SFUTD10111 Utdanningsledelse (Høst 2015–Vår 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse, alternativ til emnet Ledelse.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen forkunnskaper utenom studiets gjeldende opptakskrav.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studentene ha

Kunnskaper om:

• Ulike perspektiver på ledelse og ledelsesformer
• Sammenhengen mellom pedagogikk, veiledning, vurdering og lederskap
• Skole og barnehage som organisasjoner og lederes betydning for styring og utvikling av skole og barnehage
• Betydningen av kommunikasjon og samhandling som elementer i skole og barnehage som organisasjoner, og betydningen av kommunikasjon mellom leder og eksterne offentlige arenaer
• Forutsetningene for teambygging i skoler og barnehager
• Behovet for samarbeid mellom organisasjoner som arbeider med barn og unge
• Forskjellene mellom begrepene effektivitet, rasjonalitet og legitimitet, og hvilken betydning disse begrepene har for skolers og barnehagers interne og eksterne relasjoner

Ferdigheter i å:

• Anvende ulike analytiske perspektiver på samhandling i skole og barnehage, og mellom disse organisasjonene og andre organisasjoner
• Forstå de mekanismene som virker i en gruppedynamisk prosess, og som leder vite hvordan man skal kunne styre denne
• Kommunisere internt og eksternt
• Gjøre rede for hva delegering er, og hvilken rolle delegering kan spille i utvikling av skole og barnehage
• Gjøre rede for hovedperspektivene innen feltet organisasjon og kjønn
• Gjøre rede for arbeidslivsrelasjoner i et historisk perspektiv
• Utøve de deler av lov-, regel- og avtaleverket som har direkte betydning for lærings- og arbeidsmiljøforholdene

Generell kompetanse i å:

• Analysere relevante organisasjonsetiske problemstillinger
• Forstå fenomenene makt, autoritet og innflytelse, og hvordan disse kan lokaliseres i arbeidslivet
• Forstå lederrollen i skole og barnehage
• Forstå de utfordringer og muligheter ledere står overfor på alle nivåer i oppvekstsektoren
• Utvikle veier til personlig vekst og mestring av lederrollen, blant annet ved å synliggjøre hvordan individuelle, relasjonelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige forhold påvirker lederrollen.

Innhold

Utdanningsledelse kan tas som første emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Østfold.

Emnet gir en innføring i ulike læringskulturer med utgangspunkt i pedagogisk ledelseskompetanse, i tillegg til innføring i juss og veiledning som redskaper for styring av utdanning. Det er organisert i følgende temaer:
1. Ledelse og lederrollen
2. Organisasjonsteori
3. Kommunikasjon og samhandling

Emnet er erfaringsbasert og deltakerstyrt. Det betyr at det tas utgangspunkt i den erfaringskompetanse deltakerne har, både av teoretisk art og yrkesmessig karakter. Teorier og metoder vil presenteres slik at deltakerne kan bruke disse direkte i sammenheng med egen praksis og erfaring. Studentene skal kunne utvikle sin lederkompetanse ved aktivt å bruke lærestoffet til å løse problemer og utfordringer de møter i sin egen hverdag som leder.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen i studiet er organisert i åtte samlinger, hver på tre dager. Det er fire samlinger i høstsemesteret og fire samlinger i vårsemesteret. Undervisningen i samlingene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenumsdiskusjoner. Tematisk innhold og behandlingsmåte vil, der det er mulig, bli fastlagt i samarbeid med deltakerne, og så langt som mulig ta utgangspunkt i de problemstillingene som deltakerne møter i sitt daglige arbeid.

Emnet forutsetter stor egeninnsats fra studentenes side både på og utenom samlingene. Dette omfatter gjennomgang av litteratur som har tilknytning til studiet og gjennomføring av øvelser og undersøkelser. Det blir organisert arbeidsgrupper mellom samlingene som i fellesskap skal arbeide med prosjektoppgaven og litteraturstudier.

Et bærende element i dette emnet utgjøres av et større prosjektarbeid tilsvarende omfang på 15 studiepoeng. Prosjektet bør ha tilknytning til og være til nytte for studentenes eget arbeidsområde og organisasjon. Temaet skal fortrinnsvis fastsettes i samarbeid med arbeidsgiver. Besvarelsen må imidlertid ha tilstrekkelig bredde i forhold til det som er hovedsiktemålet med emnet. Blant annet bør man kunne vise hvordan faglig utvikling kan bidra til en mer effektiv problemløsning. Prosjektarbeidet kan enten gjøres individuelt eller i samarbeid mellom to studenter.
I tilknytning til dette prosjektarbeidet skal studentene få en innføring i samfunnsvitenskapelig metode.

Det vil bli avsatt tid til diskusjon av arbeidskravene under samlingene. Individuell veiledning fra lærerstaben vil bli gitt under gjennomføringen av arbeidskravene utenfor samlingene.

Arbeidsomfang

Studentenes samlede arbeidsinnsats i emnet er beregnet til 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Emnet forutsetter stor egeninnsats fra studentene i samlingene. Det er et arbeidskrav at studentene har deltatt i minst 75 % av undervisningstiden i samlingene.

Til prosjektoppgaven er det knyttet følgende arbeidskrav:

• Innen tredje samling skal det leveres forslag til problemstilling, mulige teoretiske perspektiver, metode og tidsplan for prosjektoppgaven.
• Innen fjerde samling skal det leveres et presisert forslag til problemstilling samt forslag til intervjuguide og/eller spørreskjema.
• Innen femte samling skal det foreligge et førsteutkast til metodekapittel.
• Innen sjette samling skal all datainnsamling være gjennomført.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for at studentene skal kunne fortsette med prosjektoppgaven, og fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Skriftlig prosjektoppgave og muntlig eksamen.
Kandidatene vurderes ved en skriftlig prosjektoppgave, individuell eller i gruppe på to, samt en individuell muntlig eksamen av ca 30 minutters varighet.

For å kunne gå opp til muntlig eksamen, må prosjektoppgaven være bestått. Muntlig eksamen kan virke justerende på skriftlig karakter. Det gis en samlet individuell helhetlig karakter for prosjektoppgaven og muntlig eksamen. Det benyttes karakterregel A - F.

Ved ny og utsatt eksamen må begge eksamensdeler gjennomføres på nytt. Når to kandidater har levert gruppeoppgave, kan enten gruppen levere ny oppgave, eller kandidatene kan etablere nye grupper og levere nye oppgaver, eller kandidatene kan levere individuelle nye oppgaver.

Det gjøres oppmerksom på at kandidaten i disse tilfellene ikke har rett til veiledning.

Ved klage på sensur skal det skriftlige arbeidet vurderes på nytt. Ved eventuell endring av karakter, skal det arrangeres ny muntlig eksamen, jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold, §18, pkt 4. Ved klage på sensur på gruppeoppgave, må begge medlemmene i gruppen undertegne klagen. Resultatet av klagesensuren gjelder for begge.

 

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby gode og relevante emner og studieprogrammer. De enkelte samlingene og emnet som helhet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering. Resultatene behandles i lærergruppen og følges opp av avdelingens utvalg for undervisning, studiekvalitet og internasjonalisering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 17.06.2015

Med forbehold om endringer i forbindelse med ny litteratur som kommer på området. Forelesere og studenter vil sammen drøfte differensieringen mellom pensum for skole- og førskole.

FELLESPENSUM

Generell innføring i organisasjonsteori
Bolman, Lee G. og Deal, Terrence E.: Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk 4. utg. 2009. (515 sider).

Schein, E. H. (2010). Organizational Culture and Leadership . San Fransisco: Jossey-Bass.

Forsknings og utviklingsarbeid
Postholm, M.B og Moen, T. Forsknings-og utivklingsarbeid i skolen. En metodebok for lærere, studenter og forskere. (85 s)

Utdanningsledelse
Dale, E.L  (red) (2009) Læreplan i et forskningsperspektiv. Kapittel 2 – 4 (40 s)

Elstad, E og Sivesind, K. (Red.) (2010). PISA- sannheten om skolen? Oslo:Universitetsforlaget. Kap 1,3,6,13, 16 og 17. (84 s)

Fuglestad, O.L. & Lillejord, S. (Red.). (2005). Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Kap. 3-6. (38 s)

Grongstad, L. (2009). Juss i skolehverdagen. Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4 (46 s)

Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 4, 8, 9, 10 og 11. (119 s).

Kjeldstadli, K. (2008). Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering. Oslo: Pax Foralg A/S. Kap 1 og 4 (43 s)

Langfeldt, G. (2008). Ansvar og kvalitet – strategier for styring i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap 2,4,5, og 6 (105s)

Postholm, M.B. (2014). Ledelse og læring i skolen. Oslo: Universitetsforlaget (170 s)

Stålset, U. (2008). Veiledning i en lærende organisasjon. Fagbokforlaget. Kap 1, 3, 4, 6, 11, 12, 13, 14 (186 s)

Säljö, R. (2001). Læring i praksis : et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen Akademisk Forlag Kap. 3, 6, 8, (71 s).

Sivesind, K., Langfeldt. G. & Skedsmo, G. (Red.). (2006). Utdanningsledelse. Cappelen Akademisk Forlag Kap. 5, 8 og 12 (40 s)

Kompendium
Bachman , K.E. og Sivesind, K. (2008). Hva forandres med nye standarder? Krav og utfordringer med Kunnskapsløftets læreplaner? Krav og utfordringer med Kunnskapsløftets læreplaner. I Langfeldt, G, Elstad, E og Hopmann, S. Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Oslo:Cappelen Akademisk forlag. S 62-91 (29 s).

Berg, G. (1999). Skolekultur. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap 1 (16 s).

Bråten, I. (2002). Ulike perspektiv på læring. I Bråten (Red.),  Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivtperspektiv. Cappelen Akademisk Forlag. S 11-28 (17 s)

Klette, K (2007): Bruk av arbeidsplaner i skolen –  et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift, 91 (4), s. 344-358 (14s)

Sivesind, K (2011) Johan Friedrich Herbart, den pedagogiske forelesningen. i: Arne Skodvin et al (red). Forelesningens kunst. UniPub (16 s)

SELVVALGT PENSUM
Etter avtale med ansvarlige for studiet, velger studenten et pensum på om lag 500 sider.

Litteratur felles
Kirkhaug, R (2013) Verdibasert ledelse. Oslo: Universitetsforlaget (231 s)

Kirkhaug, R. (2015). Lederskap. Person og funksjon. Oslo: Universitetsforlaget (165).

Litteratur spesielt beregnet for barnehage
Ertesvåg, S.K, Roland, P (2013) Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk (111 s).

Børhaug, Kjetil med flere (2011). Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (237 s)

Ertesvåg, S.K. og Roland, P. (2013). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Universtitetsforlaget. (190s).

Skogen, Eva (red.), Richard Haugen, Magritt Lundestad, Mette Vaagan Slåtten (2005)

Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (291 s)

Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Ødegård, Elin og Røys, Helge. Å dra lasset sammen. Samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehager. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (140 s)

Litteratur spesielt beregnet for grunnskole og videregående skole
Møller, J og Ottesen, E (2011). Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Universitetsforlaget. (233 s)

Møller, J &Sundli, L (2006). Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. Høyskoleforlaget. Kap. 5,9,12,13 (60 s).

Møller, J. & Fuglestad, O.L. (Red.). (2005). Ledelse i anerkjente skoler. Kap. 2, 4, 5 (33 s)