosjektbeskrivelse for deleksamen 2

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Deleksamen 1: 

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått

Deleksamen 2:

• Fordypningsoppgave. Skriftlig hjemmeoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 2 studenter.

• Omfang: Inntil 7000 ord.

• Karakterregel A-F.

• Tittel på fordypningsoppgaven skal fremgå i karakterutskrift

 

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: Ekstern og intern sensor

Deleksamen 2: Ekstern og intern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista vil revideres før semesterstart og vil angis med dato for siste revisjon.

TRAUMATOLOGI, FØRSTEHJELP, KATASTROFEBEREDSKAP:

Hansson Lars-Erik og Vikström Tore (2013) Akut kirurgi : med traumatologi. Studentlitteratur AB. (ISBN 9789144075570)

Lennquist, S (2017) Traumatologi. Stockholm: Liber.

Traumemanualen (2015) Ullevål universitetssykehus. https://www.traumemanualen.no/ 

Kirurgen.no Traumatologi. http://kirurgen.no/category/fagstoff/traumatologi/ 

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. 3. utgave : Den norske lægeforening, Lærdal AS. http://traumeplan.no/wp-content/uploads/2015/03/Norsk-indeks-for-medisinsk- 

 

ALDERSASPEKTET BARN OG ELDRE SOM OPERASJONSPASIENT:

Christofferson , Rolf, Läckgren, Göran og Stenberg Arne (2015) Grottes barnkirurgi och barnurologi. Studentlitreratur.AB

Dyregrov A (2010) Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. 2. utg. Fagbokforl. ISBN:9788245009521.

Grønseth, Randi & Markestad, Trond (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen Fagbokforlaget

Morton, P. G. og Fontaine, D. K. (2013) Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia. Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 12 The critically ill older patient

Kirurgen.no. Barnekirurgi og nyfødtkirurgi. http://kirurgen.no/fagstoff/barnekirurgi/barnekirurgi-og-nyfodtkirurgi/ 

Regjeringen(2008) Rapport. Barnets rettigheter.Norges fjerde rapport til FNs komite'for barnets rettigheter 2008. Barne og likestillingsdepartementet. Utenriksdepartementet. http://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/rapportering-til-fns-barnekomite-i-geneve/ 

Wyller, T. B. (2015) Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo : Gyldendal akademisk

 

KOMPETANSE, FAGUTVIKLING, RAMMEFAKTORER, ORGANISERING, LEDELSE OG MILJØ:

Bjørndal, A. and D. Hofoss (2012). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Gyldendal akademisk.

Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk, 6. utg.

Erikson, M.G. (2010). Riktig kildebruk Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Folkehelseinstituttet. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler https://www.fhi.no/kk/oppsummert-forskning-for-helsetjenesten/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler/ 

Forsberg, C og Wengström, Y (2016) Att göra systematiske litteraturstudier. 4.utg. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur

Høst, T.(2014) Ledelse i helse- og sosialsektoren. 3. utgave. Oslo. Universitetsforlaget

Kunnskapsenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no 

Lerheim, J. (2013) Kvalitetsledelse i prosjekt. Akademika. ISBN13:9788232100859

Jacobsen, D.I. (2015) Hvordan gjennomføre undersøkelser? 3 opplag Bergen. Høyskoleforlaget

Jamtvedt, G., L. V. Nordheim, L. M. Reinar, B. Graverholt and M. W. Nortvedt (2012). Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. [Oslo], Akribe.

Johannessen, A., Tufte, P.A., Christoffersen, L (2016) Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metoder. 5. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no 

Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste:

http://www.nsd.uib.no/

http://www.nsd.uib.no/personvern/

Slinning E, Haugen R. Helsefremmende lederskap: slik leder de beste. (2011). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Statens helsetilsyn. (2002) Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-retningslinjer/Publikasjoner/ 

Sykepleien.no (2017) Forskningens ABC. https://sykepleien.no/forskningens-abc