LUMSP40114 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap 

Studenten har

• kunnskap om spesialpedagogikkens grunnlag og historiske utviklingslinjer

• kunnskap om inkludering i spesialpedagogikken

• kunnskap om spesialpedagogisk virksomhet (lovverk, aktører, samarbeidspartnere)

• kunnskap om spesialpedagogisk teori, forskning, praksis og etiske problemstillinger

Ferdigheter 

Studenten kan

• diskutere og reflektere om spesialpedagogisk teori, forskning og praksis og etiske problemstillinger

• anvende spesialpedagogisk teori og forskning på en etisk forsvarlig måte

• lese forskningslitteratur kritisk

Generell kompetanse 

Studenten kan

• forholde seg kritisk og reflekterende til spesialpedagogisk virksomhet 

Innhold

Emnet vil ta for seg følgende temaer:

1. Innføring i overbyggende spesialpedagogiske temaer
2. Framvekst av spesialpedagogikk sett i ulike perspektiver
3. Spesialpedagogisk  teori og forskning
4. Aktuelle problemstillinger knyttet til spesialpedagogisk praksis

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres med fire samlinger. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00.

Læringsformene veksler mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, skriving av tekster, erfaringsutvikling og diskusjoner i seminargrupper og plenum. Deler av undervisningen kan foregå på engelsk.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Det er ikke praksisopplæring knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Emnet har følgende arbeidskrav:

• Godkjent deltakelse på undervisningssamlingene (minst 80 % frammøte)
• Innlevering av en individuell fagtekst (2000 - 2500 ord) etter nærmere retningslinjer

Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen, med en varighet på ca. 30 minutter.

Etter nærmere retningslinjer eksamineres kandidaten i ett eller flere av emnets tema.

Karakterskala: A - F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteratur

Sist oppdatert av Anders Nordahl-Hansen og Tamara Kalandadze 1. juni 2021

Afdal, G., Røthing, Å. & Schjetne E. (Red.) (2014) Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapitlene 2, 5 og 8. (Ca 50 sider)

Ainscow, M. and Sandhill, A. (2010) Developing inclusive education systems: the role of organizational cultures and leadership. International Journal of Inclusive Education, 14:4, 401-416 (15 sider)

Arnesen, A.L. (red) (2017) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser, 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 ,2, 3, 4, 5 (120 sider)

Bialystok, E., Luk, G., Peets, K. F. & Yang, S. (2010). Receptive vocabulary differences in monolingual and bilingual children. Bilingualism: Language and Cognition, 13(4), 525– 31.

Befring, E. Næss, K.B. og Tangen, R. (red) (2019) Spesialpedagogikk. 6. utg. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 2 – 9 og 24 - 28 (ca 250 sider)

Biesta, G. (2007). «Don’t count me in» - Democracy, education and the question of inclusion. Nordic Studies in Education, 01/2007, s. 18-31.

Breilid, N. og Dyrnes, E. (2017). Bestyrkende faktorer som fremmer en positiv overgang fra skole til varig arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidat-ordningen. SJVD, 1. DOI:https://doi.org/10.7577/sjvd.2179

Bråten, I. (2011). Elevers læring. I M.B. Postholm, P. Haug, E. Munthe, & R.J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid for elevenes læring 5-10, s. 43-62

Cook, B. G., & Odom, S. L. (2013). Evidence-based practices and implementation science in special education. Exceptional Children, 79, 135–144. https://doi.org/10.1177/001440291307900201

Cook, B. G. (2014). A Call for Examining Replication and Bias in Special Education Research. Remedial and Special Education, 35(4), 233–246. https://doi.org/10.1177/0741932514528995

Dansk Clearinghouse for uddannelsesforskning (2013) Viden om inklusion.http://edu.au.dk/fileadmin/edu/Udgivelser/Clearinghouse/Viden_om/VidenInklusion.pdf (55 sider)

De Cat, C., Kašćelan, D., Prévost, P., Serratrice, L., Tuller, L., & Unsworth, S. (2021, February 5). Delphi consensus survey on how to document bilingual experience. https://doi.org/10.31219/osf.io/ebh3c

Flake, J. K. (2021). Strengthening the foundation of educational psychology by integrating construct validation into open science reform, Educational Psychologist, 56:2, 132-141, DOI: 10.1080/00461520.2021.1898962

Florian, L (2013) Reimagining Special Education: Why New Approaches are Needed. I: Florian, L. (Ed.) The Sage Handbook of Special Education, Second edition vol.1, London SAGE Publ. LTD, 9 - 22

Banerjee, R., Movahedazarhouligh, S., Millen, K., & Luckner, J. L. (2018). Building evidence in early childhood special education: A systematic review of replication intervention studies. Topics in Early Childhood Special Education, 37(4), 246-256.

 Haug, P. (2010). Spesialundervisning og ordinær opplæring. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 1, 2015, s. 1-14.

Hesselberg, F. & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6 - 13. (201 sider)

Herlofsen, C. & Nilsen, S (2016). Spesialundervisning i spenningsfeltet mellom juridisk regelverk og lokal praksis. I Andenæs, K. & Møller, J. (red.), Retten i skolen (s. 138-159) Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Herrebrøden, M., Jensen, M.S., & Andreassen, R. Herrebrøden (2021). Framstillinger av personer med funksjonsnedsettelser i norske lærebøker: Et bidrag til en inkluderende skole?. Norsk pedagogisk tidsskrift, nr 3/2021. ISSN 0029-2052.

Hoff, E., Core, C., Place, S., Rumiche, R., Señor, M. & Parra, M. (2012). Dual language exposure and early bilingual development. Journal of Child Language, 39(1), 1-27.

Jonathan A. Plucker & Matthew C. Makel (2021) Replication is important for educational psychology: Recent developments and key issues, Educational Psychologist, 56:2, 90-100, DOI: 10.1080/00461520.2021.1895796

Kirkebæk, B. (2010) Almagt og afmagt. Specialpædagikkens holdninger, handlinger og dilemmaer. København: Akademisk forlag (200 sider)

Makel, M. C., & Plucker, J. A. (2014). Facts Are More Important Than Novelty: Replication in the Education Sciences. Educational Researcher, 43(6), 304–316. https://doi.org/10.3102/0013189X14545513

Mayer, R. (2018). Thirty years of research on online learning. Applied Cognitive Psychology, 33, 152-159. (8 sider) https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/acp.3482

Nordahl-Hansen, A., & Kvernbekk, T. (2020). Construct Validity in Scientific Representation: A Philosophical Tour. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk Og Kritikk, 6. https://doi.org/10.23865/ntpk.v6.1704

Pellicano, E.1, Bölte, S.2, & Stahmer, A.3. (2018). The current illusion of educational inclusion. Editorial. Autism. https://doi.org/10.1177%2F1362361318766166

Säljö, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I: Bråten, I. (red.) Læring I sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv (s. 31-57). Oslo: Cappelen Akademisk.

Siddaway AP, Wood AM, Hedges LV. How to Do a Systematic Review: A Best Practice Guide for Conducting and Reporting Narrative Reviews, Meta-Analyses, and Meta-Syntheses. Annual Review of Psychology. 2019;70: 747–770. pmid:30089228

Reynolds, C. R., Altmann, R. A., & Allen, D. N. (2021). Introduction to Psychological Assessment. In Mastering Modern Psychological Testing (pp. 1-47). Springer, Cham. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-030-59455-8_1

Steinnes, Jenny (2007) Et poststrukturalistisk blikk på spesialpedagogikkens etiske og vitenskapsteoretiske utfordringer. Spesialpedagogikk 0207, 44-50

Thygesen m.fl. (2011). Er generell pedagogisk kompetanse tilstrekkelig for å sikre en inkluderende skole? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2, (95), 103-114. (11 sider)

Åmot, I. (2018). Barnehagens spesialpedagogiske virksomhet. Om bruk av grupper i en inkluderende praksis. I S. Østrem (red.), Barnehagen som institusjon (s. 124-142). Oslo: Cappelen Damm

I tillegg forutsettes det at studentene gjør seg kjent med lovverk og offentlige dokumenter på dette området: Opplæringslova

Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2014)

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

Kapittel 9A: Opplæringsloven Elevenes skolemiljø (2017). Oslo: Pedlex

Meld. St.nr.18 (2010 - 2011) Læring og fellesskap

Barneombudets fagrapport 2017: Uten mål og mening - elever med spesialundervisning i grunnskolen.

Thomas Nordahl mfl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Rapport fra Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.