English version of this page

Studieplan for Bachelorstudium i scenografi (2007–2010)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

På grunn av teaterfagets egenart som kollektiv kunstform regnes all undervisning i studiet som obligatorisk.

Scenografiutdanningen er organisert i fire fagområder som er gjennomgående for alle tre studieår: FERDIGHETER, METODER, LABORATORIER og PRODUKSJONER. Hvert fagområde består av ulike fagkomponenter:

Fagområder	Fagkomponenter	Antall studiepoeng
Ferdigheter Ferdigheter 1 (1. studieår) Ferdigheter 2 (2. studieår) Ferdigheter 3 (3. studieår)	Komposisjon Tegning og formgiving i rom Teknisk tegning Kostymedesign	Totalt 60 studiepoeng, 20 stp. pr. studieår.
Metoder Metoder 1 (1. studieår) Metoder 2 (2. studieår) Metoder 3 (3. studieår)	Kunst- og teaterhistorie og kunst- og teaterteori Kunst- og teateranalyse Konseptutvikling Prosjektplanlegging	Totalt 30 studiepoeng, 10 stp. pr. studieår.
Laboratorier Laboratorier 1 (1. studieår) Laboratorier 2 (2. studieår) Laboratorier 3 (3. studieår)	Rom Lyd Lys Multimedia	Totalt 60 studiepoeng, 20 stp. pr. studieår.
Produksjoner Produksjoner 1 (1. studieår) Produksjoner 2 (2. studieår) Produksjoner 3 (3. studieår)	Instruktørstyrte produksjoner Selvstendige produksjoner	Totalt 30 studiepoeng, 10 stp. pr. studieår.

FERDIGHETER:

Komposisjon
Fagkomponenten komposisjon inneholder forståelse for komposisjonsprinsipper og kompetanse i å arbeide med scenekunst som en sammenstilling (komposisjon) av forskjellige elementer. Studentene skal lære å skape forestillinger gjennom analyse, generering av scenisk materiale, improvisasjon, og å lære å utvikle dette til sceniske komposisjoner og forestillinger. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å anvende tematiske og formale komposisjonsprinsipper individuelt og sammen med andre.

Undervisningsform: kurs, oppgaver og laboratorier.
Vurdering: basert på arbeidsresultater.

Tegning og formgiving i rom
Fagkomponenten tegning og formgiving i rom skal inneholde disipliner som anatomi, perspektiv og tegneteknikk og fargelære. Komponenten skal trene studenten i å bruke tegning og maling som presist, formidlende og analyserende redskaper. De skal anvende todimensjonale (tegning, fotografi, kollasj, digitale bildemedier) og tredimensjonale (fysiske og dataassisterte modeller) medier for å utforme gjenstander og rom. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å utvikle, definere og formidle konstruksjoner, kostymer og romlige konsepter.

Undervisningsform: kurs og praktiske øvelser, kontinuerlig undervisning.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse og dokumentasjon.

Teknisk tegning
Fagkomponenten teknisk tegning fokuserer på realiseringen av konsepter og konstruksjoner. Studentene skal få innføring i prinsipper for teknisk tegning samt grunnleggende forståelse av prosjekteringsteknikker i scenekunsten. På neste trinn vil studentene lære praktiske og effektive teknikker for bruk av DAK (dataassistert konstruksjon). Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formidle konstruksjoner på en presis måte til en tredjepart.

Undervisningsform: kurs og praktiske øvelser.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse og dokumentasjon.

Kostymedesign
Fagkomponenten kostymedesign skal gi kunnskaper om kostymet som dramaturgisk og formalt formidlende element i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal være i stand til å utvikle og tegne kostymer som et integrert element i et scenografisk univers.

Undervisningsform: kurs og integrert i arbeidet med forestillingsproduksjoner.
Vurdering: basert på arbeidsresultater.

METODER:

Kunst- og teaterhistorie og kunst- og teaterteori
Fagkomponenten kunst- og teaterhistorie og kunst- og teaterteori skal gi historisk og aktuell kunnskap om kultur-, arkitektur, kunst- og teaterteori samt filosofi. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne relatere eget arbeid til historisk og nåtidig kunstpraksis og tenkning. Internasjonale gjester foreleser jevnlig om samtidskunst slik at studentene får bred kjennskap til hva som rører seg innen kunstfeltene i dag.

Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, diskusjon og debatt.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse.

Kunst- og teateranalyse
Fagkomponenten kunst- og teateranalyse skal gi studentene analytiske erfaringer og redskaper til å kunne forstå oppbygging, struktur og dramaturgiske prinsipper i egne og andres tekster og forestillinger samt andre kunstverk. Studentene skal lære å beskrive og analysere scenekunstens prosesser og produkter. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å bruke faglitteratur og andre medier til å utvikle en analytisk tilnærming til sceniske kunstpraksiser.

Undervisningsform: forelesninger, oppgaver og diskusjoner.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse, samt nivå for refleksjon over studerte tekster eller verk.

Konseptutvikling
Fagkomponenten konseptutvikling skal gi studentene kunnskap om hvordan man skaper og utvikler tekster og annet forestillingsrelatert materiale for scenisk produksjon. Evnen til å utvikle konsepter bygger på ferdigheter i produksjon og analyse, dramaturgi, system- og strategitenkning. Målet for undervisningen er å lære å konstruere, artikulere og formidle bærende konsepter for egne prosjekter.

Undervisningsform: kurs, forelesninger, laboratorier.
Vurdering: basert på skriftlig/muntlig refleksjon og/eller scenisk presentasjon av prosjekter.

Prosjektplanlegging
Fagkomponenten prosjektplanlegging behandler temaer som organisering, administrasjon, kostnadsvurdering, rettighetsproblematikk og logistikk, og skal gi grunnlag for å kunne gjennomføre forestillingsrelaterte produksjonsprosesser. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere skriftlige søknader om produksjonsstøtte og bli kjent med et utvalg prinsipper for administrasjon av kollektive produksjonsprosesser.

Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, oppgaver og diskusjon.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse og refleksjonsnivå.

LABORATORIER:

Multimedia
Fagkomponenten multimedia skal gi en teknologisk og estetisk forståelse for ulike teknologibaserte mediers potensial som integrerte formelementer i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne gjøre bruk av ulike former for digital og analog teknologi som kunstneriske elementer i egne forestillinger.

Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse.

Rom
Fagkomponenten rom skal utvikle teknikker og forståelse for handling i rom gjennom praktisk og analytisk utprøving av rommets, bevegelsens og objektets potensiale. Målet for laboratorieundervisningen er at studentene skal kunne lære å kommunisere med rom og objekter som vesentlige kunstneriske elementer.

Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse.

Lys
Fagkomponenten lys skal gi kjennskap til lys som en iboende forutsetning for all scenekunst og hvordan lys skaper form og rom på scenen. Studentene skal bli kjent med hvordan det å skape form og rom er uunngåelig knyttet til hvordan lyset er anvendt. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lysets muligheter, sette enkelt lys selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lysteknikere, lysdesignere og instruktører.

Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter i modell og full skala.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse.

Lyd
Fagkomponenten lyd skal gi kunnskaper om analog og computerbasert lydproduksjon og lyd som integrert del av en scenisk produksjon. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lydens funksjoner og muligheter, kunne komponere enkle lydbilder selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lydteknikere, lyddesignere og komponister.

Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter.
Vurdering: basert på aktiv tilstedeværelse.

PRODUKSJONER:

Instruktørstyrte produksjoner
Fagkomponenten instruktørstyrte produksjoner baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å inngå i iscenesatte produksjoner. Målet for undervisningen er at scenografistudentene skal være i stand til å utvikle et visuelt univers eller konsept i samarbeid med en instruktør.

Undervisningsform: iscenesettelse.
Vurdering: basert på forestillingspresentasjon.

Selvstendige produksjoner
Fagkomponenten selvstendige produksjoner baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å arbeide selvstendig med scenekunst. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere og realisere en forestilling, eksempelvis ved å iscenesette medstudenter, ved å skape en video, skrive et stykke, komponere et site-specific verk eller produsere et kunstnerisk produkt i en annen form.

Undervisningsform: selvstudie med veiledning.
Vurdering: basert på presentasjon.

Organisering og læringsformer

Organisering
Fagområdene er tilrettelagt i fagkomponenter som igjen fordeles i studieperioder. Semestrenes undervisning er satt sammen av ulike studieperioder med varierende lengde. Til hver studieperiode blir det forventet at studenten forbereder seg og holder seg orientert om litteratur, bilder, film, musikk/lyd, nettsteder og annet relevant læringsmateriale.

Scenekunstutdanningens to studieprogram er strukturelt sett nesten like, men programmene er tilrettelagt på forskjellig måte når det gjelder ferdigheter, arbeidsformer og vurderingsformer. Undervisningen foregår i noen perioder på tvers av programmene og årskullene.

Hver student får en porteføljemappe ved studiestart. Ved semesterstart får hver student utlevert en detaljert semesterplan med mål og innholdsbeskrivelser for hver studieperiode. Semesterplanene betraktes som en progresjonssikring og som en kontrakt mellom Akademi for Scenekunst og hver enkelt student. 

Undervisningen planlegges normalt for ett år av gangen. Dette skjer dels ut fra en vurdering av studentens progresjon og behov, dels ut fra hvilke kunstfaglig interessante lærekrefter akademiet kan tiltrekke seg, og dels som en konstant vurdering av forholdet mellom tradisjon og aktualitet i scenekunsten.  Hvert år planlegges slik at det stilles gradvis større krav til individuell selvstendighet og profesjonalitet i samarbeid med andre.

Arbeids- og undervisningsformer
Den kontinuerlige ferdighetstreningen og metodeundervisningen ivaretas for det meste av fast tilknyttede kunstnere.  Laboratorier og produksjoner ledes som regel av norske og internasjonale scenekunstnere.

Undervisningen veksler mellom klasseundervisning, gruppeundervisning, individuell undervisning, veiledning, instruksjon, forelesninger, diskusjon og debatt, selvstudium og praktisk oppgaveløsning.  Det gis oppgaver og selvstendige prosjekter som forventes løst utenfor undervisningstiden.  Det undervises på engelsk. 

Læremidler
Studentene må selv betale læremidler. I tillegg til kopier, lærebøker osv, er læremidler ved Akademi for scenekunst definert som forestillinger og kunstutstillinger. Dette innebærer at studenter ved Akademi for scenekunst må betale for obligatoriske forestillinger og kunstutstillinger, samt reiser i denne forbindelse. For øvrig henvises til Retningslinjer for studenter ved Akademi for scenekunst.

Tilbakemelding underveis

Underveisvurderingen inngår som et vesentlig element i studentens individuelle utdanningsplan.

Den enkelte students arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold, samt studentens individuelle forutsetninger.

Etter hver gjennomførte studieperiode slik den defineres i semesterplanen, gis studenten en muntlig vurdering. Programansvarlig eller dennes stedfortreder, og den som har vært ansvarlig for undervisningen i den aktuelle studieperioden, vurderer studentens arbeid og faglige progresjon.

Studenten innkalles hvert semester til minimum én underveisvurdering med programansvarlig og en representant for faglig tilsatt personale som har fulgt studenten over en viss tid. Det kan når som helst i studiet innkalles til underveisvurdering og gis ekstra arbeidsoppgaver dersom programansvarlig finner det nødvendig for å sikre studentens arbeidsinnsats, faglige utvikling og studieprogresjon. Dersom studentens arbeidsinnsats eller faglige utvikling vurderes slik at det er fare for at studenten ved studieårets slutt ikke vil bli vurdert til bestått, skal studenten varsles om dette. Det kan gis individuelle arbeidsoppgaver som en mulighet for studenten til nødvendig faglig utvikling og kompetanseutvikling for å kunne bli vurdert til bestått ved studieårets slutt. En slik underveisvurdering skal gjennomføres senest tre uker før semesterslutt.

Dersom det gis ekstra arbeidsoppgave, skal oppgaven gis skriftlig med definert innleveringsdato senest tre uker før semesterslutt og signeres av programansvarlig, faglig tilsatt og student. Utførelsen av slik ekstra arbeidsoppgave, vil inngå i den endelige vurdering innen hvert av studieårets fagområder. Studenten kan kun påregne én slik mulighet til å forbedre sin studieprogresjon hvert studieår innenfor hvert av de fire fagområdene.

Vurdering

Det skal være en faglig begrunnet sammenheng mellom de kriterier som legges til grunn ved tilbud om studieplass og den senere vurdering av studentens progresjon i studiet.

 

Prosessvurderingen for hvert studieår består av studieperiodevurderinger og to semesterevalueringer:

 

• Studentene vurderes etter hver studieperiode - uavhengig av fagområde. Vurderingen gjøres av den som har undervist i studieperioden med programansvarlig som bisitter.
• Ved avslutningen av hvert semester vurderes studentens individuelle innsats og progresjon i forhold til målsettingen for studiet av programansvarlig og minst én fagansvarlig tilsatt som har fulgt studenten over en viss periode.

Den samlede vurderingen av studieårets emner uttrykkes i karakteren Bestått/Ikke bestått. Studiepoeng krediteres etter hvert fullførte studieår.  Normalt kreves det at hvert studieår skal være bestått før studenten kan fortsette sitt studieforløp. 

 

Vurderingsformen i studieprogram for scenografi er unntatt gjeldende forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold. Det betyr at studentene kun har ett eksamensforsøk (prosessvurdering) i hvert studieår.

 

En student som slutter før fullført utdanning, kan få en karakterutskrift som viser beståtte emner (studiepoeng) samt hvilke studieår/semester vedkommende har gjennomført. 

 

For øvrig henvises til Retningslinjer for studenter ved Akademi for scenekunst.

 

 

 

Litteratur

Studiet er ikke basert på et fast pensum.

 

Akademiet har et spesialisert fagbibliotek, og studentene kan dermed holde seg  oppdatert på det nasjonale og internasjonale scenekunstområdet. 

 

Studieplanens mengdefordeling og spesifisering av emner angir hvilke læringsprosesser studentene må gjennomgå. Fagområdene FERDIGHETER, LABORATORIER og PRODUKSJONER er bygget på erfaringsbasert læring. Fagområdet METODER er av mer teoretisk karakter og vurderes ut fra aktiv tilstedeværelse og refleksjon.

 

Henvisninger til aktuell litteratur, videomateriale, nettsteder, scenekunstproduksjoner og utstillinger, kunstkataloger, film, musikk, kunst- og teaterkritikk i media og andre relevante referanser, blir gitt av programansvarlig og studieperiodenes undervisere. 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Programansvarlig Serge von Arx og administrativ leder Anne Berit Løland, 29.06.2007

Studieprogramansvarlig

Akademi for scenekunst