LBLDSTM18 Språk, tekst og matematikk (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene til barnehagelærerutdanningen må være innfridd. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har

• kunnskap om barns matematiske utvikling, barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv,
• kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner og moderne tekst- og mediekulturer
• kunnskap om betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og språkmangfold
• kunnskap om matematiske områder som er relevante for barn, og matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking
• kunnskap om lekens betydning for språk- og matematikklæring
• kjennskap til samisk fortellertradisjon

Ferdigheter
Studenten

• kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling
• er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer utvikling og læring i arbeid med barnehagens innhold
• kan organisere et inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking, fortelling og høytlesing og sikre kvalitet og kulturelt mangfold i barnehagens tekstformidling
• kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger
• kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet

Generell kompetanse
Studenten

• kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk
• kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• forholder seg aktivt til samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk
• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng

Innhold

Innholdet ses i sammenheng med Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

• Muntlig språkutvikling, generell begrepslæring og språkets betydning for læring av matematikk
• Skriftspråkutvikling og skriftspråkstimulering, overgang barnehage-skole
• Flerspråklig utvikling
• Ulike typer samtaler med barn
• Helhetlig observasjon og vurdering/bruk av kartleggingsverktøy
• Barnelitterære tekster
• Høytlesing, litterær samtale og muntlig fortelling
• Tall og barns utvikling av tallforståelse
• Begynnende regning og gryende forståelse for symboler og tallsystemer
• Måling og romforståelse
• Tilrettelegging og bruk av barnehagens fysiske miljø og materiell som leketøy, konstruksjonsmateriell, bøker, spill, IKT-verktøy
• Barn som problemløsere og pedagogrollen i problemløsningsaktivitet
• Lek- og læringsteori sett i matematiske og språklige perspektiver

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil foregå på ulike måter, blant annet: forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, veiledning, case-relaterte øvelser, loggskriving og selvstudium. Studentene skal også gi tilbakemelding på noen av hverandres arbeidskrav. IKT er et verktøy i arbeidet med emnet, og studentene skal bruke biblioteket.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i snitt er minimum 14 timer per uke inkludert undervisning.

Praksis

15 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning på STM er minimum 80%.  Ved tilstedeværelse under 70 % må emnet tas på nytt. 
2. Gjennomført og bestått praksis
3. Prosjekter knyttet til praksis
4. 6 skriftlige oppgaver med matematisk og matematikkdidaktisk innhold som en del av forberedelsene til undervisningen i matematikkens hovedområder. Disse oppgavene rettes, diskuteres og/eller kommenteres av medstudenter i matematikktimene på oppgitte datoer. For å få godkjent på den enkelte oppgaven, må man være til stede og delta i dette arbeidet. Minimum 4 av de 6 matematikkoppgavene må være bestått for at dette arbeidet skal kunne godkjennes.  
5. Fire tekster om språk, tekst og matematikk levert skriftlig og/eller framført muntlig. Tre av disse tekstene er individuelle og skal leveres i eksamensmappe.

Arbeidskrav som ikke skal i eksamensmappen: Studenten får tilbakemelding fra faglærer om arbeidskravene er godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få en ny mulighet til å rette opp dette. På arbeidskrav nr. 1 ang. frammøte er det ingen mulighet for å rette opp. Alle disse arbeidskravene skal være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav som skal inn i eksamensmappen (3 tekster fra arbeidskrav 5): Skriftlig tilbakemelding fra faglærer som grunnlag for bearbeidelse før tekstene skal leveres i eksamensmappen. Disse arbeidskravene må være levert innen gitt frist for at man skal kunne få tilbakemelding i god tid før eksamen.

Eksamen

Mappevurdering og muntlig eksamen (individuelle)

Mappevurdering bestående av tre bearbeidede tekster fra arbeidskrav 4 og 5 samt et refleksjonsskriv på ca. ½ side.

Muntlig eksamen med varighet på ca. 20 minutter. Kandidaten skal være forberedt på å forklare/utdype tekstene i eksamensmappen. Det blir også spørsmål fra deler av kunnskapsområdet som ikke er representert i mappetekstene.

Eksamensmappen må være vurdert til bestått før kandidaten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Ved ikke bestått resultat på mappen, kan mappens bidrag omarbeides én gang.

Det gis én samlet karakter for emnet etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor på mappevurderingen.
Interne sensorer på muntlig eksamen.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ønske om forbedring av bestått karakter i emnet må kandidaten levere nye mappebidrag, og deretter fremstille seg for muntlig eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av

• trinnleder på trinnledermøte

av studieleder på programutvalgsmø

Litteratur

Litteraturen er sist oppdater 17. august 2018.

Teoribøker:

Carlsen M. Wathne U. Blomgren G. 2017 (3. utgave): Matematikk for barnehagelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Giæver, Katrine 2014: Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Høigård, Anne 2013: Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget

Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby 2014: Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Utvalgte kap. Oslo: Universitetsforlaget

Mjør, Ingeborg m.fl. 2018: Barnelitteratur. Sjangrar og teksttypar. Oslo: LNU/Cappelen

Nakken, Anne Hj. Og Thiel, Oliver 2014 eller 2. utg. 2016: Matematikkens kjerne. Fagbokforlag

Pålerud, T. 2018: Se og forstå barn. Vurdering i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kap 4 og 5)

 

Kompendium (er til salgs i bokhandelen)

Berge, Anita 2015: «Grøsset i eventyret» i Berge: Kunsten å skremme barn. Gode grøss fra vugge til småskole. Oslo: Universitetsforlaget

Dahle, Margunn Serigstad m.fl.2018: «Disney som danningsagent» i Bjørg Marit Nyjordet (red): barns mediehverdag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Grøver, Vibeke 2018: «Å lære to språk i barnehagealderen» i Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Johannesen, Nina og Torunn Wøien 2005: «Matematikk i barnehagen ¿ hvordan kan vi gjøre det?» i Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5/2005.

Kulset, Nora B. 2015: «Musikken i språket ¿ språket i musikken» i Kulset Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget.

Penne, Sylvi 2001: «Å bli en som leser litteratur» i Penne: Norsk som identitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Sandvik, M. og Spurkland, M. 2009: «Hvorfor bruke litteratur i språkstimulering» i Sandvik og Spurkland: Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Solstad, Trine 2018: «Bildeboka ¿ den viktigste boka i barnehagen» i Solstad, Trine, Turid Thorsby Jansen og Anne Marie Øines 2018: Lesepraksiser i barnehagen. Inn i litteraturen på mange måter. Bergen: Fagbokforlaget

 

Fra internett:

Gjems, L. 2010: Kartlegging av barns språk: Godt for hvem ¿ godt for hva? Nordisk barnehageforskning, Vol 3, 2010. Hentet 29.05.2018 fra https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/286/300

Hogsnes, H.D. 2017: Bildebokas potensiale for barns erfaringer med sammenheng i overgangen fra barnehage til skole. Viden om Literacy (22). København: National Vidensenter for læsning. Hentet 29.05.18: http://www.videnomlaesning.dk/tidsskrift/tidsskrift-nr-22-tidlig-literacy-og-tidlig-numeracy/

Kunnskapsdepartementet 2011: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. (aktuelle sidetall kommer). Hentet 29.05.2018 fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter-og-planer/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf

Sandvik, M., et al. 2009: "-- Har de limt hulter til bulter? Nei, de har tenka... -- Om eventyr og matematikk med flerspråklige barn» i Norsk pedagogisk tidsskrift nr.01/2009 https://www.idunn.no/npt/2009/01/har_de_limt_hulter_til_bulter_nei_de_har_tenka_-_om_eventyr_og_matematik

 

Primærlitteratur:

Barnepoesi
Et utvalg fra nyere og eldre tid (legges i Canvas)

Eventyr
Et (selvvalgt) utvalg som inkluderer folkeeventyr, kunsteventyr, eventyr fra en annen kultur, f.eks. samisk. Velg gjerne eventyr som blir omtalt i undervisningen

Bildebøker
Anna Backe-Wiig: Don Fridtjof
Stian Hole: Garmanns sommer
Gro Dahle/Svein Nyhus: Sinna Mann
Astrid Lindgren: Mirabell

I tillegg: En valgfri bildebok fra en gitt liste over nyere bøker. Det blir den boken du skal skrive om i teksten som skal i eksamensmappen.

Fortellingsbøker for barn
Maria Parr: Vaffelhjarte
Håkon Øvreås: Brune 

 

Anbefalt til videre lesing: (listen blir supplert underveis)

Gjervan. M. (red.) 2006: Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Grøver, Vibeke 2018: Å lære språk i barnehagen. Kap. 1-5 Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Juuso, Randi og Inga Margrethe Eira Bjørn: Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddc

Kjelaas, Irmelin 2009: «Trollet bodde i vann med fart i» - om stimulering av ord og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn». Noa. Tidsskrift for norsk som andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med annet morsmål (25-2)

Selås, Magnhild og Ann-Kristin Helland Gujord (red.): Språkmøte i barnehagen, Bergen: Fagbokforlaget

Solstad, Trine, Turid Thorsby Jansen og Anne Marie Øines: Lesepraksiser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Wagner, Åse Kari H., Strömqvist, Sven og Uppstad, Per Henning 2008: Strömqist og Uppstad: Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. (Kap. 2 er særlig aktuelt) Bergen: Fagbokforlaget (LNU)

Temaheftet Antall, rom og form:
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/temahefte/Temahefte%20om%20antall%20rom%20og%20form.pdf

Udir: Språk er mer enn prat. http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/sprakveileder/

Udir: Temahefte for språk og språkmiljø. http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/Temahefte%20_om_spr%c3%a5kmiljo_og_sprakstimulering_i_barnehagen_bokm%c3%a5l_web.pdf?epslanguage=no