Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Fredrik Andersen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HOVVPL10120 Vernepleierprofesjon, dannelse og kunnskap (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie.

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

  • har kunnskap om forskningsmetode

  • har kjennskap til validitet og reliabilitet (kvantitativ metode) og refleksitivitet, gyldighet og pålitelighet (kvalitativ metode)

  • har kunnskap om ulike etiske teorier, verdioppfatninger og menneskesyn

  • har kunnskap om velferdsstatens utvikling og ideologi, offentlig styring og forvaltning

  • har kunnskap om menneskerettighetene og konvensjonen for rettigheter for mennesker med funksjonshemminger (CRPD)

  • har kunnskap om rettssikkerhet, personvern og taushetsplikt

  • har kunnskap om grunntrekkene i juridisk metode og kjenne til lovens betydning for yrkesutøvelsen

  • har kunnskap om og kan reflektere over sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse, ideologiske føringer og holdninger til mennesker med funksjonshemming

  • har kjennskap til samfunnsskapte barrierer

  • har kunnskap om inkludering, likestilling, livskvalitet, levekår og diskriminering

  • har kunnskap om relevante sosiologiske begrep

  • har kunnskap om velferdsstatens oppbygging og utvikling og relevante sosialpolitiske begrep

  • har kunnskap om selvbestemmelse og positiv og negativ frihet

  • har kunnskap om vernepleierens profesjon, ulike roller, arbeidsområde og kompetanse

  • har kunnskap om vernepleierens samfunnsoppdrag og fagområdets historie

  • har kunnskap om forutsetninger for og utfordringer relatert til faglig skjønn

  • har kunnskap om grunnleggende kommunikasjonsteori

  • har kjennskap til yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere

Ferdigheter

  • kan anvende kunnskap om akademiske standarder og skriving

  • kan finne, vurdere og henvise til fagstoff ved søk etter relevant empiri og teori

  • kan reflektere over begrepene brukerperspektiv og brukermedvirkning

Generell kompetanse

  • har innsikt i hvordan egen atferd påvirkes av og påvirker andre

Innhold

  • Hva er forskning, vitenskapelig metode, introduksjon til kvalitativ og kvantitativ metode. Vurdering av vitenskapelig kvalitet: validitet, reliabilitet, gyldighet, pålitelighet og refleksivitet.

  • Akademisk skriving, plagiering, referanseteknikk, APA.

  • Hva er etikk, konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk, rettferdighet og rettigheter, menneskesyn. Anvendt etikk, etisk refleksjon, etiske dilemmaer i tjenesteutøvelse. Yrkesetiske retningslinjer, forståelse for etisk ansvarlighet.

  • Den politiske maktstrukturen, helse- og sosialpolitikk. Velferdsstatens historie.

  • Selvbestemmelse jf. CRPD og Kap 9a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Positiv og negativ frihet, definisjoner på selvbestemmelse, Arcs self-determination scale, Causal Agency Theory.

  • Personsentrert helse- og miljøarbeid

  • Makt/avmakt, paternalisme, norm, normalitet og avvik, marginalisering, autonomi, stigmatisering, stempling, stigma, segregering. Egenskaps-, relasjons- og systemforklaringer.

  • Funksjonshemming, funksjonsnedsettelse, forståelse for hvordan ideologier og holdninger påvirker funksjonsnedsattes muligheter og levevilkår.

  • Menneskesyn. Menneskerettigheter og CRPD. GAP-modellen og forståelse av konsekvenser av samfunnsskapte barrierer. Begrepsavklaring og refleksjoner opp mot aktuelle brukere.

  • Vernepleieren som profesjon, vernepleiernes kjerneroller. Samfunnsoppdraget, forskrift om vernepleierutdanningen, historien til vernepleierutdanningen.

  • Faglig skjønn. Stor- og liten grad av frihet ved faglig skjønn. Sansning og persepsjon. Sjekklister og arbeidsmodeller.

  • Grunnleggende kommunikasjonsteori, herunder språkets konstituering og funksjon

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises gjennom forelesninger, seminarer og veiledning.

Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og deltagelse i undervisning. Det er 4 timer basisgruppeveiledning i emnet.

Arbeidsomfang

Vernepleieprogrammet er et heltidsstudium hvor det forventes en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på 400 timer ved 15 studiepoengs emner.

Studieprogrammet legger til rette for undervisning i gjennomsnitt 10-11 timer per uke. Det forventes at studenten bruker cirka 30 timer per uke på individuelle og gruppebaserte oppgaver knyttet til læringsutbyttene i semesteret, inkludert arbeidskrav og selvstudier.

Praksis

Ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Én individuell oppgave på maks 500 ord: Må besvares og vurderes til godkjent. Det gis én mulighet til omarbeiding.

  • Én to-timers flervalgsprøve (multiple choice): Må vurderes til godkjent. Det gis anledning til 3 forsøk totalt for å få godkjent arbeidskravet.

  • Én individuell samtale (studiesamtale) med veileder á 30 minutter.

  • Deltakelse i obligatorisk basisgruppeveiledning. Det er krav om 75 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning. Selvrapportering av fravær på læringsplattformen. Manglende rapportering regnes som fravær.

Eksamen

4 timers individuell skriftlig eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte: Skriftlig sluttevaluering hvor resultatene behandles i programutvalg og i kullets time.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.20201

Brask, O. D., Østby, M., & Ødegård, A. (2016). Vernepleierens kjerneroller: en refleksjonsmodell. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-1671-0 Kapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8 (78 sider)

Ellingsen, K.E., Halvorsen, L. R., & Aadland, E. (2020). Profesjonsetikk i vernepleie. Oslo: Samlaget. ISBN: 9788234001840. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 6. (105 sider)

Ellingsen, K.E. red. (2014). Vernepleiefaglig kompetanse og faglig skjønn. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02202-4. Kapittel 1, 3, 6, 10 (92 sider).

Fellesorganisasjonen (FO) (2008). Om vernepleieryrket https://www.fo.no/publikasjoner/category159.html?offset1135=20 (11 sider).

Griffin, J. (1986). Well-Being: Its meaning, measurement and moral importance. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-824903-9. Kapittel 4 (17 sider).

Hacking, I. (1999). The social construction of what? Cambridge Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 9780674812000. Kapittel 4 (25 sider).

Halvorsen, K. Stjerneø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6.utg). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02683-1. Kapittel 1, 2 og 3. (78 sider).

Holden, B. (2009) Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling. Gyldendal Akademiske, Oslo ISBN 978-82-05-39069-0. Kapittel 1 (14 sider).

Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., Vliek, M., Passer, M. W., & Smith, R. E. (2015). Psychology: The science of mind and behavior. London el. Boston: McGraw-Hill. Kapittel 5.

Kirkebøen, G. (2011). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I Molander, A. & Smeby, J, C. (red). Profesjonsstudier II (27-43). Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 (17 sider).

Lund, T. (2002). Innføring i forskningsmetodologi (red). Oslo: Unipubforlag. Kapittel 3 (46 sider).

Løkke, J. A. & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 39, 17-32. (16 sider).

NOU 2016:17. (2016). På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. (229 sider).

Owren, T. & S. Linde (red) (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis - sosiale perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01799-0. Kapittel 2. (15 sider).

Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 9-121)

Vignes, T. (2007). Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternative Responsformer. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 34, 13-28. (16 sider).

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 11. mai 2024 02:59:28