LMBSAM10117 SAM101 Samfunnskunnskap og historie (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget Samfunnsfag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 2. studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk og kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag

• kan utforme en samfunnsfaglig analyse med historiske og sosiologiske perspektiver som f.eks. drøfting av makt, kjønn, identitet og sosialiseringsprosesser

• har profesjonsrettet kunnskap om skolens rolle i demokratiske prosesser, og om økonomisk og demokratisk samfunnsdeltakelse samt barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv,

• har kritisk kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse

• har kunnskap om maktforhold, stormaktkriser og imperialisme

• har kunnskap om fremveksten av moderne produksjonsformer og industrialisering

• har kjennskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, fra lokalhistorie, regionalhistorie til andre deler av verden og fra eldste bosetting til 1914

• har kunnskap om historie som disiplin og hvordan denne kan brukes i opplæringen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke forskning om nasjonal og internasjonal politikk, historie og økonomi som perspektiv på samfunnet

• kan tenke historisk og økonomisk om produksjon og fordeling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• kan diskutere minoriteters rettigheter i Norge og det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring, samt samenes status som urfolk

• kan analysere moderne samfunns- og statsutviklinger og tilrettelegge for kritisk tenkning i skolen

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring, tilpasset ulike grupper elever

• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter

• kan kritisk vurdere forskjellige læremidler

• kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv med vekt på demokratisk medborgerskap

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene

• har historiske og samfunnsmessige kunnskaper og et sett av begreper for samfunnsmessig forståelse

• kan sette i gang samfunnsfaglige læringsprosesser, følge progresjon i utviklingen av grunnleggende ferdigheter og tilpasse opplæring til elevers behov med læringsfremmende tilbakemeldinger

• kan forberede elever på å forstå et flerkulturelt og demokratisk samfunn med mål om en bærekraftig utvikling

• kan evaluere samfunnsfaglige og historiske kilder, kjenner til samfunnsfaglige metoder, kan svare på komplekse spørsmål og har et bevisst forhold til digitale læringsmidler

• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn

• har innsikt i barns forståelse av faget

Innhold

Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og sosiologiske sammenhenger som bygger opp sosial selvforståelse og legger til rette for samfunnsmessig deltakelse. Skolefagets hovedområder samfunnskunnskap og historie hjelper elever til å forstå sine røtter, identitet og samtid kritisk med tanke på å være med på å utforme fremtiden. Kritiske perspektiver på politikk og økonomi i historie og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

• Borgerskap, samfunns- og statsutvikling

• Maktforhold, stormaktkriser og imperialisme

• Produksjonsformer og industrialisering

• Sosiologiske perspektiver

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra samfunnskunnskap og historie. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Borgerskap, samfunns- og statsutvikling setter fokus på samfunnsutviklingen i Norge og deler av verden, fra de tidligste tider og fram til første verdenskrig. Steinalder, Vikingtid, middelalder, unionstid, moderne nasjonsdanning, demokratiutvikling, parlamentarisme, unionsoppløsningen med Sverige og ideen om medborgerskap er viktig stikkord. 

Maktforhold, stormaktkriser og imperialisme omhandler europeisk stormaktspolitikk og Norges rolle i denne. Det rettes et spesielt fokus på politiske revolusjoner og utviklingen av kolonialismen, herunder behandlingen av urfolk og dets kultur, og utviklingen av ideen om menneskerettigheter.

Produksjonsformer omhandler de tre hovedfasene jeger-, bonde- og industrisamfunn. Sistnevnte gjennomløper slike moderniseringsprosesser som en fabrikkrevolusjon og en tungindustrirevolusjon.

Sosiologiske perspektiver tar utgangspunkt i begreper som makt og avmakt, normer og forventninger, roller og rollekonflikter, med særlig fokus på ulike familie- og samfunnsformer, etniske, religiøse og nasjonale minoriteter og deres rolle i majoritetssamfunnet.

Fagdidaktiske prinsipper og mål som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger

• refleksjon over praksis

• gruppearbeid

• metodiske øvelser/analyse

• casearbeid

• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

SAM102 har ansvar for praksisperioden.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig fremlegg med sammensatt tekst om et undervisningsopplegg som behandler en aktuell samfunnsfaglig problemstilling med kollegavurdering

Arbeidskravet belyser blant annet det minoritetskulturelle perspektiv.

Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: Tre døgn (72 timer)

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 2. desember 2019.

Amin, Samir: «Underdevelopment and Dependence in Black Africa. Historical Origin», Journal of Peace Research 9(2)/1972, s. 105-120 (tilgjenglig online gjennom HIOFs bibliotek).

Dyrik, Ståle: Året 1814, Oslo: Det Norske Samlaget 2017 (4. opplag).

Engen, Bård Ketil et al. (red.): Digital dømmekraft, Oslo: Cappelen Akademisk 2017.

Fleming, Fergus et al. (red.): Den industrielle revolusjon 1800-1850, kap. 2, s. 49-73 (tilgjengelig online gjennom Nasjonalbiblioteket).

Fuglestad, Finn: Fra svartedauden til Wiener-kongressen. Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv, Oslo: Cappelen 2004, del 1, s. 33-140.

Hansen, Lars Ivar/Olsen, Bjørnar: Samenes historie fram til 1750, Oslo: Cappelen 2004, kap. 2, s. 18-51 (del av kompendiet).

Hermansen, Hans Petter: Uten 1814 er du fortapt? En historisk introduksjon til det norske politiske system, Stjørdal: Læringsforlaget 2016, kap. 1, s. 9-18; kap. 2, s. 19-53; kap. 3, s. 55-91.

Hestvik, Håkon: «Imperialisme og kolonialisme», 16. oktober 2017
https://www.sølvberget.no/Laering/Nord-Soer-Biblioteket/Spoersmaal-og-svar/Imperialisme-og-kolonialisme

Lund, Erik: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere, Oslo: Universitetsforlaget 2017, kap. 1, s. 18-30; kap. 2, s. 33-43; kap. 5, s. 95-119; kap. 7, s. 141-153 (del av kompendiet).

Lund, Anne Bonnevie/Moen, Bente Bolme (red.): Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge, Bergen: Fagbokforlaget 2016, kap. 2, s. 33-52; kap. 3, s. 55-68; kap. 4, s. 71-84; kap. 5, s. 87-96; kap. 6, s. 99-115.

Moseng, Ole Georg et al.: Norsk historie 750-1537, Oslo: Universitetsforlaget 2007, s. 25-108.

Myhre, Jan Eivind: Norsk historie 1814-1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon, Oslo: Samlaget 2015, kap. 3, 55-70; kap. 5, s. 105-138; kap. 6, s. 139-165; kap. 8, s. 190-221; kap. 9, s. 225-240; kap. 10, s. 247-274, 275-284; kap. 11, s. 285-295.

Niemi, Einar: «Fornorskingspolitikk overfor samene og kvenene», i: Brandal, Nik. et al. (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, Oslo: Cappelen 2017, s. 131-152 (del av kompendiet).

Slagstad, Rune: De nasjonale strateger, Oslo: Pax Forlag 2001, del 2, s. 107-124 (del av kompendiet).

Telhaug, Alfred Oftedal/Mediås, Odd Asbjørn: Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra statspietisme til nyliberalisme, Oslo: abstrakt forlag 2003, kap. 2, s. 36-53; kap. 3, s. 54-94 (del av kompendiet).

«1870-1914 – Imperialisme og kolonisering», MENNESKET.NET, 7. april 2017,
https://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/imperialismen/