HOVOPE10221 Operasjonssykepleie 2 - handlingskompetanse og helseteknologi (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Operasjonssykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått HOVOPE10121 Grunnleggende operasjonssykepleie (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser

• kan analysere kliniske, faglige, juridiske og etiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleie

• har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere pasientens behov for operasjonssykepleie pre-, per- og postoperativt

• har avansert kunnskap om å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag knyttet til kirurgiske inngrep

• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor operasjonssykepleierens fagområde

• har avansert kunnskap om kirurgi, kirurgiske prinsipper, kirurgiske instrumenter, sårvurdering og –tilheling, risikofaktorer og komplikasjoner.

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise

• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap

• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk

• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv

• har inngående kunnskap om debrifing og konflikthåndtering

• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger

• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

 

Ferdigheter

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner og planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig operasjonssykepleie

• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser, vurdere pasientens helsetilstand og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper

• kan bruke og kontrollere relevante kirurgiske instrumenter korrekt, og organisere instrumenter og medisinsk teknisk utstyr hensiktsmessig

• kan anvende avansert kunnskap og ferdigheter innen mikrobiologi, immunologi og smittevern i sin utøvelse av faget

• kan bruke relevante metoder for å identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante operasjonssykepleiefaglige tiltak

• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning

• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi

• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer

• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå

• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom

 

Generell kompetanse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av operasjonssykepleie

• kan anvende relevant kommunikasjon i samhandling med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse

• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres

• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende

• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet

• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp

• kan gjennomføre debrifing med kollegaer

• kan iverksette konfliktforebyggende tiltak

Innhold

• Operasjonssykepleie ved kompleks ortopedi- og bløtdelskirurgi, ulike inngrep, tilganger og teknikker

• Avanserte systematiske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for operasjonssykepleie

• Identifisering og forebygging av hypotermi og annen perioperativ skade, og komplikasjon

• Koordinering og organisering av operasjonssykepleien

• Indikasjoner for kirurgi og årsakssammenhenger

• Den akutt og kritisk syke pasienten og dens pårørende

• Den geriatriske pasienten

• Leiring av pasient og operasjonsleiets komplikasjoner

• Avansert medisinsk teknologi og strålevern

• Muligheter og problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk teknisk utstyr

• Blodets hemostaseprosess, blødninger, hemostaseteknikker og hematologiske forstyrrelser

• Medisinsk-teknisk utstyr

• Avansert hjerte- lungeredning

• Tverrfaglig samarbeid

• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)

• Pasientsikkerhet, pasientrettigheter og trygg kirurgi sjekkliste

• Strukturerte og digitale kommunikasjonsverktøy

• Helsepedagogikk

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning og organisering og helhetlige pasientforløp

• Aktuelle lover og regelverk

• Kulturforståelse

• Mestringsstrategier og ivaretakelse av egen helse og kollegaer

• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 2000 ord.

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen, 5 timer.

• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

• Karakterregel A-F.

 

Deleksamen 2:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

 

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 07.06.2021. Totalt ca. 2100 sider

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7

Agha RA, Fowler AJ, Sevdalis N. (2015). The role of non-technical skills in surgery. Annals of Medicine and Surgery. doi.org/10.1016/j.amsu.2015.10.006. (7s.)

Almutairi, A. F. (2015). Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing Care, doi: 10.4172/2167-1168.1000307. (5s.)

Badireddy, M., Mudipalli, V.R (2021). Deep Venous Thrombosis Prophylaxis. StatPearls Publishing; 2021 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK534865/

Børslett EHA, Heilmann G, Lillemoen L, Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk. https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/systematisk-etikkarbeid/etikkbok-refleksjon2011.pdf. (60s.)

Caprini, J. (2010). Risk assessment as a guide to thrombosis prophylaxis. Current Opinion in Pulmonary Medicine DOI: 10.1097/MCP.0b013e32833c3d3e. (4s.)

Clayton, J., Neville, A., Ellender, I., (2016). Perioperative nurses’ experiences of communication in a multicultural operating theatre: A qualitative study. International Journal of Nursing Studies. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2014.02.014. (8s.)

Dåvøy, G.A. M., Eide, P.H.,& Hansen, I.(red.) (2018). Operasjonssykepleie. Gyldendal akademiske. ISBN: 978-82-05-49040-. [Kap. 2, 8, 10, 13, 14, 15, 18, 21, 22, 23,& 26]. (136s.)

Elhart, M.A., Dotson, J., Smart, D. (2019). Psychological debriefing of hospital emergency personnel: review of critical incident stress debrifing. International Journal of Nursing Student Scolarship, 6:37. https://scholarworks.utep.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1052&context=nursing_papers

Enehaug, H., & Nordrik, B. (2018). Medbestemmelse, konflikt og integritet. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6302/FoU_2018_07_%20MB3%20%20konflikt%20integritet.pdf?sequence=1Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok:

Norsk legemiddelhåndbok https://www.legemiddelhandboka.no/ [T4.T5, T6.1-2, T23.4.1. T23.4.1, T23.5, T23.5, T23.3, T23.3, L1.9, L20.1, L23.7, G1, G1, G2, G3, G5, G6, G7, G9, G10] (70s)

Gillespie, B. M., Gwinner, K., Chaboyer, W., Fairweather, N. (2013). Team communication in surgery- creating a culture of safety. Journal of Interprofessional Care, 27(5), 387-393. doi: 10.3109/13561820.2013.784243

Gillespie, B. M., Chaboyer, W., Fairweather, N. (2012). Interruptions and Miscommunication in Surgery: An Observational Study. Association of periOperative Registered Nurses Journal, 95(5), 576-590. doi: 10.1016/j.aorn.2012.02.012

Helsedirektoratet. Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, Nasjonal veileder. https://www.helsedirektoratet.no/tema/pasientsikkerhet-og-kvalitetsforbedring

Helse og omsorgsdepartementet. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

Haukeland universitetssykehus (2007). Metodebok Brannskadeavsnittet. Bergen: Brannskadeavsnittet, Plastikk kirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. https://sites.google.com/site/gladegadedager/home/haandboeker/metodebok-ved-brannskadeavsnittet---hus (07.02.2019) [Kap. 3-9, 11, 14 &17]. (58s.)

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Rapport 2010. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2010/notat_2010_etiske_utfordringer_velferdsteknologi.pdf (26s.)

Justis- og beredskapsdepartementet)(1999). Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. FOR 1999-08-20 nr 955: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19990820-0955.html

Kan, C. G,. Nurok, M.(2018). The ethics of interventional procedures for patients too ill for surgery. Current Opinion in Anesthesiology: April 2018 - Volume 31 - Issue 2 - p 190–194 doi: 10.1097/ACO.0000000000000558 ( 5s)

Krog, A.H., Thorsby, P.M., Sahba,M.,Pettersen,E.M., Sandven,I., Jørgensen, J.J., Sundhagen J.O., & Kazmi S.H. (2017). Perioperative humoral stress response tolaparoscopic versus open aortobifemoral bypasssurgery. Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 77:2, 83-92, DOI:10.1080/00365513.2016.1268264

Michael, R., Della, P., Zhou, H. (2013). The effectiveness of the Surgical Safety Checklist as a means of communication in the operating room. ACORN 26(2), 46-50

Molven, O. (2019). Helse og jus. Gyldendal Norske Forlag AS 8.utg. (50s.). [Del 4, kap. 11, 12,13,17,18,19] ( 100s.)

Mykkeltveit, I.,& Bentsen, S.B. (2020). Den norske versjonen av SPLINTS (SPLINTS-no)- et instrument for å utvikle og vurdere ikke tekniske ferdigheter hos operasjonssykepleiere. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2020 (Volum 10)

Norsk samfunnsmedisinsk forening, (2021). Slik styres helsetjenestene. https://www.med.uio.no/helsam/studier/evu/samfunnsmedisin-i-spesialistutdanningen-for-leger/2021-var-forelesning-ppt/styring-og-forvaltning-helsetjenestene-Kurs-F-2021_vaar_Henning-Moerland.pdfOakland

Oakland,K., Nadler, R., Cresswell, L., Jackson, D., Coughlin, P.A. (2016). Systematic review and meta-analysis of theassociation between frailty and outcome insurgical patients. Annal of Royal College of Surgeons England ;98:80–85doi 10.1308/rcsann.2016.0048

Pandharipande, P., McGrane, S. (2019). Pain control in the critically ill adult patient. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/pain-control-in-the-critically-ill-adultpatient?search=pain%20physiology%20control&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1 (5s.)

Rothrock, J.C., McEwen, D.R. ( 2019). Alexander's care of the patient in surgery. St. Louis, Mo., Elsevier ISBN: 978-0-323-47914-1. [Kap 7, 10-24]. (750s.)

Schroeder, T.V., Schulze, S., Hilsted, J.,& Gøtzsche, L. (2016). Basisbog i Medicin & Kirurgi. 6. utg. København, Munksgaard.(783s) ISBN 9788762812956. [Kap.3, 5, 6, 7 ,8, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19 & 20]. (395s.)

Sjaastad, Ø., Haug, E., Sand, O. V. (2014). Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk, Oslo. ISBN/EAN: 9788205423411 (833s) [Kap.5, 6 & 10]. (85s.)

Statens strålevern. Veileder 5 Veileder om medisinsk bruk av røntken og MR – apparatur underlagt godkjenning, Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling godkjenning. http://www.nrpa.no/dav/bac3c61794.pdf

Stubberud D.G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet : sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Gyldendal, ISBN: 978-82-05-48341-5, [Kap 1-6]. (135s.)

Wang, C. G., Qin, Y. F., Wan, X., Song, L. C., Li, Z. J., & Li, H. (2018). Incidence and risk factors of postoperative delirium in the elderly patients with hip fracture. Journal of orthopaedic surgery and research, 13(1), 186. ( 9s.)

Watson, J. (2018). Inadverent postoperative hypothermia prevention: passive versus active warming methods, Journal of perioperative nursing. https://www.journal.acorn.org.au/jpn/vol31/iss1/4/ (5s.)

Werner, M. U., Finnerup, N. B., & Arendt-Nielsen, L. (Eds.) (2019). Smerter: Baggrund, Evidens og Behandling. (4. ed.) FADL's Forlag. [Del II-1, 2, 3,4, 5, 6 & 8; Del III-1, 2 & 3 ; Del V- 1 & 2; Del VI- 6 & 8] (180s)

Støtteliteratur:

Acosta, S., Blohmè, L., Nelzèn, O., Pärssom, H., Resh, T., Sigvant, B., Sjölderbrand, C., Wahlgren, C-M., Wanhainen, A. og Wahlberg,E.(Red.) (2013). Akut kärlkirurgi. Studentlitteratur. ISBN:9789144060354

Berg-Johnsen, J., (2012). Introduksjon til nevrokirurgi. Oslo : Legeforlaget.. ISBN 978-82-92934-08-1 (h.) DOKID: 13d024732

Damber, J-E, Peeker, R (2012). Urologi. Studentlitteratur AB. ISBN: 9789144075921

Gottrup,F., Clevin,L., Mouritsen,L., Ottesen, B., Axelsen,S., Bek,K.M., Bisgaard,T., Kjer, J.J (e-bogsudgave 2014) Operativ gynækologi. København

Hammer, O-L., Randsborg, P-H., (2014) Brudd- og skadebehandling. En metodebok. Oslo: Universitetsforlaget

Hultcrantz, R., Bergquist, A., Lindgren, S., Simrén, M., Stål, P., (Red.). (2011) Gastroenterologi och hepatologi. Liber. ISBN 978-91-47-09386-1

Lennard, T.W. (red.) (2009). Endocrine surgery. A companion to specialist surgical practice. 4. utg. Philadelphia, PA: Saunders Elsevier. ISBN 978-0-7020-3016-1

Madsen, J.E. (Red.) Flugsrud, G.(2005) Avansert bruddbehandling. Legeforlaget AS /sites/tidsskriftet.no/files/2014--T-14-1155-01-Anm.jpg

Matre, K. (Red), Hole, R. M. (2015) Bruddbehandling. Legeforlaget AS Ovesen, T., von Buchwald, C K.A. (2012). Lærebog i Øre-næse-halssygdomme. Hoved- og halskirurgi. Munksgaard, Københav.

Sneppen, O. (red.) ( 2010). Ortopædisk kirurgi. København: FADL.

Önnerfält, J., Önnerfält, R., ( 2014). Akut Ortopedi. Lund: Studentlitteratur Cengage Learning, Inc.

Tighe S. M. (2015). Instrumentation for the Operating Room: A Photographic Manual. 8 Rev ed. Elsevier - Health Sciences Division.