HOVSPL40520 Hjemmesykepleie - praksisstudier (Høst 2021–Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått alle emner 1. studieår.

• Godkjent arbeidskrav i emnet HOVSPL20120 Sykepleie, helse og sykdom II.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (starter sen høst) for kull 2020 C. (kode HOVSPL40520)

4. semester (tidlig vår) for kull 2020 B. (kode HOVSPL40720)

5. semester (tidlig høst) for kull 2020 A. (kode HOVSPL40720)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

• kan beherske faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp

• kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

• kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve HHLR

• kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser

• kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr

• kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober

• kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse

• kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

• kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende

• kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag

• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

• kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen

• kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblandt iverksette tiltak

• kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning

 

Generell kompetanse

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre sykepleie til kronisk syke

• kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

• kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet

• kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter

• kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

• har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse

• har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie

• kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter og pårørende

Innhold

Helse, sykdom og sykepleie

• Anvende alle faser i sykepleieprosessen:

- Bruk av kartleggingsverktøy

- Tiltaksplaner

• Ivareta pasienter:

- med kronisk sykdom og deres pårørende

- ved akutt forverring

- i palliativ fase

- med arterielle og venøse sår

- med behov for hverdagsrehabilitering

• Ivareta hygieniske prinsipper i hjemmet

• Utføre aktuelle prosedyrer

• Samarbeider tverrprofesjonelt og tverrsektorielt

• Håndtere medisinsk teknisk utstyr

• HHLR

Sykepleieprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Å jobbe profesjonelt i et privat hjem

• Identifisere etiske utfordringer ved sykepleie i hjemmet

• Samarbeide med pasienter og pårørende i ulike aldre

• Samarbeide med annet helsepersonell

• Veilede og undervise

Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Handle kunnskapsbasert

• Integrere praksis og teori

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

• Ivareta gjeldende juridiske regler ved praksisstedet; - Tildeling av tjenester

• Ivareta pasientsikkerhet

• Bidra til tjenesteutvikling

• Dokumentere planlagt og utført sykepleie i pasientjournalen

Teknologi og digital kompetanse 

• Ivareta pasienten ved digitalisering i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, seminarer, litteraturstudier, skriftlige arbeider, refleksjon, casestudier, ferdighetstrening og utøvelse, simulering og selvstudier, samt bruk av ikt.

Arbeidsomfang

Det forventes at en heltidsstudent har en studieinnsats på gjennomsnittlig 40 timer per uke. 15 studiepoeng tilsvarer en studieinnsats på ca. 400 timer.

Praksis

400 timer praksisstudier.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen.

Arbeidskrav må være godkjent for å få emnet vurdert til bestått.

Eksamen

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier, inkludert skriftlige arbeider, vurderes til bestått/ikke bestått.

Kriterier for vurdering i praksisstudier oppgis i eget vurderingsdokument.

Tvil om beståtte / ikke beståtte praksisstudier, se rutiner i generell del av studieplanen.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved vurdering til ikke bestått, må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.06.2021

Selvvalgt pensum, relevant i forhold til pasientgruppe ved praksissted, 20 sider.

Helse, sykdom og sykepleie:

Alle skal hjem (2019) Sykepleien 1/2020, temahefte. https://sykepleien.no/2020/02/sykepleien-12020-alle-skal-hjem

Almvik, R. & Woods, P. (1990) Predicting inpatient violence using the Broset Violence Checklist (BVS), The International Journal of Psychiatric Nursing Research, 4(3):498-505

Almvik, RR., Woods, P. & Rasmussen, K. (2007) Assessing risk for imminent violence in the elderly: the Brøset Violence Checklist, International Journal of Geriatric Psychiatry, 22: 862-867. DOI: 10.1002/gps.1753

Andersen, K. L. Strøm, A., Korneliussen, K. & Fagermoen, M.S. (2016). Pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt: «medarbeidere» i ukjent tjenesteterreng. Sykepleien Forskning, 11(2):158-165. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2016.57818

Andvig, E., Lyberg, A., Karlsson, B. & Borg, M. (2013). Et anstendig liv: Erfaringer med å skape et hjem for personer med rus- og psykiske helseproblemer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(2), 160-168 Hentet fra https://www.idunn.no/tph/2013/02/et_anstendig_liv_erfaringer_med_aa_skape_ethjemforperson 

Barber, G.A., Weller, C.D. & Gibson, S.J. (2017) Effects and associations of nutrition in patients with venous leg ulcers: A systematic review, Journal of Advanced Nursing, 74(4), 774-787 doi: 10.1111/jan.13474

Berland, A. & Berntsen, S.B. (2017) Medication errors in home care: a qualitative focus group study, Journal of Clinical Nursing, 26(21-22), 3734-3741. https://doi.org/10.1111/jocn.13745

Birkeland, A. & Flovik, A.M. (red.) (2018) Sykepleie i hjemmet. Cappelen Damm Akademisk, kap. 2-4, kap. 6-11

Borstad, I. & Berg, L. (2009). Närståendes erfarenheter av ett palliativt hemsjukvårdsteam. Vård i Norden, 29(4), 15-19. https://doi.org/10.1177/010740830902900404 

Breievne, G., Heggen, K.M. & Bondevik, H. (2018). Slik håndterer sykepleiere og brukere vond lukt i hjemmet. Sykepleien Forskning, 13.https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.65987

Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helsetjenesten: En klinisk og juridisk innføring. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 6, 8 og 10.

Castor, C., Hallström, I., Hansson, H. & Landgren, K. (2017). Home care services for sick children: Healthcare proffessionals'conceptions of challenges and facilitators. Journal of Clinical Nursing, 26; 2784-2793. https://doi.org/10.1111/jocn.13821

Devik, S. A. & Hellzèn, O. (2013). Palliasjon i rurale strøk: lindrende omsorg for eldre kreftpasienter som bor hjemme. En systematisk litteraturstudie. Pasientperspektivet (Høgskolen i Nord Trøndelag. Rapport 88/2013) Hentet fra http://omsorgsforskning-midt.no/wp-content/uploads/2013/09/Nr881.pdf s. 25-33

Dini, V., Janowska, A., Oranges, T., De Pascalis, A., Iannone, M. & Romanelli, M, Surrounding skin management in venous leg ulcers: A systematic review, Journal of Tissue Viability, 29, 169-175 (6 sider)

Do, H. T., Edwards, H. & Finlayson, K. (2016) Identifying relationships between symptom clusters and quality of life in adults with chronic mixed venous and arterial leg ulcers. International Wound Journal (INT WOUND J), 13(5): 904-911.

Ellis, S., Patel, Munir., Koshchak, E. & Lantis II, J. (2020) Location of lower-extremity diabetic foot ulcers with concomitant arterial or venous disease. Wounds International (WOUNDS INT), 11(3): 20-23.

Fernandez R. & Griffiths, R. (2012) Water for wound cleansing. Intervention review, Cochrane Database of Systematic Reviews. (2). doi: 10.1002/14651858.CD003861.pub3

Fjørtoft, A-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-9.

Folkehelseinstituttet, (2020) Råd ved helse- og omsorgstjenester i privat bolig og private hjem i samlokaliserte omsorgsboliger mv. https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-hjemmetjenesten/

Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. FOR-1983-11-23-1779 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1983-11-23-1779?q=Forskrift%20om%20lovbestemt%20sykepleietjeneste%20iGammersvik, Å. (2018). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik & T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. s. 112-135

Gammersvik, Å. (2018). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik & T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. s. 112-135

Haavik, M. & Toven, S. (2020) Ivaretagelse av hjelpere. Universitetsforlaget. Kap 6 og 7 (19s)

Halvorsrud, L., Pahr, I. & Kvarme, L.G. (2014) Hjemmesykepleieren i møte med den nedstemte pasienten. Sykepleien forskning, 9(3):244. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0133

Harkestad Boge, M. (2018). Samhandlingsreformen og rehabilitering. I Å. Gammersvik & T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget s.71-86.

Haugan, G. & Rannestad, T. (2018). Helsefremmende sykepleie i spesialist- og kommunehelsetjenesten. I Å. Gammersvik og T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. s.135-157.

Helsebiblioteket, Smittevernrutiner (basale) i hjemmebaserte tjenester - håndhygiene, beskyttelsesutstyr og avfallshåndtering https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/Smittevernrutiner-basale-i-hjemmebaserte-tjenester-h%C3%A5ndhygiene-beskyttelsesutstyr-og-avfallsh%C3%A5ndtering

Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=Helse-%20og%20omsorgstjenesteloven 

Holm, S. & Wiik, H. (2020) Bo lenger hjemme, Fagbokforlaget, kap. 2-9, kap.11

Kirchhoff, J. & Andersen, K. L. (2015). Uformell omsorg til pasienter i hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning 10(4), 362-370. doi:10.4220/Sykepleienf.2015.56001

Phillips, P., Lumley, E., Duncan, R., Aber, A.,Wooda, H.B., Jones, G.L. & Michals, J. (2017) A systematic review of qualitative research into people`s experiences of living with venous leg ulcers, Journal of Advanced Nursing 74(3), 550-563. https://doi.org/10.1111/jan.13465

Norsk resuscitasjonsråd, Norsk førstehjelpsråd & Laerdal Medical. (2016). Norsk grunnkurs i førstehjelp. Stavanger: Lærdal medical. (35 s.)

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. (LOV-1999-07-02-63) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasientrettighetsloven

Sund, Forbord & Sandvik (2011). Informasjonsoppgaver i demensomsorgen i kommunen. I Å. Gammersvik & T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. s. 157-173

Sæterstrand, T.M., Holm, S.G. (2016). Sykepleie til eldre med psykiske lidelser som bor hjemme. Geriatrisk sykepleie, (2) s. 16-25. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2407715/Saterstrand.pdf?sequence=3&isAllowed=y 

Aagaard, H. & Grøndahl, V.A. (2017). Rutiner for å vurdere ernæringsstatus I hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning, 12. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.61219

Hentet fra VAR - Var healthcare

Prosedyrebeskrivelser/kunnskapsstoff for prosedyrer nevnt under innhold, spesifiseres ved emnets oppstart

 

Sykepleieprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling:

Eide, T. & Eide, H. (2017). Kommunikasjon i relasjoner. (3. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 13 (13 s.)

Fjørtoft, A.-K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2020) Balancing contradictory requirements in homecare nursing – A discourse analysis. Nursing Open, 00, 1-9 https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/nop2.473

Forbord, I.S. & Sandvik, T. (2011). Informasjonsoppgaver i demensomsorgen i kommunen. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

Hellzen, O. & Brattaas, H.V. (2011). Undervisning og veiledning for hjemmeboende eldre. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.