Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Adrian Kristinsønn Jacobsen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

LBLHNHB19 Natur, helse og bevegelse (Høst 2021–Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Målet er å gi studenten kunnskap og kompetanse til å oppfylle krav og forventninger satt i "Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning" innenfor kunnskapsområdene "Natur, helse og bevegelse".

Etter fullført emne har kandidaten kunnskap om:

  • barns bruk av kropp og sanser i lek og læring, og om hvordan en kan skape rom for dette

  • betydningen av friluftsliv og naturopplevelser

  • fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barns nærmiljø og sammenhengene i naturen

  • bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til øke miljøbevissthet

  • menneskekroppen, motorikk, helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring

  • mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs

  • nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak

Etter fullført emne har kandidaten følgende ferdigheter. Kandidaten kan:

  • utforske naturen og eksperimentere og reflektere sammen med barn

  • velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser

  • legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer

  • skape og bruke ulike rom sammen med barn og vurdere risiko av lekemiljø og handtere ulykker på en hensiktsmessig måte, og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring

  • orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforsking, leik og rørsle sammen med barn

Etter fullført emne har kandidaten følgende generell kompetanse. Kandidaten:

  • kan reflektere over ulike natursyn og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv, blant annet samiske, i arbeidet med mat, helse, natur og bevegelse

  • er medvirkende og inspirerende sammen med barn i deres bevegelseslek, naturopplevelser og måltid

  • kan drøfte etiske problemstillinger knytt til kunnskapsområdet

  • opplever personlig trygghet ved opphold og aktivitet i naturen, og på den måten har pedagogisk overskudd til barna

  • har kompetanse i å lede seg selv og barn i aktiviteter og lek på varierte arenaer til ulike årstider

Innhold

Tema som gjennomgås:

  • Arter i dyreriket, soppriket og planteriket

  • Naturen som lek- og læringsarena

  • Bevegelse som grunnlag for barns totale utvikling

  • Fysisk aktivitet, kosthold, hygiene og helse

  • Sammenheng mellom fysisk og psykisk helse

  • Bevegelseslek i ulike miljø

  • De yngste barnas kroppslige lek i utemiljøet

  • Pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for prosjektarbeid

  • Mat i barnehagen og praktisk matlaging i naturen

  • Varierte vinteraktiviteter med snø og is

  • Kart og kompass

  • Grunnleggende fysikk og hverdagskjemi

  • Menneskekroppens oppbygging og funksjon

  • Prosjektarbeid i barnehagen

  • Plante- og dyreliv ved ulike årstider og miljø

  • Grunnleggende kunnskap om samspill i naturen

  • Årstidsvariasjoner knyttet til økologi og klima

  • Basal hjerte- og lungeredning (HLR)

  • Naturlekeplass med tverrfaglig innhold

  • Mangfold i naturen

  • Tilpasning av aktiviteter og bekledning for barn i ulike læringsmiljø, ute og inne og til ulike årstider

  • Kritisk refleksjon

Mangfoldsperspektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle kunnskapsområder.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil foregå på ulike måter, blant annet: gruppearbeid, uteundervisning, praktiske øvelser, laboratoriearbeid, forelesninger, selvstudium, prosjektarbeid med barn og ekskursjoner. Teoretisk og praktisk undervisning skal utfylle hverandre.

Studentene må bruke IKT som et verktøy knyttet til ulike arbeidsoppgaver i emnet. Studentene skal også være kjent med bibliotekets tilbud.

Arena for undervisning:

  • Natur som pedagogisk arena til ulike årstider

  • Kulturlandskap og nærmiljø som læringsressurs i barnehagen

  • Basseng, vann

  • Gymsal

  • Auditorium/klasserom

  • Laboratorium

  • Grupperom

  • Barnehagen

  • Anvendelse av digitale hjelpemidler

Ekskursjoner: Ulike typer friluftsliv. Studenten må påregne kostnader til livsopphold. Det gis alternativt arbeidskrav ved arbeidskrav som inkluderer kostnad for studenten.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 533 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

35 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager som ivaretar kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse. Av disse er 15 dager lagt til høstsemesteret (1. semester) og ivaretas sammen med kunnskapsområdet BULL 1, mens de øvrige 20 dagene er lagt til vårsemesteret og ivaretas sammen med SRLE.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

  1. Artskunnskapsprøve.

  2. Naturlekeplass og mangfold i naturen. Planlegging, gjennomføring og etterarbeid.

  3. Bestått prøve i hjerte-lunge-redning (HLR).

  4. De yngste barna i naturen. Planlegging, gjennomføring og etterarbeid

  5. Vinteraktivitetskurs. Planlegging, praktisk gjennomføring og etterarbeid.

  6. Godkjent og bestått praksis.

  7. Obligatorisk deltakelse i undervisning, minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Foruten arbeidskrav 7; obligatorisk deltakelse i undervisning.

Det forutsettes deltakelse på ekstern arena for å oppnå godkjenning av enkelte aktiviteter. Studenter som ikke har anledning til å delta på ekskursjoner får et alternativt opplegg. Opplegget skal dekke læringsmålene.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav, og dermed kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter.

Karakterregel: A-F.

.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte

  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 17. juni 2021.

Bøker: Kolle, T., Larsen, A. S. og Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget, 220 s.

Langholm, G. (2017). Forskerfrøboka (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget, 242 s.

Osnes, H., Skaug, H. N. & Kaarby, K. M. E. (2020) Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, 300 s.

Storli og Bagøien (2019). Lag en naturlekeplass - i barnehage og skole. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 78 s.

Kompendium: Sletten, B. O., Tangen, S., Rasmussen, A. & Hoveid, S. Kompendium: Natur, helse og bevegelse (2020), 158 s. Består av:

  • Amundsen, H.,M. (2013). Barns undring. Side 11-16. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0908-8

  • Jensen, M. og Osnes, H. (2009). Kroppen i lek og læring. Sirkus i barnehage og skole. Side 103-106, 110-112, 135-147. Fagbokforlaget. ISBN: 978-82-450-0520-2

  • Kippe, K. (2010). Barns utvikling gjennom fysisk utfoldelse i barnehagen. Side 148-162, fra Wilhelmsen, B.U. & Holte, A (2010). Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen. Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-01510-1

  • Larsen, A.,S. (2012). Hvordan stopp skapte nye vilkår for praksis. I A.L. Arnesen (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Side 149-169. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-01927-7

  • Lundhaug, T. og Neegaard, H. R. (2013) Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Side 11-41. Cappelen Damm Akademisk. ISBN: 978-82-02-40625-7

  • Lundheim, R. (2013) Helse: Forebyggende helsearbeid i barnehagen. Side 70-85. Cappelen Damm Akademisk. ISBN: 978-82-02-40624-0

  • Samdal, O. og Haug, E. (2010) Betydningen av et sunt kosthold og fysisk aktivitet for helse og læring. Side 32-47, fra Wilhelmsen B.U. & Holte A (2010). Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen. Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-01510-1

  • Sandseter, E.B.H. (2010). Det opplevelses- og spenningssøkende barnet. Sid 53-63, fra Sandseter, E.B.H., Hagen, T.H & Moser, T. (2010). Barnas barnehage 3: Kroppslighet i barnehagen. Gyldendal Akademisk. ISBN: 978-82-05-39772-9

  • Svenning, B. (2009). Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Side 22-30, 99-102. ISBN: 978-82-02-27829-8

  • Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Side 96-106, 109, 112-121, 124-126. ISBN: 9788215009575

Gratis elektroniske kilder på nett:

Flemmen, A. (1996) Skileik: Skiopplæring. Oslo: Universitetsforlaget, Norges skiforbund, 189 s. Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/fd538589c190e239e2a4f72331f8a19c.nbdigital?lang=no#0

Helsedirektoratet (2018). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, 47 s. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen

Holter, M., Hov, A. M. (2017). Den gode, vedvarende samtalen. Forskerfrø. Hentet fra: https://www.forskerfrø.no/artikkel/vis.html?tid=2196406

Fjørtoft, I. (2011). Læringslandskap og bruk av kroppen. Forskerfrø. Hentet fra: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1686773&fbclid=IwAR3ofJ_A2-sJwum-uB3sV5fiZZAEBsEAxL1eMTNDTBg7FuibhETr58-ZrFY

Gray, P. (2014). Risky Play: Why Children Love It and Need It. To protect our children we must allow them to play in ways deemed "risky." Hentet fra: https://www.psychologytoday.com/us/blog/freedom-learn/201404/risky-play-why-children-love-it-and-need-it

Sanderud, J., R. og Gurholt, K., P. (2012). Barns nysgjerrige lek i natur. Utforskende dannelse. Nordic Studies in Education, vol. 34, side 3-20. Hentet fra: https://www.idunn.no/np/2014/01/barns_nysgjerrige_leki_natur_-_utforskende_dannelse

Änggård, E., (2009). Skogen som lekplats - naturens material och miljöer som resurser i lek. Nordic Studies in Education, 29(2), side 221-234. Hentet fra:https://www.idunn.no/np/2009/02/art07

https://barnehagemiljo.no/

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 11. mai 2024 03:02:33