ITF50020 DigiFab (Vår 2021–Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt emne.

Undervisningssemester

Emnet går over to semestre og har oppstart både i høst- og vårsemesteret. Emnet kan velges av alle studenter på våre års- og bachelorstudier uansett studieår.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten er

• kjent med sentrale prinsipper for digital fabrikasjon

• kjent med sentrale prinsipper som underbygger Makerbevegelsen

• godt kjent med metoder og teknikker for digital fabrikasjon i relasjon til prototyping og produktutvikling

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy for utvikling av prototyper

• bruke digitale verktøy for digital fabrikasjon

• dokumentere avanserte prosjekter for å muliggjøre reproduksjon av prosjektet i ettertid

• gi tilbakemelding på prosjekter og planlegge videreutvikling andres prosjekter

• bruke avanserte tekniske maskiner for digital fabrikasjon

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og dokumentere et fabrikasjonsprosjekt

• jobbe både alene og i team for å utvikle avanserte tekniske prototyper

Innhold

Hovedfokus i emnet vil være å lære seg digitale fabrikkeringsprosesser som benyttes til prototyping av nye ideer og i makermiljøet. Emnet deles inn i flere mindre moduler som har tilhørende prosjekter som skal gjennomføres i avdelingens Makerspace-labber.

• Design for prototype fabrikkering

• 3D modellering og CAM

• Laserkutting

  • 2D

  • Komplekse objekter i 3D

• CNC

  • Trearbeid

  • Metallarbeid

• Vinylkutting

• Vakuumforming og støpning

• Resin produksjon

• Elektronikkarbeid

  • Produksjon av egne elektroniske komponenter

  • Produksjon av PCB

• Mikroelektronikk og programmering

  • Arduino

  • Raspberry Pi

  • ESP32

Av hensyn til den raske utviklingen i dette fagfeltet vil innholdet variere noe fra år til år som følge av denne endringen. Dette gjøres for å påse at emnet til enhver tid gjenspeiler gjeldende trender i fagfeltet og benytter seg av moderne teknikker.

Undervisnings- og læringsformer

Samlingsforelesinger, seminarer, lab-øvelser og prosjektarbeid. Forelesninger vil i stor grad foregå utenfor normal undervisningstid.

Emnet avviker fra normal undervisningsstruktur på avdelingen ved at det er særdeles prosjektfokusert. Emnet har jevnlige faglige samlingsforelesninger innen aktuelle temaer, men mye av arbeidet foregår som lab-øvelser der studentene selv har ansvar for å gjennomføre de obligatoriske prosjektene og søke hjelp av faglærere og/eller lab assistenter når det er nødvendig.

Opplæring i bruk av fabrikasjonsutstyr er obligatorisk før utstyret benyttes. Dette gjøres i fellesforelesninger og lab-øvelser.

Arbeidsomfang

Ca 250 timer fordelt på 2 semestre.

2 timer forelesning per uke, hvorav resten av tiden benyttes i Makerspace-labbene.

Eksamen

Individuell mappeeksamen

Mappeeksamen består av en nettside som studenten produserer i emnet. Denne nettsiden skal ha følgende innhold:

• Prosjektdokumentasjon for alle prosjekter

• Prosjektkode, designtegninger, 3D modeller og annet digitalt materiale for alle prosjekter.

• Beskrivelse av prosjekter

• Refleksjonsnotat om prosessen som er gjort for hvert prosjekt

Studenten skal også lage et selvstendig prosjekt som inkluderer så mange som mulig av elementene som studenten har lært i emnet.

Mappen vurderes som en helhet og det gis en samlet individuell karakter.

Det gis en karakter Bestått / Ikke bestått i emnet.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ny og utsatt eksamen må alle mappens elementer leveres på nytt. Ny og utsatt eksamen må tas ved neste ordinære eksamen i emnet.

Evaluering av emnet

Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Midtsemesterevaluering (obligatorisk)

Den emneansvarlige lager en oppsummering på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og sine egne erfaringer med emnet. Oppsummeringen behandles av studiekvalitetsutvalget ved avdeling for informasjonsteknologi.

Litteratur

Litteratur vil være tilgjengelig innen 1. juni 2020.

En stor andel av litteraturen som blir benyttet vil være nettressurser eller kompendier som gjøres tilgjengelig på høgskolens læringsplattform.