LMUNOR10321 NOR103 Språkleg mangfald, variasjon og endring (5-10) (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studentar som vel norsk som

• masterfordjuping (150 studiepoeng) i Grunnskolelærarutdanning 5-10

• undervisningsfag (90 studiepoeng) i kombinasjon med Profesjonsretta pedagogikk som masterfordjuping i Grunnskolelærarutdanning 5-10

• undervisningsfag (60 studiepoeng) i kombinasjon med Matematikk eller Engelsk som masterfordjuping i Grunnskolelærarutdanning 5-10

Absolutte forkunnskaper

• Bestått praksisperiodar i 2. studieår

• Bestått NOR102 (5-10)

Undervisningssemester

5. semester (haust)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk, dialektologisk og sosiolingvistisk grunnlag

• har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid

• har brei kunnskap om norsk språkhistorie (etter 1800)

• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære seg norsk som eit andrespråk

• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine

• har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa

• kan legge til rette for og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane

• kan bruke kunnskap om fleirspråklegheit for å legge til rette for god lese- og skriveopplæring på 5.-10. trinn for elevar med norsk som andrespråk

• kan legge til rette for variert nabospråksundervisning

• kan bruke vitskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utforminga av ei eiga, profesjonsretta FoU-oppgåve

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane

• har innsikt i norskfagets forsking og faghistorie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget

• kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom

• kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

NOR103 fokuserer på desse fagområda:

• Talemålsvariasjon (dialektologi og sosiolingvistikk)

• Språkhistorie etter 1800

• Norsk som andrespråk og fleirspråklegheit generelt

• Sidemålsdidaktikk

• Nabospråksdidaktikk

• FoU-oppgåve

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle tema, i samsvar med måla for læringsutbytte. Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningsspråket er norsk, svensk eller dansk.

Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskingsbasert kunnskap. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til læringsutbytta i emnet.

Digitale arbeidsmåtar i emnet er blant anna: Nettressursar i nabospråksundervisning og nynorskundervisning, innsamling av dialektdata via dialektkorpus eller opptak og transkripsjon.

Det arrangeres et FoU-seminar i samarbeid med pedagogikk der studentene får fordype seg i metode og problemstilling. Det er obligatorisk deltakelse på FoU-seminaret.

Arbeidsomfang

I emnet må det reknast med totalt 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 5. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

PED102 har hovedansvar for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Emnet har eitt arbeidskrav som omhandlar sentrale faglege tema i dette emnet, og tre arbeidskrav som er knytt opp mot det individuelle arbeidet med FoU-oppgåva.

1. Levere problemstilling til FoU-oppgåva (jf. Plan for praksis)

2. Delta i rettleiing knytt til FoU-oppgåva (jf. Plan for praksis)

3. Deltaking på FoU-seminar (jf. Plan for praksis)

4. Todelt arbeidskrav om språkleg variasjon/endring (munnleg og/eller skriftleg)

Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels vere frå faglærarar, dels frå andre studentar, eventuelt kan dei bli vurdert av studenten sjølv (f.eks. refleksjonslogg). Meir detaljert beskriving av innhaldet i arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Alle arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurdering i emnet består av to deleksamenar:

Deleksamen 1: Individuell FoU-oppgåve (vekting 50 %)

Målform: bokmål eller nynorsk (valfritt)

Oppgåva kan gjennomførast aleine eller i par. Omfang på 5 000 ord viss ein skriv aleine, eller 6 000 ord i par, (+/- 10 %) eksklusiv innhaldsliste, litteraturliste og vedlegg. 

Oppgåva skal være profesjonsretta med tematisk forankring i pedagogikk og fagdidaktikk. Det inneber at den skal knytast til praksisfeltet eller andre sider ved skulen, og fagdidaktikk relevant for  innhaldet i emnet.

Karakterregel: A-F

 

Deleksamen 2: Individuell munnleg eksamen (vekting 50 %), varigheit ca. 30 minutt

Tillatne hjelpemiddel: Ingen

Karakterregel: A-F.

 

Begge deleksamenar må vere bestått for å få samla karakter i emnet (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor. 

Deleksamen 2: To interne sensorar.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikkje bestått på FoU-oppgåva (deleksamen 1), kan studenten levere omarbeida versjon av oppgåva éin gong til ny sensur.

Ved ønske om forbetring av bestått karakter på FoU-oppgåva, må studenten skrive ei ny oppgåve med ny problemstilling.

Evaluering av emnet

Studentane får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultata blir handsama av studieleiar og av faglærarane som er knytt til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 2. juni 2021.

Bøker:

Askeland, Norunn, Cecilie Falck-Ytter & Ingrid Ertzeid (2020). Nynorsk på nytt. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (s. 7-147) (140 små sider)

Budal, Ingvil B., Karine Stjernholm & Bernt Ø. Thorvaldsen (2021). Norsk språkhistorie for lærarar. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (kap. 4-6).

Hårstad, Stian (2015). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (77 små sider)

Monsen, Marte & Gunhild T. Randen. (2017). Andrespråksdidaktikk - en innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (150 sider)

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland (2012). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (200 sider)

Mæhlum, Brit, Unn Røyneland, Gunnstein Akselberg & Helge Sandøy (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1-3, 5-7 og 10) (122 sider)

Artiklar:

Hårstad, Stian & Randi Solheim (2017). Flerspråklighet i et nordisk perspektiv. I Igland & Nygård (red.), Norsk 5–10 Språkboka (s. 199–216). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Ommeren, Rikke van (2017). Tilnærminger til talemål. I Igland & Nygård (red.), Norsk 5–10 Språkboka (s. 183–198). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Olsen Torjer A., Hilde Sollid & Åse Mette Johansen (2017). Kunnskap om samiske forhold som integrert del av lærerutdanningene. Acta Didactica Norge, 11(2), 1-15. (15 sider)

 

Litteratur knytt til FoU-oppgåva

Aa, Leiv Inge & Randi Neteland (2020). Master i norsk. Metodeboka 1 og 2. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1 i begge bøkene + andre utdrag tilpassa tema for FoU-oppgåva.

Individuelt fagleg pensum knytt til tema for FoU-oppgåva, bestemt i samråd med faglærar (ca. 100 sider)