Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBPED40217 PED402 Skolen i et pluralistisk samfunn (1-7) (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksisperioder i 3. studieår.

  • Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår, hvorav alle obligatoriske emner må være bestått (90 studiepoeng).

  • Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget.

  • Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår.

Undervisningssemester

9. semester (høst).

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart høsten 2021.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har avansert kunnskap om demokratisk medborgerskap og danning i et pluralistisk samfunn, med vekt på sammenhengen mellom danning, kunnskap og læring

  • har avansert kunnskap om læreridentitet forstått i lys av ulike teorier om danning og demokrati

  • har avansert kunnskap om pedagogisk teori, med vekt på ulike måter å forstå mennesket og fellesskapet

  • har avansert kunnskap om barn som hele mennesker, med vekt på kreativitet, estetikk, frihet og handlingskunnskap som basis for endring

  • har avansert kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overganger fra barnehage til skole, og fra barnetrinn til ungdomstrinn

  • har avansert kunnskap om skolens og pedagogikkens historie herunder utviklingen av forholdet mellom skole og kirke, og ulike teoretisk perspektiver på skolens rolle i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold

  • har kunnskap om kulturers-, religioners- og livssyns rolle i en skole preget av mangfold

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan bidra til å fremme demokratiske holdninger og verdier

  • kan anvende pedagogisk teori i kommunikasjon og undersøke hva slik kunnskap kan ha å si for praksis for å fremme barns ulike tenkemåter

  • kan gjøre rede for ulike teoretiske perspektiver på toleranse, autonomi og anerkjennelse og anvende slik teori som grunnlag for organiseringen av opplæringen og i møte med enkelteleven

  • har avanserte digitale ferdigheter for å veilede barn i deres digitale hverdag

  • kan samarbeide om å skape endring og utvikling av skolens virksomhet, herunder vurdere og gi tilbakemelding til andre i skolefellesskapet

  • kan lede undervisningsopplegg for kreativitet og entreprenørskap

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling og styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, herunder kulturers-, religioners- og livssyns rolle i skolen

  • kan samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt skolemiljø

  • kan bidra aktivt til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid om didaktisk og pedagogisk nytenking i skolen og involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen

  • vise overblikk over skolens historie og skolens plass i dagens samfunn i møtet med fremtidens skole

Innhold

Emnet har tre overlappende hovedtemaer. Det første temaet er demokrati og danning som tar for seg filosofiske og historiske perspektiver som setter skolen inn i en større sammenheng og drøfter sammenhengen mellom danning, kunnskap, læring og endring. Det andre temaet er skolen som innovativ og lærende virksomhet. Her vil det bli lagt vekt på kunnskap om samarbeid. Teamet vil berøre kollegasamarbeid, ulike fellesskap i skolen, overganger, skolekultur og entreprenørskap. Det tredje temaet er norsk skole- og utdanningshistorie. Teamet vil ta opp ulike skolepolitiske ideologier. Andre viktige temaer er enhetsskolen, pedagogiske grunntanker og samisk skolehistorie. Dette temaet vil stå i sammenheng med danning og demokrati.

Undervisnings- og læringsformer

I dette emnet vil det bli lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere. Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, artikkelseminarer, gruppearbeid, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, samarbeid og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.
Studentene vil i tilknytning til sin praksis jobbe med et entreprenørskapsprosjekt, som vil foregå i samarbeid med Ungt Entreprenørskap, Østfold.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 5 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er to uker praksis i 9. semester inkludert skoleovertakelse. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Det er masterfordypningsfaget som har ansvar for praksisperioden (NOR403/MAT403/ENG403).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Deltakelse på obligatoriske seminarer, jf. semesterplanen

  2. Essay om dannelse av egen læreridentitet, 2500 ord

  3. Gjennomføring av entreprenørskap i praksis

  4. Arrangere en eksamenskonferanse

  5. Gruppepresentasjon ved bruk av relevant presentasjonsprogram der tema er hvordan begynneropplæringen i skolen kan bygge på erfaringer om lek og læring fra barnehagepraksis.

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig eksamen i gruppe

Studentene skal i grupper på 3-4 personer gjennomføre en presentasjon på ca. 20 minutter på eksamenskonferanse. Presentasjonen tar utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling relatert til emnets innhold.

Det gis én karakter for medlemmene i gruppen etter karakterregel Bestått/Ikke-bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Eventuell ny/utsatt eksamen gjennomføres ved neste ordinære eksamen (eksamenskonferanse) eller i en studentgruppe som emneansvarlige bestemmer. Dersom denne eksamenen gjennomføres i samme eksamensgruppe som ordinær eksamen kan studentene ta utgangspunkt i tidligere presentasjon og forbedre denne, eller de kan lage en ny presentasjon. Dersom gruppedeltaker deltar i ny eksamensgruppe utarbeides det en ny presentasjon. 

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 12.09.2016.

Bangstad, S. (2012). En norsk sekularisme. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. Plesner (red.), Sekularisme - med norske briller (s. 47-66). Fagbokforlaget: Bergen. (20 sider)

Biesta, G. J. (2012). Becoming educationally wise: towards a virtu-based conception of teaching and teacher education. Teacher education research between national identity and global trends (NAFOL year book), 29-51. (22 sider)

Biesta, G. J. (2015). Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy: Routledge. (Kap. 4. A pedagogy of interruption) (s. 73-92) (20 sider)

Breilid N. & L. M. Lassen (2012). Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I K. L. Berge & J. H. Stray (red.), Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21 sider)

Burtt, Shelley. (2003). Comprehensive Educations and the Liberal Understanding of Autonomy. I K. McDonough & W. Feinberg (red.), Citizenship and Education in Liberal-Democratic Societies. Teaching for Cosmopolitan Values and Collective Identities (s. 179-207). Oxford: Oxford University Press. (18 sider)

Dobson, Stephen (2004). Friedrich Nietzshe: Læreren er død: et pedagogisk korstog. I L. Løvlie & K. Steinsholt (red.), Pedagogikkens mange ansikter (s. 336-349). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Haara, F. O. & Ødegård, K. R. (2015). Grunnskolelærerutdanning gjennom pedagogisk entreprenørskap. Cappelen Damm Akademiske. (217 sider)

Hagen, Alf van der (3. desember 2004). Digital dannelse, I Morgenbladet. Tilgjengelig fra: http://antropologi.info/nyheter/kopi/Digital_dannelse.html (4 sider)

Hansen, O. H. B. (2013). Promoting classical tolerance in public education: What should we do with the objection condition? Ethics and Education, 8(1), 65-76. (12 sider)

Hargreaves, A. & Fullan, M. (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. (223 sider)

Hellesnes, J. (1997). Ein utdana mann og eit dana menneske. Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I E. L. Dale (red.), Pedagogisk filosofi (s. 79-103). Oslo: AdNotam Gyldendal. (25 sider)

Helskog, G. (2012). Danning i retning av menneskelig modenhet og visdom gjennom filosofisk dialog? Norsk filosofisk tidsskrift, 01/2012, 46-58. (13 sider)

Henriksen, J.-O. (2005). Menneskesyn - historisk arv og varig aktualitet. Oslo: Gyldendal Akademiske. (170 sider)

Hoveid. M. H. (2010). Filosofiske perspektiver på læreres læring og profesjonsutvikling. Et arbeid med læreres narrative identitet. I T. L. Hoel, G. Engvik & B. Hansen (red.), Ny som lærer - sjansespill og samspill (s. 173-192). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (19 sider)

Hovdelien, O. (2012). En sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. Plesner (red.), Sekularisme - med norske briller (12 sider). Fagbokforlaget: Bergen.

Jarning, H. (2007). Dewey Square: lærerarbeid, didaktikk og improvisasjon. I K. Steinsholt & H. Sommerro (red.), Improvisasjon - kunsten å sette seg selv på spill (s. 215-238). Oslo: Damm. (23 sider)

Karlsen, G. (2007). Stilt ovenfor det som ennå ikke er. I K. Steinsholt & H. Sommerro (red.), Improvisasjon - kunsten å sette seg selv på spill (s. 239-259). Oslo: Damm. (20 sider)

Liljestrand, J. (2012). Citizenship education in discussions concerning political issues. Utbildning & Demokrati, 21(1), 77-95. (18 sider)

Løfsnæs, E. & Kjelen, H. (2016). Utvidet læringsrom. I H. Kjelen (red.), Det utvidete læringsrommet (s. 13-25). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)

Løvlie, L. (2013). Dewey: Danning til demokrati. I I. Straume (red.), Danningens filosofihistorie (s. 252-263). Oslo: Gyldendal. (12 sider)

Løvlie, L. (2000). Mot et utvidet danningsbegrep. I H. W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (red.), KULT - i kulturforskningens tegn. En antologi (s. 211-228). Oslo: Pax. (18 sider)

McDonough, K., & Feinberg, W. (2003). Introduction: Liberalism and the Dilemma of Public Education in Multicultural Societies. I K. McDonough & W. Feinberg (red.), Citizenship and Education in Liberal-Democratic Societies. Teaching for Cosmopolitan Values and Collective Identities. Oxford: Oxford University Press. (8 sider)

Pettersen, T. (2006). Tilknytningens tvetydighet. I I. Bostad & T. Pettersen (red.), Dialog og danning: det filosofiske grunnlaget for læring (s. 45-64). Oslo: Spartacus Forlag. 15 sider)

Pettersen, T. (2006). Vennskap og kunnskap. I I. Bostad & T. Pettersen (red.), Dialog og danning: det filosofiske grunnlaget for læring (s. 65-86). Oslo: Spartacus Forlag. (21 sider)

Plesner, I. T. (2012). En menneskerettslig basert sekularisme. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. Plesner (red.), Sekularisme - med norske briller. Fagbokforlaget: Bergen. (13 sider)

Røvik, K. A. (2013). Den besværlige implementeringen: Når ideer skal løftes inn i klasserommet. I P. Arbo, T. Bull & Å. Danielsen (red.), Utdanningssamfunnet og livslang læring. Festskrift til Gunnar Grepperud (s. 82-92). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (11 sider)

Telhaug, A. O. (2005). Kunnskapsløftet - ny eller gammel skole Oslo: Cappelen akademiske forlag. (177 sider)

Thorvaldsen, S. (2010). Dannelse i en digital nettalder. (14 sider) Tilgjengelig fra: http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8053/article.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Wiestad, E. (2006). Kroppens pedagogikk I I. Bostad & T. Pettersen (red.), Dialog og danning: det filosofiske grunnlaget for læring (s. 119-142). Oslo: Spartacus Forlag. (24 sider)

Øia, T. & Fauske, H. (2010). Oppvekst i Norge (2. rev. utg.). Oslo: Abstrakt. (kap. 3)

Aasen, P. (2007): Equity in Educational Policy: A Norwegian Perspective. International Studies in Educational Inequality, Theory and Policy 2, 127-142. (15 sider)

(Totalt ca. 1100 sider)

Offentlige dokumenter og rapporter som studenten skal kjenne til og kunne bruke:
Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, generell del. http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 7. des. 2019 13:15:00