Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Åshild Søfteland
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LUNOR10310 Språkhistorie, språkdidaktikk og språkleg mangfald (5-10) (Vår 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valfaget Norsk for grunnskolelærarutdanning 5 - 10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester (vår) i Grunnskolelærarutdanning 5-10 (240 studiepoeng).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
- har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
- har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie
- har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har kjennskap til språk som ungdom brukar
- har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

FERDIGHEITER
Studenten
- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæring på 5. - 10. trinn for elevar med norsk som andrespråk
- kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
- kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
- kan legge til rette for variert grannespråksundervisning

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
- har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
- kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskap og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
- kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
- kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

Norsk 103 er konsentrert om desse fagområda:

- Fleirspråklegheit og norsk som andrespråk
- Sidemålsdidaktikk
- Språkhistorie etter 1800
- Faghistorie
- Språkendring og talemålsvariasjon
- Språk i Norden

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle områda, i samsvar med måla for læringsutbyte.

Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Undervisninga bygger på oppdatert forskingsbasert kunnskap.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som ein reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Studenten må rekne med utgifter til obligatorisk studietur.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis er integrert i emnet. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget. Sjå nærmare informasjon om praksisopplæringa i Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentane får i løpet av semesteret oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema som det blir arbeidd med. Til saman er det tre arbeidskrav. For å kunne framstille seg til eksamen må desse vere gjennomført til rett tid og godkjent av faglærar:

1. To skriftlege arbeid skal lagrast digitalt i ei arbeidsmappe. Tilbakemelding på desse arbeida kan dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar, og nokre av arbeida kan dessutan vurderast av studenten sjølv, f.eks. i form av refleksjonslogg.
2. Munnleg eller praktisk retta arbeid
3. Studietur eller oppgåve knytt til dansk som nabospråk

Begge målformer skal vere representert i dei skriftlege arbeidskrava, kvar med om lag 50 % av tekstmengda.

Meir detaljert beskriving av desse arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Eksamen

Munnleg, individuell eksamen
Den munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten eitt av arbeidskrava sine (sjølvvalt). Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av det faglege innhaldet. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studenten har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire av tema frå arbeidskrava eller pensumlitteraturen.

I vurderinga vil både det faglege innhaldet og dei munnlege ferdigheitene bli vurdert.

Det blir nytta bokstavkarakter A-F.
Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3).

Litteratur

Litteraturlista er sist endra 13. november 2015.

Bøker
Berggren, Harald, Kjartan Sørland & Vigdis Alver. (2012). God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1-11) (195 sider)

Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (77 små sider)

Jansson, Benthe Kolberg & Synnøve Skjong (red.). (2011). Norsk = nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget. (Kap. 1 og 5?8) (114 sider)

Matsson, Anna F. & Gisela Håkansson. (2011). Bedömning av svenska som andraspråk. En analysmodell baserad på grammatiska utvecklingsstadier. Lund: Studentlitteratur. (124 små sider)

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. (2012). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (200 sider)

Mæhlum, Brit, Unn Røyneland, Gunnstein Akselberg & Helge Sandøy. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1-3, 5-7 og 10) (122 sider)

Otnes, Hildegunn & Bente Aamotsbakken. (2006). Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie. Oslo: Samlaget. (279 sider); kap. 1 og 6-11

Artiklar og delkapittel
Engen, Thor Ola & Lars Anders Kulbrandstad. (2004). 'Minoritetsspråk i Norge' (Kap. 5 i boka Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning.) (37 sider)

Hårstad, Stian & Toril Opsahl. (2013). 'Multietnolektisk stil: utviklingstendenser i flerspråklige miljøer' (Kap. 4 i boka Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge.) (37 sider)

Hasund, Ingrid Kristine. (2006). Ungdomsspråk. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. (kap. 1 'Introduksjon', kap. 5 'Slang' og kap. 7 'Småord') (50 sider)

Generell kompetanse
Gjeldande læreplan for grunnskolen (LK 06)
Opplæringslova og forskrift til opplæringslova

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 10. mai 2024 02:52:06