Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Fredrik Andersen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
HOVVPL10120 Vernepleierprofesjon, dannelse og kunnskap (Høst 2021)
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie.
Undervisningssemester
1. semester (høst)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
har kunnskap om forskningsmetode
har kjennskap til validitet og reliabilitet (kvantitativ metode) og refleksitivitet, gyldighet og pålitelighet (kvalitativ metode)
har kunnskap om ulike etiske teorier, verdioppfatninger og menneskesyn
har kunnskap om velferdsstatens utvikling og ideologi, offentlig styring og forvaltning
har kunnskap om menneskerettighetene og konvensjonen for rettigheter for mennesker med funksjonshemminger (CRPD)
har kunnskap om rettssikkerhet, personvern og taushetsplikt
har kunnskap om grunntrekkene i juridisk metode og kjenne til lovens betydning for yrkesutøvelsen
har kunnskap om og kan reflektere over sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse, ideologiske føringer og holdninger til mennesker med funksjonshemming
har kjennskap til samfunnsskapte barrierer
har kunnskap om inkludering, likestilling, livskvalitet, levekår og diskriminering
har kunnskap om relevante sosiologiske begrep
har kunnskap om velferdsstatens oppbygging og utvikling og relevante sosialpolitiske begrep
har kunnskap om selvbestemmelse og positiv og negativ frihet
har kunnskap om vernepleierens profesjon, ulike roller, arbeidsområde og kompetanse
har kunnskap om vernepleierens samfunnsoppdrag og fagområdets historie
har kunnskap om forutsetninger for og utfordringer relatert til faglig skjønn
har kunnskap om grunnleggende kommunikasjonsteori
har kjennskap til yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere
Ferdigheter
kan anvende kunnskap om akademiske standarder og skriving
kan finne, vurdere og henvise til fagstoff ved søk etter relevant empiri og teori
kan reflektere over begrepene brukerperspektiv og brukermedvirkning
Generell kompetanse
har innsikt i hvordan egen atferd påvirkes av og påvirker andre
Innhold
Hva er forskning, vitenskapelig metode, introduksjon til kvalitativ og kvantitativ metode. Vurdering av vitenskapelig kvalitet: validitet, reliabilitet, gyldighet, pålitelighet og refleksivitet.
Akademisk skriving, plagiering, referanseteknikk, APA.
Hva er etikk, konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk, rettferdighet og rettigheter, menneskesyn. Anvendt etikk, etisk refleksjon, etiske dilemmaer i tjenesteutøvelse. Yrkesetiske retningslinjer, forståelse for etisk ansvarlighet.
Den politiske maktstrukturen, helse- og sosialpolitikk. Velferdsstatens historie.
Selvbestemmelse jf. CRPD og Kap 9a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Positiv og negativ frihet, definisjoner på selvbestemmelse, Arcs self-determination scale, Causal Agency Theory.
Personsentrert helse- og miljøarbeid
Makt/avmakt, paternalisme, norm, normalitet og avvik, marginalisering, autonomi, stigmatisering, stempling, stigma, segregering. Egenskaps-, relasjons- og systemforklaringer.
Funksjonshemming, funksjonsnedsettelse, forståelse for hvordan ideologier og holdninger påvirker funksjonsnedsattes muligheter og levevilkår.
Menneskesyn. Menneskerettigheter og CRPD. GAP-modellen og forståelse av konsekvenser av samfunnsskapte barrierer. Begrepsavklaring og refleksjoner opp mot aktuelle brukere.
Vernepleieren som profesjon, vernepleiernes kjerneroller. Samfunnsoppdraget, forskrift om vernepleierutdanningen, historien til vernepleierutdanningen.
Faglig skjønn. Stor- og liten grad av frihet ved faglig skjønn. Sansning og persepsjon. Sjekklister og arbeidsmodeller.
Grunnleggende kommunikasjonsteori, herunder språkets konstituering og funksjon
Undervisnings- og læringsformer
Emnet undervises gjennom forelesninger, seminarer og veiledning.
Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og deltagelse i undervisning. Det er 4 timer basisgruppeveiledning i emnet.
Arbeidsomfang
Vernepleieprogrammet er et heltidsstudium hvor det forventes en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på 400 timer ved 15 studiepoengs emner.
Studieprogrammet legger til rette for undervisning i gjennomsnitt 10-11 timer per uke. Det forventes at studenten bruker cirka 30 timer per uke på individuelle og gruppebaserte oppgaver knyttet til læringsutbyttene i semesteret, inkludert arbeidskrav og selvstudier.
Praksis
Ingen praksis i emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Én individuell oppgave på maks 500 ord: Må besvares og vurderes til godkjent. Det gis én mulighet til omarbeiding.
Én to-timers flervalgsprøve (multiple choice): Må vurderes til godkjent. Det gis anledning til 3 forsøk totalt for å få godkjent arbeidskravet.
Én individuell samtale (studiesamtale) med veileder á 30 minutter.
- Deltakelse i obligatorisk basisgruppeveiledning. Det er krav om 75 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning. Selvrapportering av fravær på læringsplattformen. Manglende rapportering regnes som fravær.
Eksamen
4 timers individuell skriftlig eksamen
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Interne sensorer.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte: Skriftlig sluttevaluering hvor resultatene behandles i programutvalg og i kullets time.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.20201
Brask, O. D., Østby, M., & Ødegård, A. (2016). Vernepleierens kjerneroller: en refleksjonsmodell. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-1671-0 Kapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8 (78 sider)
Ellingsen, K.E., Halvorsen, L. R., & Aadland, E. (2020). Profesjonsetikk i vernepleie. Oslo: Samlaget. ISBN: 9788234001840. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 6. (105 sider)
Ellingsen, K.E. red. (2014). Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02202-4. Kapittel 1, 3, 6, 10 (92 sider).
Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Om vernepleieryrket https://www.fo.no/publikasjoner/category159.html?offset1135=20 (11 sider).
Griffin, J. (1986). Well-Being: Its meaning, measurement and moral importance. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-824903-9. Kapittel 4 (17 sider).
Hacking, I. (1999). The social construction of what? Cambridge Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 9780674812000. Kapittel 4 (25 sider).
Halvorsen, K. Stjerneø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6.utg). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02683-1. Kapittel 1, 2 og 3. (78 sider).
Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling. Gyldendal Akademiske, Oslo ISBN 978-82-05-39069-0. Kapittel 1 (14 sider).
Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M. W., & Smith, R. E. (2015). Psychology: The science of mind and behavior. London el. Boston: McGraw-Hill. Kapittel 5.
Kirkebøen, G. (2011). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I Molander, A. & Smeby, J, C. (red). Profesjonsstudier II (27-43). Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 (17 sider).
Lund, T. (2002). Innføring i forskningsmetodologi (red). Oslo: Unipubforlag. Kapittel 3 (46 sider).
Løkke, J. A. & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 39, 17-32. (16 sider).
NOU 2016:17. (2016). På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. (229 sider).
Owren, T. & S. Linde (red) (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis - sosiale perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01799-0. Kapittel 2. (15 sider).
Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 9-121)
Vignes, T. (2007). Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternative Responsformer. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 34, 13-28. (16 sider).