LMBPED40217 PED402 Skolen i et pluralistisk samfunn (1-7) (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått praksisperioder i 4. studieår.

• Bestått minimum 180 studiepoeng fra 1.-3. studieår.

• Bestått obligatoriske emner: PED101 (1-7) og PED102 (1-7)

Undervisningssemester

9. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om demokratisk medborgerskap og danning i et pluralistisk samfunn, med vekt på sammenhengen mellom danning, kunnskap og læring

• har avansert kunnskap om pedagogisk teori, med vekt på ulike måter å forstå eleven, det profesjonelle læringsfellesskapet i skolen, skolen som organisasjon, skolekultur og skoleledelse

• har avansert kunnskap om barn som hele mennesker, med vekt på kreativitet, estetikk, frihet og handlingskunnskap som basis for endring

• har avansert kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overganger fra barnehage til skole, og fra barnetrinn til ungdomstrinn

• har avansert kunnskap om skolens og pedagogikkens historie og ulike teoretisk perspektiver på skolens rolle i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold

• har kunnskap om kulturers, religioners og livssyns rolle i en skole preget av mangfold

Ferdigheter
Kandidaten

• kan bidra til å fremme demokratiske holdninger og verdier

• kan kritisk vurdere og anvende pedagogisk teori i praksis

• kan gjøre rede for ulike teoretiske perspektiver på toleranse, autonomi og anerkjennelse og anvende slik teori som grunnlag for organiseringen av opplæringen og i møte med enkelteleven og skolefellesskapet

• har avanserte digitale ferdigheter for å veilede barn i deres digitale hverdag

• kan samarbeide om å skape endring og utvikling av skolens virksomhet, herunder vurdere og gi tilbakemelding til andre i skolefellesskapet

• kan utarbeide og gjennomføre undervisningsopplegg med vekt på kreativitet i teknologirike omgivelser

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling og styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, herunder kulturers, religioners og livssyns roller i skolen

• kan samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt skolemiljø

• kan bidra aktivt til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid om didaktisk og pedagogisk nytenking i skolen og involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen

• vise overblikk over skolens historie og skolens plass i dagens samfunn i møtet med fremtidens skole

Innhold

Emnet har tre overlappende hovedtemaer. Det første temaet er demokrati og danning som tar for seg filosofiske og historiske perspektiver som setter skolen inn i en større sammenheng og drøfter sammenhengen mellom danning, kunnskap, læring og endring. Det andre temaet er skolen som innovativ og lærende virksomhet. Her vil det bli lagt vekt på kunnskap om samarbeid. Teamet vil berøre kollegasamarbeid, ulike fellesskap i skolen, overganger, skolekultur og entreprenørskap. Det tredje temaet er norsk skole- og utdanningshistorie. Teamet vil ta opp ulike skolepolitiske ideologier. Andre viktige temaer er enhetsskolen, pedagogiske grunntanker og samisk skolehistorie. Dette temaet vil stå i sammenheng med danning og demokrati.

Undervisnings- og læringsformer

Det legges vekt på  på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere. Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, artikkelseminarer, gruppearbeid, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, samarbeid og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav. 

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 5 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er to uker praksis i 9. semester inkludert skoleovertakelse. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Det er masterfordypningsfaget som har ansvar for praksisperioden (NOR403/MAT403/ENG403/PED403).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80 % deltakelse på undervisning.

2. Skrive en artikkel relatert til ett av de tre hovedtemaene.

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig eksamen i gruppe

Studentene skal i grupper på 3-4 personer gjennomføre en presentasjon på ca. 20 minutter på eksamenskonferanse. Presentasjonen tar utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling relatert til emnets innhold.

Det gis én karakter for medlemmene i gruppen etter karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Eventuell ny/utsatt eksamen gjennomføres ved neste ordinære eksamen (eksamenskonferanse) eller i en studentgruppe som emneansvarlige bestemmer. Dersom denne eksamenen gjennomføres i samme eksamensgruppe som ordinær eksamen kan studentene ta utgangspunkt i tidligere presentasjon og forbedre denne, eller de kan lage en ny presentasjon. Dersom gruppedeltaker deltar i ny eksamensgruppe utarbeides det en ny presentasjon. 

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteratur er gjort tilgjengelig 2. juni 2021.

Austring, D. B. & Sørensen, M. (2019). Æstetiske læreprocesser i skolen. In K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (Eds.) Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder i pedagogisk virksomhet (259-279). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Bangstad, S. (2012). En norsk sekularisme. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. Plesner (Red.), Sekularisme - med norske briller (s. 47-66). Fagbokforlaget: Bergen. (20 sider)

Bang, H. (2020) Organisasjonskultur. Universitetsforlaget. s.48-81, s. 82-99 (50 s.)

Biesta, G. J. J. (2009). Good education in an age of measurement: On the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment, Evaluation and Accountability 21(1), 33-46. (11 sider)
https://link.springer.com/article/10.1007/s11092-008-9064-9

Breilid N. & L. M. Lassen (2012). Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I K. L. Berge & J. H. Stray (Red.), Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21 sider)

Gil, A. J., Carrrillo, F. J., & Fonseca-Pedrero, E. (2019). Assessing a learning organization model: A teacher’s perspective. Management in Education, 33(1), 21-31. (10 s.)

Gran (2019) Digital Bildung from a teachers perspective. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/20020317.2019.1615368 (15 stider)

Gran (2019) Digital dannelse: En overordnet interkulturell kompetanse. En systematisk litteraturgjennomgang av dannelse i kunnskapssamfunnet https://www.researchgate.net/publication/328679195_Digital_dannelse_en_overordnet_interkulturell_kompetanse_En_systematisk_litteraturgjennomgang_av_dannelse_i_kunnskapssamfunnet (15 sider)

Gotvassli, K.AA. (2020). Kunnskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse i organisasjoner (2. utg.). Fagbokforlaget. s. 103-113, s. 133-156 (32 s.

Hansen, O. H. B. (2013). Promoting classical tolerance in public education: what should we do with the objection condition? Ethics and Education 8(1), 65-76. (12 sider)

Hargreaves, A. & Fullan, M. (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. (1. utg.). Kommuneforlaget. s. 99-121, s. 123-159 (58 s.)

Hellesnes, J. (1997). Ein utdana mann og eit dana menneske. Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I E. L. Dale (Red.), Pedagogisk filosofi (s. 79-103). Oslo: AdNotam Gyldendal. (25 sider)

Helskog, G. (2012). Danning i retning av menneskelig modenhet og visdom gjennom filosofisk dialog? Norsk filosofisk tidsskrift 01, 46-58. (13 sider)

Hoveid. M. H. (2010). Filosofiske perspektiver på læreres læring og profesjonsutvikling. Et arbeid med læreres narrative identitet. I T. Løkensgaard Hoel, G. Engvik & B. Hansen (Red.), Ny som lærer - sjansespill og samspill (s. 173-192). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (19 sider)

Hovdelien, O. (2012). En sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. Plesner (Red.), Sekularisme - med norske briller. Fagbokforlaget: Bergen. (12 sider)

Jarning, Harald (2007). Dewey Square: lærerarbeid, didaktikk og improvisasjon. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon - kunsten å sette seg selv på spill (s. 215-238). Oslo: Damm. (23 sider)

Jordet, Arne Nikolaysen (2020) Anerkjennelse i skolen. En forutsetning for læring. Oslo: Cappelen Damm (350 sider)

Karlsen, Geir (2007). Stilt ovenfor det som ennå ikke er. I: Steinsholt og Sommerro (red) (2007) Improvisasjon - kunsten å sette seg selv på spill Oslo: Damm s. 239-259 (20 sider)

Kvam, V. (2016) Jakten på den gode skole. Universitetsforlaget. (146 s.)

Liljestrand, J. (2012). Citizenship education in discussions concerning political issues. Utbildning & Demokrati 21(1), 77-95. (18 sider)

Løvlie, L. (2013).«Dewey: Danning til demokrati»I I. Straume (Red.), Danningens filosofihistorie (s. 252-263). Oslo: Gyldendal. (12 sider)

Løvlie, L. (2000). Mot et utvidet danningsbegrep. I H. W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT - i kulturforskningens tegn. En antologi (s. 211-228). Oslo: Pax. (18 sider)

Nohre-Walldén, G. Den ekskluderende fellesskolen. Samtiden, 127(03), 40-47. (7 s)

Plesner, I. T. (2012). En menneskerettslig basert sekularisme. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. Plesner (Red.), Sekularisme - med norske briller. Fagbokforlaget: Bergen. (13 sider)

Ramberg, L.& Fjeld, H. (2021) Ledernettverk som arena for læring og støtte. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis.

Solhaug (red) (2021) Skolen i demokratiet. Demokratiet i skolen. Universitetsforlaget. Kap 1, 2, 3, 8, 9, 11 og 13. (140 sider)

Solheim, K., Roland, P., & Ertesvåg, S. K. (2018). Teachers’ perceptions of their collective and individual learning regarding classroom interaction. Educational Research, 60(4), 459-477. (18 s.)

Thuen, H. (2010). Skolen–et liberalistisk prosjekt? 1860–2010. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94(04), 273-287. (15.s)

Wiestad, E. (2006). Kroppens pedagogikk. I I. Bostad & T. Pettersen (Red.), Dialog og danning: det filosofiske grunnlaget for læring (s. 119-142). Oslo: Spartacus Forlag. (24 sider)

Willbergh, I. (2019). «Som om» opplevelse – viktig for demokratiet. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (Eds.) Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder i pedagogisk virksomhet (225-239). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider)

Aasen, P. (2007). Equity in Educational Policy: A Norwegian Perspective. International Studies in Educational Inequality, Theory and Policy 2, 127-142. (15 sider)

(Totalt ca. 1100 sider)

Offentlige dokumenter og rapporter som studenten skal kjenne til og kunne bruke:

LK20 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

Melding til stortinget 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/