Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Ole Henrik Borchgrevink Hansen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LURLE10113 Introduksjon til livssyn, filosofi, hinduisme, buddhisme og islam (5-10) (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valgfaget Religion, livssyn og etikk for grunnskolelærerutdanningen 5-10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

Grunnskolelærerutdanningens 3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten har kunnskap om

  • religioner og livssyn i faget: mangfold og ulike retninger, trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk, med vekt på
    hinduisme, buddhisme, og islam, og på disse religionenes plass i Norge.
  • hva religiøse seremonier og høytider har å si for barn og unge med vekt på hinduisme, buddhisme og islam
  • religionshistorie innen hinduisme, buddhisme og islam med vekt på eldre tid
  • hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger, med vekt på hellige tekster i hinduisme, buddhisme og islam
  • vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
  • humanisme som livssyn i historisk kontekst og som filosofisk perspektiv i ulike varianter i bryting med andre menneskesyn gjennom historien
  • sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene
  • barns og unges gudsbegrep, religiøse forestillinger og opplevelser
  • reglement for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag
  • grunnskolefagets historie i hovedtrekk, grunngivelse, innhold og formål
  • diskusjonene rundt kognitiv forvirring i møte med religiøst og annet kulturelt mangfold

FERDIGHETER
Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
  • sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål, og kan samtale med dem om dette
  • samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
  • bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenligning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
  • samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
  • gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elever med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
  • legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
  • kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
  • reflektere kritisk over innholdet i faget og over verdimålsetningene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
  • bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
  • kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
  • har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn

Innhold

Emnet tar for seg følgende hovedtemaer:

  • Introduksjon til religionene hinduisme, buddhisme, og islam
  • Introduksjon til livssynet humanisme
  • Introduksjon til eldre filosofihistorie
  •  RLE som undervisningsfag i grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn med følgende undertema:
  •  Fagdidaktikk
  •  Integrering av praksis
  •  Grunnleggende ferdigheter
  •  Flerkulturelle perspektiver
  •  Tilpasset opplæring
  •  Vurdering
  •  Forskningsbasert undervisning

Undervisnings- og læringsformer

Studentene kommer til å møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, ekskursjon i grupper, arbeid i grupper og arbeid med oppgaver i klassen. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap.

Utgifter knyttet til studietur må studentene påkoste selv, se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidsomfang

Det forventes en studieinnsats på minst 20 timer pr uke inkludert undervsining.

Praksis

Praksis er integrert i emnet og erfaringer fra praksis brukes i undervisningen. Se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Gruppearbeid (2 studenter) med muntlig presentasjon av et faglig og didaktisk tema innenfor emnet med relevans for RLE i skolens 5.-10. klasse.
    Arbeidet skal være forskningsbasert, belyse didaktisk teori, grunnleggende ferdigheter,
    tilpasset opplæring, det flerkulturelle perspektiv og vurdering av elever.
    Studentene må gi muntlig tilbakemelding på andre studenters presentasjoner.
    Muntlig tilbakemelding fra lærer om arbeidet er godkjent.
    Etter presentasjonen lastes arbeidet opp i fronter-mappen studentsamarbeid.

  2. Gruppearbeid (2 studenter): besøke ett trossamfunn med intervju, orientering og omvisning fra trossamfunnets ledelse, eller ansatte.
    Arbeidet skal være forskningsbasert og belyse det flerkulturelle perspektiv.
    Gruppene gir muntlige presentasjoner i klassen fra sine besøk i trossamfunnene.
    Muntlig tilbakemelding fra lærer om arbeidet er godkjent.
    Etter presentasjonen lastes arbeidet opp i fronter-mappen studentsamarbeid.

  3. Obligatorisk deltakelse i deler av undervisningen, se spesifisering i semesterplan for nærmere informasjon.
    Sykmelding gir rett til tilpassede oppgaver ved fravær.

Besøk til trossamfunn må bekostes i sin helhet av studenten.
Ved sykefravær den dagen gruppen besøker trossamfunn, må studenten besøke stedet på egen hånd, dokumentere, og gi en individuell muntlig presentasjon til klassen på annet tidspunkt på utsatt frist.

Ved sykefravær på de obligatoriske dagene gruppene har presentasjoner (arbeidskrav), må studentene gi en individuell muntlig presentasjon til klassen på annet tidspunkt på utsatt frist. Eventuelt levere skriftlige kommentarer i Fronter på presentasjoner fra andre grupper, lastet opp i Fronter, som student har hatt fravær fra.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen

Eksamen

Skriftlig, individuell skoleeksamen av 5 timers varighet.
Ingen hjelpemidler tillatt.

Det gis bokstavkarakterer fra A-F.
Eksamensbesvarelsen blir vurdert av én intern og én ekstern sensor.

 

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene utfører evaluering av emnet RLE 101.
Resultater fra evalueringen og forslag til justeringer følges opp sammen med studentenes representanter i faget RLE.

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 17. juni 2014
Kompendium for RLE 101 emnet (høst 2014) selges i bokhandel Remmen.

Religionspedagogikk, fagdidaktikk og RLE-faget:

Læreplan i religion, livssyn og etikk. 2008. Utdanningsdirektoratet. Udir.no
http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/

Læreplan i religion, livssyn og etikk - samisk. 2009. Utdanningsdirektoratet. Udir.no
http://www.udir.no/kl06/RLE2-01/

Melhus, Kjersti og Geir Winje. 2009. Å regne i RLE, kap. 12 ss. 173-184 I: Å regne i alle fag. Fauskanger, Mosvold og Reikerås (red.) Oslo: Universitetsforlaget (Kompendium)

Neegaard, Gunnar (red.) 2006. Innføring i religionskunnskap, ss. 17-40 I: Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget (23s) (Kompendium)

Sødal, H. K. (red.) 2009. Religions og livssynsdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Kap.4, 5, 6.

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE), ss. 67-80, I:
Å være digital i alle fag. Hildegunn Otnes (red.) Oslo: Universitetsforlaget (Kompendium)

Winje, Geir. 2005. Estetiske arbeidsmåter i KRL (RLE). Høgskolen i Vestfold (8s)
http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/estetiske-arb-m.htm

Winje, Geir. 2006. Metodisk arbeid med religionenes musikk i KRL. Høgskolen i Vestfold (8s)
http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/metodikk-musikk-krl.htm

Livssyn, filosofi og fagdidaktikk:

Aadnanes, P. M. 2012 (4. utg.) Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget.
Ss. 130-160.

Andreassen, Bengt-Ove. 2012. Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
Kap.6: Filosofi og etikk, ss. 133-148 (Kompendium)

Bondevik, H. og I. Bolstad. 2003. Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori.
Oslo: Akribe forlag. Ss. 21-56 (Kompendium)

Eidhamar, L. G; Leer-Salvesen. P. og Hølen, V. 2007. Den andre. Etikk og filosofi i skolen.
Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ss. 13-24, 84-90, 134-147, 277-298.

Lingås, L. G. 2008. Troen på livet vårt, menneskets verd, ss. 159-177 I: Verdier
av Leirvik, O. og Åse Røthing (red.) Oslo: Universitetsforlaget (Kompendium).

Schjelderup, Olsholt og Børresen.1999. Den filosofiske samtalen, ss. 61-76 I: Filosofi i skolen.
Oslo: Tano Aschehoug (15s) (Kompendium)

Hinduisme, Buddhisme, Islam og fagdidaktikk:

Grimmitt, Michael, Julie Grove, John Hull, Louise Spencer. 1991. Ganesha, ss.30-43 I: A gift to the child: religious education in the primary school. London: Simon & Schuster (Kompendium)

Jacobsen, Knut & N. R. Thelle.1999. Hinduismen og buddhismen. Ss. 33-136, 172-266, 305-316 (197s) Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. 1999.
Einar Thomassen: Islam (Bind 1)
Knut A. Jacobsen: Hinduismen og Notto R. Thelle: Buddhismen (Bind 2)
Utvalgte fortellinger, tekster og bilder
Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter (elektronisk og i bokformat) http://www.krlnett.no/mer_kildesamlingen.htm

Nicolaisen, Tove (2014). Rom og reiser i RLE. Innspill til pluralistisk og gjestfri RLE-didaktikk,
ss. 17-27 I: Prismet årgang 65, hefte 1. IKO forlaget (Kompendium)

Nicolaisen, Tove (2013). Pluralistisk religionsundervisning og egengjøring som ideal.
Hva kan vi lære av erfaringene til barn med hindubakgrunn? Ss. 115-137 I: Nordidactica 2013:2.
http://www.kau.se/nordidactica

Vogt, Kari. 2008. Hva er islam, Kapittel 1-3, ss. 9-90 (77s) Oslo: Universitetsforlaget.

Winje, Geir. 2010. Høytidsmarkering i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Kap. 2: Høytider og høytidskalendere ss. 16-19.
Kap.4: Høytidsmarkering som arbeidsmåte ss. 24-33.
Kap. 6: Høytider i islam ss.78- 93.
Kap. 7: Høytider i hinduismen ss. 94- 120.
Kap. 8: Høytider i buddhismen ss. 121-137.

Østberg, Sissel. 2003. Muslim i Norge. Oslo: Universitetsforlaget
Kap. 2: Barndommens lukter, smaker og steder ss. 33-104 og
Kap. 3: Ungdomstiden: utprøving, forhandling og tilpasning ss.105-165.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 22. nov. 2019 10:03:13