Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 180
- Studiets varighet:
- 3 år
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Studiested:
- Fredrikstad
Studieplan for Bachelorstudium i ingeniørfag - kjemi (2013–2016)
Informasjon om studiet
Bachelor i ingeniørfag - kjemi gir et solid fundament i kjemi med valgfag innen prosess, energi og materialer, eller mikrobiologi og biokjemi.
Ingeniørutdanning er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende.
Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Studieplanen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet, og er tilpasset arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Studiet danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.
Relaterte dokumenter:
- Forskrift om opptak til høyere utdanning:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html&emne=opptak*&& - Forskrift om rammeplan ingeniørutdanning:
http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110203-0107.html - Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100125-0303.html
Retningslinjer for overgang mellom bachelor- og masterstudier er under utvikling, noe som kan medføre mindre endringer i læringsutbytte og innhold i aktuelle emner. Dette kan medføre noe revidering av gjeldende studieplan og emnebeskrivelser. Eventuell revidering vil bli gjennomført så tidlig som mulig høst 2013.
Hva lærer du?
Grad/tittel ved bestått studium
Fullført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i ingeniørfag - kjemi.
Studiets læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde
- har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning
- har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene
- kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
- har grunnleggende kunnskap om prøveopparbeidelse og instrumentelle analyseteknikker
- har grunnleggende kunnskap i valgte spesialiseringsemner innen prosess, materialer, energiteknologi, mikrobiologi og biokjemi
- har kunnskap om ansvarlige myndigheter og lover og forskrifter for håndtering av kjemikalier og forsvarlige arbeidsmetoder på laboratorier
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene
- kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene
- kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid
- kan dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder
- kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
- kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
- kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
- kan vurdere analytiske problemstillinger, foreslå analysemetoder, utføre analyser og håndtere analyseinstrumenter
- kan arbeide med problemstillinger innen de valgte spesialiseringsemner både innen forskning, utvikling og produksjon
- kan håndtere kjemikalier ifølge lover og forskrifter, og arbeide på en forsvarlig måte på kjemiske laboratorier
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
- kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og bidrar til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
- kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data
- kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid
Opptak
I henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning er det flere opptaksgrunnlag til ingeniørutdanning. For studiet Bachelor i ingeniørfag - kjemi, gjelder følgende opptaksveier:
Ordinært opptak:
- generell studiekompetanse/realkompetanse og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1
- generell studiekompetanse og bestått 1/2-årlig realfagskurs
- 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger
- nyere, godkjent teknisk fagskoleutdanning med dokumneterte kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1.
- bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning
Tresemestersordning (TRESS):
TRESS er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler de spesielle opptakskravene til matematikk og/eller fysikk.
Kjemi, Y-veien:
Opptakskravet er yrkesfaglig bakgrunn med følgende fagbrev fra Kunnskapsløftet eller Reform -94:
- Kjemilaboratoriefaget
- Kjemiprosessfaget
Søkere med annet tilsvarende og relevant fagbrev, kan bli individuelt vurdert for opptak.
Relevant fagbrev med læretid i bedrift dekker opptakskravet. Søkere med fagbrev kun fra skolegang må i tillegg dokumentere 12 måneder med relevant praksis etter fagbrevet er bestått.
Oppbygging og gjennomføring
Studiets oppbygging og innhold
Studiets fordeling mellom fellesemner (FE), programemner (PE), tekniske spesialemner (TSE) og valgfag (VA) er satt i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning:
1. studieår
- FE 20 studiepoeng (stp): Matematikk 1; Ingeniørrollen og prosjektarbeid.
- PE 40 stp: Fysikk med materiallære; Generell kjemi; Organisk kjemi; Kjemiteknikk
2. studieår
- FE 10 stp: Innovasjon og økonomi.
- PE 10 stp: Matematikk 2.
- TSE 40 stp: Statistikk og elektrofysikk; Fysikalsk kjemi; Instrumentell analyse 1; Reaktordesign og biokjemi eller Biokjemi
3. studieår
- VA 30 stp: Prosess- og energisystemer, Avanserte materialer, Instrumentell analyse 2, Mikrobiologi, Industriprosjekt, Matematikk 3
- TSE 30 stp: Grønn energi med reguleringsteknikk; Bacheloroppgave med vitenskaps-teori og metode.
Obligatoriske og valgfrie emner:
De obligatoriske emnene utgjør 140 studiepoeng i studieprogrammet.
I 4. semester kan studenten velge 10 studiepoeng (TSE) i Biokjemi eller Reaktordesign og biokjemi. Videre fordypning og eventuell kvalifisering for masterstudier gjøres ved 30 studiepoeng valgemner i 5. semester - se studiemodell. Kombinasjonen av emner i 4. og 5. semester gir studenten mulighet til å fordype seg i kjemi - prosess eller bioteknologi.
Studenter som skal søke videre opptak til masterstudium / sivilingeniør ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) eller UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) må velge emnet Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell/emneoversikt nedenfor for mer informasjon.
De valgfrie emnene vurderes fortløpende, og kan bli endret i forhold til utviklingen i faget og/eller eventuelle endringer ved samarbeidende institusjoner eller internasjonalt.
Spesielt for TRESS og Y-veien
Studenter med opptak via TRESS- eller Y-veien må tilegne seg de nødvendige kvalifikasjonene i allmenfaglige grunnlagsemner på videregående nivå i matematikk og fysikk. Det skjer gjennom et sommerkurs før oppstart av 1. studieår og videre undervisning parallelt med ordinært studium i 1. studieår. For y-veistudenter gis det i tillegg undervisning i norsk. Kvalifikasjonskravene i de allmennfaglige grunnlagsemnene må dokumenteres i løpet av 1. studieår og danner, sammen med de ingeniørfaglige emnene, grunnlag for videre studier i 2. år.
Organisering og læringsformer
I studiet praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter.
En god progresjon i studiet vil avhenge av studentens egeninnsats i forhold til selvstudier og aktivt samarbeid med medstudenter i øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Et fulltidsstudium krever minimum 40 timers arbeidsinnsats pr. uke, inkludert undervisning.
Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, nærmere beskrevet i emnebeskrivelser og undervisningsplaner.
Bruk av bibliotek
Biblioteket bidrar til å utvikle studentens informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon.
I tillegg til personlig service, får studenten tilbud om bibliotekundervisning, der målet er å lære litteratursøk, få kunnskap om internasjonale databaser, vurdering av informasjonskvalitet og anvendelse av referanseteknikk. Denne kunnskapen forventes anvendt i oppgaver og prosjektrapporter.
Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til de enkelte emnene i studiet. Arbeidskravene må være levert innen angitte frister og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon. Resultatet av arbeidskravene inngår ikke i endelig karakter. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.
Forsknings- og utviklingsarbeid
Avdeling for ingeniørfag har følgende definerte satsingsområder for forskning og utvikling (FoU):
- Energi og miljø
- Materialteknologi
- Innovasjonsprosesser
Studenters deltagelse i ansattes FoU-prosjekter kan gjennomføres ved oppgaver knyttet til aktuelle tema i studiet og/eller i studiets bacheloroppgave (20 studiepoeng) i 6. semester.
Internasjonalisering
Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet, ved å gjennomføre valgfrie emner i 5. semester og/eller bacheloroppgaven i 6. semester. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested må forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise.
I emner hvor internasjonale studenter eller lærere fra samarbeidende institusjoner deltar, blir undervisningen gjennomført på engelsk. For å opparbeide skriftlige ferdigheter i engelsk kan innleveringsoppgaver skrives på engelsk.
Internasjonal koordinator ved Avdeling for ingeniørfag vil legge til rette for veiledning av studenter som ønsker utenlandsopphold. Det arrangeres internasjonale dager på studiestedet og seminar med fokus på studenters erfaringer og muligheter for utveksling.
Mer om studier i utlandet:
http://www2.ir.hiof.no/nor/avdeling-for-ingeniorfag/internasjonalisering
For utenlandske studenter i studieåret 2013-2014 vil følgende emner bli tilbudt på engelsk ved Avdeling for ingeniørfag:
IRF30013 Matematikk 3
IRF35513 Industriprosjekt
IRE31012 Prosjekt - velferdsteknologi
IRI14012 Produktutvikling
IRM32513 Prosess og energisystemer
IRM20513 Teknisk termodynamikk
Evaluering av studiet
Studiemiljø, studiet som helhet og emner evalueres (EVA) jevnlig i henhold til høgskolens kvalitetssystem og avdelingens prosedyrer.
- Evaluering av studiemiljø (EVA 1); iverksettes av Læringsmiljøutvalget
- Evaluering av erfaringer med studiet (EVA 2); iverksettes av Utdanningskvalitetsutvalget
- Evaluering av emner og undervisning (EVA 3); iverksettes av program-/emnekoordinator
Tilbakemelding underveis
Studentene gis tilbakemelding underveis i de enkelte emner på innleveringer, øvinger, tester og presentasjoner, gjennom gjensidig studentevaluering, samtaler med veileder individuelt eller i grupper. Hvilken form som er hensiktsmessig avgjøres av innholdet i det enkelte emnet. Evalueringer vil også gjennomføres sammen med samarbeidsbedrifter.
Vurdering
Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen.
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.
Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Emner med avlagt eksamen ved en annen institusjon kan følge en annen karakterskala.
Høgskolen følger forskrift om eksamen og studierett for Høgskolen i Østfold samt Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting.
Litteratur
Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.
Jobb og videre studier
Bestått Bachelor i ingeniørfag gir grunnlag for master- og doktorgradsstudier i inn- og utland. Hvilke masterutdanninger du kan søke på avhenger av valgt studieretning i bachelorstudiet.
For studenter med Bachelor i ingeniørfag - kjemi er masterstudier ved følgende studiesteder spesielt aktuelle:
- NTNU, Trondheim
- Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås
- Chalmers i Göteborg
- Universitetene i Stavanger, Bergen og Oslo
- Høgskolen i Telemark
Flere masterstudier kan være aktuelle: http://www.oslofjordalliansen.no/index.php?ID=17393
Yrkesmuligheter
Studiet er tilpasset regionens og nasjonale behov med hensyn til arbeid både i privat næringsliv og offentlig sektor.
Bachelor i ingeniørfag - kjemi gir mange jobbmuligheter innen bl.a. næringsmiddel, farmasøytisk eller kjemisk industri, med forskjellige arbeidsoppgaver - planlegging, prosjektering og daglig drift. I laboratorier utføres analyser, kvalitetskontroll, utvikling og forskning. Det er gode muligheter for arbeid innen material- og energiteknologi eller miljørelaterte utfordringer. I tillegg arbeider kjemiingeniører innen salg av kjemisk utstyr og analyseinstrumenter eller undervisning.