HOVOPE10221 Operasjonssykepleie 2 - handlingskompetanse og helseteknologi (Høst 2021)

• Operasjonssykepleie ved kompleks ortopedi- og bløtdelskirurgi, ulike inngrep, tilganger og teknikker
• Avanserte systematiske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for operasjonssykepleie
• Identifisering og forebygging av hypotermi og annen perioperativ skade, og komplikasjon
• Koordinering og organisering av operasjonssykepleien
• Indikasjoner for kirurgi og årsakssammenhenger
• Den akutt og kritisk syke pasienten og dens pårørende
• Den geriatriske pasienten
• Leiring av pasient og operasjonsleiets komplikasjoner
• Avansert medisinsk teknologi og strålevern
• Muligheter og problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk teknisk utstyr
• Blodets hemostaseprosess, blødninger, hemostaseteknikker og hematologiske forstyrrelser
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Avansert hjerte- lungeredning
• Tverrfaglig samarbeid
• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)
• Pasientsikkerhet, pasientrettigheter og trygg kirurgi sjekkliste
• Strukturerte og digitale kommunikasjonsverktøy
• Helsepedagogikk
• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser
• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning og organisering og helhetlige pasientforløp
• Aktuelle lover og regelverk
• Kulturforståelse
• Mestringsstrategier og ivaretakelse av egen helse og kollegaer
• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Kunnskap

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser
• kan analysere kliniske, faglige, juridiske og etiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleie
• har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere pasientens behov for operasjonssykepleie pre-, per- og postoperativt
• har avansert kunnskap om å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag knyttet til kirurgiske inngrep
• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor operasjonssykepleierens fagområde
• har avansert kunnskap om kirurgi, kirurgiske prinsipper, kirurgiske instrumenter, sårvurdering og –tilheling, risikofaktorer og komplikasjoner.
• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise
• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap
• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk
• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om debrifing og konflikthåndtering
• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger
• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

Ferdigheter

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner og planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig operasjonssykepleie
• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser, vurdere pasientens helsetilstand og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper
• kan bruke og kontrollere relevante kirurgiske instrumenter korrekt, og organisere instrumenter og medisinsk teknisk utstyr hensiktsmessig
• kan anvende avansert kunnskap og ferdigheter innen mikrobiologi, immunologi og smittevern i sin utøvelse av faget
• kan bruke relevante metoder for å identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante operasjonssykepleiefaglige tiltak
• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning
• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi
• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer
• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå
• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom

Generell kompetanse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av operasjonssykepleie
• kan anvende relevant kommunikasjon i samhandling med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse
• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres
• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende
• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten
• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet
• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp
• kan gjennomføre debrifing med kollegaer
• kan iverksette konfliktforebyggende tiltak

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen
• Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.
• Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 2000 ord.

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen, 5 timer.
• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.
• Karakterregel A-F.

Deleksamen 2:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteraturlista er sist oppdatert 07.06.2021. Totalt ca. 2100 sider

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7

Agha RA, Fowler AJ, Sevdalis N. (2015). The role of non-technical skills in surgery. Annals of Medicine and Surgery. doi.org/10.1016/j.amsu.2015.10.006. (7s.)

Almutairi, A. F. (2015). Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing Care, doi: 10.4172/2167-1168.1000307. (5s.)

Badireddy, M., Mudipalli, V.R (2021). Deep Venous Thrombosis Prophylaxis. StatPearls Publishing; 2021 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK534865/

Børslett EHA, Heilmann G, Lillemoen L, Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk. https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/systematisk-etikkarbeid/etikkbok-refleksjon2011.pdf. (60s.)

Caprini, J. (2010). Risk assessment as a guide to thrombosis prophylaxis. Current Opinion in Pulmonary Medicine DOI: 10.1097/MCP.0b013e32833c3d3e. (4s.)

Clayton, J., Neville, A., Ellender, I., (2016). Perioperative nurses’ experiences of communication in a multicultural operating theatre: A qualitative study. International Journal of Nursing Studies. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2014.02.014. (8s.)

Dåvøy, G.A. M., Eide, P.H.,& Hansen, I.(red.) (2018). Operasjonssykepleie. Gyldendal akademiske. ISBN: 978-82-05-49040-. [Kap. 2, 8, 10, 13, 14, 15, 18, 21, 22, 23,& 26]. (136s.)

Elhart, M.A., Dotson, J., Smart, D. (2019). Psychological debriefing of hospital emergency personnel: review of critical incident stress debrifing. International Journal of Nursing Student Scolarship, 6:37. https://scholarworks.utep.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1052&context=nursing_papers

Enehaug, H., & Nordrik, B. (2018). Medbestemmelse, konflikt og integritet. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6302/FoU_2018_07_%20MB3%20%20konflikt%20integritet.pdf?sequence=1Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok:

Norsk legemiddelhåndbok https://www.legemiddelhandboka.no/ [T4.T5, T6.1-2, T23.4.1. T23.4.1, T23.5, T23.5, T23.3, T23.3, L1.9, L20.1, L23.7, G1, G1, G2, G3, G5, G6, G7, G9, G10] (70s)

Gillespie, B. M., Gwinner, K., Chaboyer, W., Fairweather, N. (2013). Team communication in surgery- creating a culture of safety. Journal of Interprofessional Care, 27(5), 387-393. doi: 10.3109/13561820.2013.784243

Gillespie, B. M., Chaboyer, W., Fairweather, N. (2012). Interruptions and Miscommunication in Surgery: An Observational Study. Association of periOperative Registered Nurses Journal, 95(5), 576-590. doi: 10.1016/j.aorn.2012.02.012

Helsedirektoratet. Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, Nasjonal veileder. https://www.helsedirektoratet.no/tema/pasientsikkerhet-og-kvalitetsforbedring

Helse og omsorgsdepartementet. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

Haukeland universitetssykehus (2007). Metodebok Brannskadeavsnittet. Bergen: Brannskadeavsnittet, Plastikk kirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. https://sites.google.com/site/gladegadedager/home/haandboeker/metodebok-ved-brannskadeavsnittet---hus (07.02.2019) [Kap. 3-9, 11, 14 &17]. (58s.)

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Rapport 2010. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2010/notat_2010_etiske_utfordringer_velferdsteknologi.pdf (26s.)

Justis- og beredskapsdepartementet)(1999). Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. FOR 1999-08-20 nr 955: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19990820-0955.html

Kan, C. G,. Nurok, M.(2018). The ethics of interventional procedures for patients too ill for surgery. Current Opinion in Anesthesiology: April 2018 - Volume 31 - Issue 2 - p 190–194 doi: 10.1097/ACO.0000000000000558 ( 5s)

Krog, A.H., Thorsby, P.M., Sahba,M.,Pettersen,E.M., Sandven,I., Jørgensen, J.J., Sundhagen J.O., & Kazmi S.H. (2017). Perioperative humoral stress response tolaparoscopic versus open aortobifemoral bypasssurgery. Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 77:2, 83-92, DOI:10.1080/00365513.2016.1268264

Michael, R., Della, P., Zhou, H. (2013). The effectiveness of the Surgical Safety Checklist as a means of communication in the operating room. ACORN 26(2), 46-50

Molven, O. (2019). Helse og jus. Gyldendal Norske Forlag AS 8.utg. (50s.). [Del 4, kap. 11, 12,13,17,18,19] ( 100s.)

Mykkeltveit, I.,& Bentsen, S.B. (2020). Den norske versjonen av SPLINTS (SPLINTS-no)- et instrument for å utvikle og vurdere ikke tekniske ferdigheter hos operasjonssykepleiere. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2020 (Volum 10)

Norsk samfunnsmedisinsk forening, (2021). Slik styres helsetjenestene. https://www.med.uio.no/helsam/studier/evu/samfunnsmedisin-i-spesialistutdanningen-for-leger/2021-var-forelesning-ppt/styring-og-forvaltning-helsetjenestene-Kurs-F-2021_vaar_Henning-Moerland.pdfOakland

Oakland,K., Nadler, R., Cresswell, L., Jackson, D., Coughlin, P.A. (2016). Systematic review and meta-analysis of theassociation between frailty and outcome insurgical patients. Annal of Royal College of Surgeons England ;98:80–85doi 10.1308/rcsann.2016.0048

Pandharipande, P., McGrane, S. (2019). Pain control in the critically ill adult patient. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/pain-control-in-the-critically-ill-adultpatient?search=pain%20physiology%20control&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1 (5s.)

Rothrock, J.C., McEwen, D.R. ( 2019). Alexander's care of the patient in surgery. St. Louis, Mo., Elsevier ISBN: 978-0-323-47914-1. [Kap 7, 10-24]. (750s.)

Schroeder, T.V., Schulze, S., Hilsted, J.,& Gøtzsche, L. (2016). Basisbog i Medicin & Kirurgi. 6. utg. København, Munksgaard.(783s) ISBN 9788762812956. [Kap.3, 5, 6, 7 ,8, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19 & 20]. (395s.)

Sjaastad, Ø., Haug, E., Sand, O. V. (2014). Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk, Oslo. ISBN/EAN: 9788205423411 (833s) [Kap.5, 6 & 10]. (85s.)

Statens strålevern. Veileder 5 Veileder om medisinsk bruk av røntken og MR – apparatur underlagt godkjenning, Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling godkjenning. http://www.nrpa.no/dav/bac3c61794.pdf

Stubberud D.G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet : sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Gyldendal, ISBN: 978-82-05-48341-5, [Kap 1-6]. (135s.)

Wang, C. G., Qin, Y. F., Wan, X., Song, L. C., Li, Z. J., & Li, H. (2018). Incidence and risk factors of postoperative delirium in the elderly patients with hip fracture. Journal of orthopaedic surgery and research, 13(1), 186. ( 9s.)

Watson, J. (2018). Inadverent postoperative hypothermia prevention: passive versus active warming methods, Journal of perioperative nursing. https://www.journal.acorn.org.au/jpn/vol31/iss1/4/ (5s.)

Werner, M. U., Finnerup, N. B., & Arendt-Nielsen, L. (Eds.) (2019). Smerter: Baggrund, Evidens og Behandling. (4. ed.) FADL's Forlag. [Del II-1, 2, 3,4, 5, 6 & 8; Del III-1, 2 & 3 ; Del V- 1 & 2; Del VI- 6 & 8] (180s)

Støtteliteratur:

Acosta, S., Blohmè, L., Nelzèn, O., Pärssom, H., Resh, T., Sigvant, B., Sjölderbrand, C., Wahlgren, C-M., Wanhainen, A. og Wahlberg,E.(Red.) (2013). Akut kärlkirurgi. Studentlitteratur. ISBN:9789144060354

Berg-Johnsen, J., (2012). Introduksjon til nevrokirurgi. Oslo : Legeforlaget.. ISBN 978-82-92934-08-1 (h.) DOKID: 13d024732

Damber, J-E, Peeker, R (2012). Urologi. Studentlitteratur AB. ISBN: 9789144075921

Gottrup,F., Clevin,L., Mouritsen,L., Ottesen, B., Axelsen,S., Bek,K.M., Bisgaard,T., Kjer, J.J (e-bogsudgave 2014) Operativ gynækologi. København

Hammer, O-L., Randsborg, P-H., (2014) Brudd- og skadebehandling. En metodebok. Oslo: Universitetsforlaget

Hultcrantz, R., Bergquist, A., Lindgren, S., Simrén, M., Stål, P., (Red.). (2011) Gastroenterologi och hepatologi. Liber. ISBN 978-91-47-09386-1

Lennard, T.W. (red.) (2009). Endocrine surgery. A companion to specialist surgical practice. 4. utg. Philadelphia, PA: Saunders Elsevier. ISBN 978-0-7020-3016-1

Madsen, J.E. (Red.) Flugsrud, G.(2005) Avansert bruddbehandling. Legeforlaget AS /sites/tidsskriftet.no/files/2014--T-14-1155-01-Anm.jpg

Matre, K. (Red), Hole, R. M. (2015) Bruddbehandling. Legeforlaget AS Ovesen, T., von Buchwald, C K.A. (2012). Lærebog i Øre-næse-halssygdomme. Hoved- og halskirurgi. Munksgaard, Københav.

Sneppen, O. (red.) ( 2010). Ortopædisk kirurgi. København: FADL.

Önnerfält, J., Önnerfält, R., ( 2014). Akut Ortopedi. Lund: Studentlitteratur Cengage Learning, Inc.

Tighe S. M. (2015). Instrumentation for the Operating Room: A Photographic Manual. 8 Rev ed. Elsevier - Health Sciences Division.