HSSPL40621CD Sykepleierens pedagogiske og organisatoriske kompetanse (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått alle emner i 1. og 2. studieår

• Bestått praksisstudier 5. semester (høst)

Undervisningssemester

Undervisning i emnet gjennomføres to ganger i 6. semester.

Klasse C og D gjennomfører emnet tidlig vår.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Studenten kan:

• gjøre rede for sykepleierens ansvar for å informere, undervise og veilede

• gjøre rede for prinsipper for informasjon, veiledning og undervisning

• gjøre rede for rammebetingelser som styrer sykepleietjenesten på ulike nivåer

• beskrive prinsipper for ledelse i sykepleietjenesten

• gjøre rede for sykepleierens organisatoriske kompetanse

Ferdigheter

Studenten kan:

• informere, undervise og veilede pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten

• være en endringsdyktig leder av eget fag

• lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter, grupper av pasienter og deres pårørende

• samarbeide på alle nivåer i organisasjonen og delta i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid for å utvikle organisatorisk kompetanse og helhetlig pasientforløp

• begrunne egne handlinger og reflektere over egen faglig utvikling

• utøve en kritisk - analytisk holdning til helsetjenesten

• gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger

• utføre hjerte-lungeredning for helsepersonell

• handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse

Studenten:

• kan basere yrkesutøvelsen på etisk bevissthet, yrkesetiske retningslinjer og kritisk refleksjon

• har innsikt i relevante og yrkesetiske problemstillinger

• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

• Kunnskapsbasert sykepleiepraksis

• Kritisk analytisk tilnærming til egen yrkesutøvelse og helsetjenester generelt

• Fra novise til ekspert

Etikk 

• Etiske utfordringer knyttet til ressursforvaltning

• Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer

2:

Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten

• Ledelse og administrasjon

• Organisatorisk kompetanse

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 

• Anvendelse av kunnskap i utøvelse av sykepleie

• Hjerte - lungeredning for helsepersonell

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 

• Anvendelse av kunnskap i utøvelse av sykepleie

4:

Psykologi og pedagogikk

• Veiledning og undervisning av studenter, pasienter og medarbeidere

• Didaktisk relasjonsmodell

• Profesjonelle relasjoner -  emosjonelt arbeid

Sosiologi og sosialantropologi

• Koordinering av helsetjenestene

 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

• Helsepersonelloven kapittel 1, 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og denne presenteres av studenten i ukeplaner.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Én uke PSH samt 270 timer veiledet praksis i kommunehelsetjenesten.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse i obligatorisk undervisning.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til deleksamen 1.

Eksamen

Vurdert praksis og skriftlig hjemmeoppgave i gruppe.

Deleksamen1: Vurdert praksis.

Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på to (2) eller tre (3) studenter over ca. 8 uker.

Besvarelsen vurderes etter gradert skala A-F.

 

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 09.12.2021

1.

Bollig, G., Pedersen, R. & Førde, R. (2009). Etikk i sykehjem og hjemmetjenester. Sykepleien Forskning 4(3), 186-196 10.4220/sykepleienf.2009.0097

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle sykepleier: profesjonalitetens mange ansikter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4, 5, 6.

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5.

Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen (HiB) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2012). Kunnskapsbasert praksis. Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/ (Samtlige sider under hver av fanene på førstesiden).

Tønnessen, S., Lillemoen, L., & Gjerberg, E. (2016). Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?. Etikk i Praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 10(1), 75-90. https://doi.org/10.5324/eip.v10i1.1844 

Vågan, A., Erichsen, T, & Larsen, K. (2014). En mixed methods studie: Sykepleierstudenters syn og kunnskap og læring. Sykepleien Forskning 2(9), 170-181 doi:10.4220/sykepleienf.2014.0087

2.

Kalvenes, M., Storlid, H., Hjelle, K. M. & Tuven, K. (2016). Tverrfagleg praksis gjev auka innsikt. Sykepleien (3), 62-65 doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.56707

Kristoffersen, N. J & Tjøstolvsen, I. (2013). Betydningen av samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og utfordringer knyttet til denne. I E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red.). Verdi og verdighet: Etikk i praksis (s. 89-117). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Nilsen, S. R., Gjellebæk, C., Brynhildsen, S., Tjøstolvsen, I. & Johansen, S. G. (2015). Studenter trenger å lære organisering. Sykepleien (11), 60-63 doi:10.4220/Sykepleiens.2015.55668

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.11, 12.

Pasientsikkerhetsprogrammet: I trygge hender 24-7. https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/

Modell for kvalitetsforbedring: https://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/metoder-og-verktoy/modell-for-kvalitetsforbedring

3.

Norsk Resuscitasjonsråd (2016). HHLR. Norsk grunnkurs i HLR for helsepersonell. Stavanger: Lærdal Medical AS. (57 s).

4.

Brataas, H.V. (Red.). (2011). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, 3, 11, 13, 14, 16, 17.

Dale, B., Sævareid, H. I., Kirkevold, M. & Söderhamn, O. (2011). Older home-living patients' perceptions of received home nursing and family care. Nordisk Sygeplejeforskning, 1(3), 219-234 doi:10.1111/j.1471-6712.2009.00744.

Flo, J., Jensen, L. H. & Fagerström, L. (2013). Evaluering av nettstøttet videreutdanning i sår for sykepleiere. Vård i Norden, 33(2), 16-21 https://doi.org/10.1177/010740831303300204

Grøndahl, V. A., Karlsson, I., Hall-Lord, M-L., Appelgren, J. & Wilde-Larsson, B. (2011). Quality of care from patients' perspective - impact of the combination of person-related and external objective care conditions. Journal of Clinical Nursing, 20(17-18), 2540-2551 doi:10.1111/j.1365-2702.2011.03810.x

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.6,10

Romøren, T.I. (2011). Samhandlingsreformen: et kritisk blikk på en helsereform. Nordisk Sygeplejeforskning, 1(1), 82-88 Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/48385136/art04.pdf

Tjøstolvsen, I. (2016). Trygt hjem fra sykehus. Sykepleien, 104(4), 54-57 doi:10.4220/Sykepleiens.2016.57143

Tjøstolvsen, I., Bjørnstad, E. (2020). Hvordan kan sykepleiere styrke samhandlingen mellom sykehus og hjemmesykepleie? Sykepleien. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2020.80337. https://sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-80337.pdf

Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord. (5. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Side 17-143.

Tønnessen, S., Kassah, B. L. l. & Tingvoll, W.-A. (2016). Hjemmesykepleien i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Sykepleien Forskning, 11(1), 16-24 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56496

Willumsen, E. & Ødegård, A. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid - et samfunnsoppdrag. (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2, 3, 4.