LBLDBUL215 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2017–Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Progresjonkravene i barnehagelærerutdanningen må være innfridd.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten
- har kunnskap om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning
- har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
- har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk
tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø
- har kunnskap om barns væremåter, omsorgs- , leke- og læringsbehov særlig knyttet til de
yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole
- har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk
- har kjennskap til samisk barneoppdragelse
- har kunnskap om den offentlige barnehagedebatten
- har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner

Ferdigheter

Studenten
- kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte
- kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte
som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
- kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av
praksiserfaringer, teori og forsking
- kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt
mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte
- kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Generell kompetanse

Studenten
- kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
- kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
- kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av
demokrati, likeverd og likestilling
- kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til
pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
- kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Emnet bygger på disse temaene:

-        Profesjon og profesjonsetikk
-        Omsorg
-        Danning
-        Læring
-        Lek
-        De yngste barna
-        Pedagogisk dokumentasjon
-        Planlegging, samarbeid og pedagogisk ledelse
-        Medvirkning
-        Overgangen barnehage-skole
-        Mangfold
-        Inkludering
-        Barnehagens styringsdokumenter
-        Den offentlige barnehagedebatten
-        Barn i vanskelige livssituasjoner og tverrfaglig samarbeid
-        Digitale verktøy i lek og læring
-        Å skrive fag

Mangfoldsperspektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle kunnskapsområder

Undervisnings- og læringsformer

Det er forventet at studentene arbeider med emnet på ulike måter, både selvstendig og i profesjonsteam. Organiseringen av emnet vil bestå av forelesninger i større og mindre grupper, arbeid i profesjonsteam og seminargrupper.
Andre grunnleggende og studentaktive arbeidsformer i emnet er: selvstudier, prosjektarbeid, pedagogisk dokumentasjon og praksis.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke i samlingsuker må det påregnes mer.

Praksis

20 dager praksis i barnehage sammen med kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i en av HiØs partnerbarnehager. I tillegg kommer 5 dager tilknyttet tema overgang barnehage-skole. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.
   Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.
2. Praksis: Deltagelse på praksisforum. Godkjent og bestått praksis
3. Individuell fagtekst med utgangspunkt i en problemstilling
4. Prosjekt - Den offentlige barnehagedebatten. Gruppearbeid i profesjonsteam med innsending av innspill til en aktuell publiseringskanal etter godkjenning av faglærer.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent på arbeidskrav. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager.
Kandidaten skal levere en fagtekst på 6-8 sider. Litteraturliste og innholdsfortegnelse kommer i tillegg. Times New Roman. Font 12. Linjeavstand 1 1/2

Karakterregel: A-F.

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av:

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 16. juni 2017.

Titler merket med * vil bli gjort tilgjengelige i høgskolens læringsplattform.

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget (utvalgte kapitler)

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring. Oslo: Universitetsforlaget (utvalgte kapitler)

Utvalgte artikler i: Arnesen, A-L(red.)(2012). Inkludering, perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget

• Allan, J. (2012) Å tenke nytt om inkludering. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i   barnehagefaglige praksiser (s. 228-243). Oslo: Universitetsforlaget.
• Arnesen, A., L., Kolle, T. og Solli, K-A (2012). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 79 - 98). Oslo: Universitetsforlaget.
• Larsen, A., S. (2012). Hvordan stopp skapte nye vilkår for praksis. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 149-167). Oslo: Universitetsforlaget. 
• Ulla, B. (2012). Kroppens kraft. Kropp som del av inkludering og profesjonsutøvelse i barnehagen. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 129-146). Oslo: Universitetsforlaget.

Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.) Medvirkning i
barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 13-31). Bergen: Fagbokforlaget.(18 sider)

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (red.) Medvirkning i
barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider)

Barnehagefolk (2015) nr. 3. Tenkere i tiden. Oslo: Habitus

*Biesta, G. J. J.(2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: fagbokforlaget (kapittel 4, 17 sider)

Bøe, M. og Hognestad, K.(2017). Den pedagogiske lederens personalledelse. Barnehagefolk, 2, 59-65.

Gjervan, M., Camilla, A. og Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk(utvalgte kapitler)

*Gjervan, M. (2013). Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid. I V. Glaser(red) Foreldresamarbeid, barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget (11 sider)

Utvalgte artikler i: Glaser, V.,  Moen, K. H., Mørreaunet, S., og Søbstad, F. (red) Barnehagens grunnsteiner. Universitetsforlaget. (14 s.)

• *Amundsen, H. M. (2011). Dannelsens topologi. I Glaser, Moen, Mørreaunet, Søbstad (red) Barnehagens grunnsteiner. Universitetsforlaget. (14 s.)
• *Løkken, G. & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red. ). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 83-92). Oslo: Universitetsforlaget.(Kapittel 6, 9 sider)

Haug, K. H. (2016). Digital historiefortelling i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning- arbeidsmåte for individuell og kollektiv læring. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 12(4), 1-16.

Hennum, B. A. og Østrem, S.(2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk (138 sider)

Jernes, M., Alvestad, M. & Sinnerud, M. (2010). «Er det bra, eller?» Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager. Nordisk barnehageforskning, 3(3), 115-131.

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Oslo: Cappelen Damm(104 sider)

Johannesen, N. (2012). Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 79-99). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

Johannesen, N. (2016). Barnehagen som utdanningsarena?(side 133-148) I N. Sandvik(red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget(15 sider)

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget (utvalgte kapitler)

*Løvlie, L. (2013). Kampen om barndommen. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer: Om likeverd, demokrati og relasjonsbygning i barnehagen (s. 15-26). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider)

*Nyhus, M.R. (2013). Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 5).

Pettersvold, M. og Østrem, S. (2012). Mestrer, mestrer ikke. Oslo: Res publica (utvalgte kapitler)

Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademiske forlag (utvalgte kapitler)

*Spernes, K. & Hatlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse.
Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk (kapittel 4, 8 og 10, ca 40 sider).

*Storjord, M.H., Hætta, A.K.S & Eira, A.M.J. (2016). Samisk barnekultur. Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I H. Jæger & J.K. Togersen (Red.) Barnekultur (s. 89-106). Oslo: Cappelen Akademisk (18 sider)

Søftestad, S. og Andersen, I. L. (red.)(2014). Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget (utvalgte kapitler)

Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (utvalgte kapitler)

*Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.) Barnehagepedagogiske diskurser (s. 70-85). Oslo: Universitetsforlaget.(15 sider)

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen Damm (utvalgte kapitler)

Artikler tilgjengelig på nett:

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning, vol 2/2009 (8 sider)

Kasin, O. og Vaagan, M. S. (2015). Likestilt og forskjellig? Om menn og likestilling i barnehagen. Tidskrift for nordisk barnehageforskning Vol 9(8). side 1-16. (16 sider)

Kolle, T. & Nyhus, M.R. (2013). «Tenk om Emilie het Emil?»: En rapport fra Østfold om pedagogisk likestillingsarbeid i barnehagen. Halden: Høgskolen i Østfold.(61 sider)

Kunnskapsdepartementet, (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veileder. (29 sider)

Larsen, A.S. (2009). Barns rett til medvirkning - en etisk og demokratisk verdi som utfordrer barnehagepersonalets profesjonsutøvelse og deres evne til kritisk refleksjon. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93(1), 58-66. (9 sider)

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2013). Fra danning og demokrati til lydighet og disiplinering. ARR - Idéhistorisk tidsskrift, (4) 89-99.(10 sider)

Rossholt, N. (2009). Gråtens mange ansikter. I Nordic Studies in Education Vol. 33, pp. 102-115 (14 sider)

Solli, K-A. (2010). Inkludering og spesialpedagogiske tiltak - motsetninger eller to sider av samme sak? I Tidsskriftet FoU i praksis, 4(19, s. 27-45) (18 sider)

Storjord, M.,H. (2005). Samiske barnehagers historie i Norge. I Barn nr 4 (16 sider)

Sundsdal, E. og Øksnes, M. (2015). Til forsvar for barns spontane lek. I Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Lastes ned fra https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/89

(10 sider)

Winger, N. og Eide, B. J. (2015). «Nytråkk» i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe. I Nordisk barnehageforskning Vol. 9(4) side 1-22. (22 sider)

Åmodt, I. (2012). Etikk i praksis. Nordisk barnehageforskning Vol 5, nr 18 side 1-11 (11 sider)

Antall sider totalt: ca 1400

Annet relevant:

Bae, B. (2014). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/nb/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/ (25 sider).

FN's barnekonvensjon om barns rettigheter (2003). Lastes ned fra http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-barnets-rettigheter-Barnekonvensjonen

Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsløftet, læreplan for grunnskolen og i videregående opplæring(2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra www.norway.gr/pagefiles/372262/kunnskapsloftet.pdf

Lov om barnehager (barnehageloven). Lov av 17. juni 2005, nr. 64. (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.lovdata.no

Mørland, B. (Red.). (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/om_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagen.pdf?epslanguage=no

Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. (2017). Oslo: Kunnskapsdepartementet

Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/temahefte_om_likestilling_i_det_pedagogiske_arbeidet_i_barnehagen.pdf?epslanguage=no

Sametinget i Norge (2011). Veileder for barnehager med samiske barn. Alta: Sametinget (i samarbeid med Kunnskapsdepartementet). Lastes ned fra http://www.sametinget.no/Opplaering/Barnehager