En ny studie fra Høgskolen i Østfold viser at helsepersonell er positive til å ta i bruk kunstig intelligens (KI) i akutte helsetjenester, så lenge teknologien brukes som støtte – ikke som fasit.
-Funnene gir en viktig retning for hvordan fremtidens helsetjenester bør utvikles, sier professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen som er en av HiØ-forskerne bak studien.
Studien er gjennomført som en del av Interreg-prosjektet Kontiki og nylig publisert i Journal of Primary Care and Community Health. Forskerne har intervjuet leger og sykepleiere i legevakt og kommunale akutte tjenester om deres syn på KI-baserte beslutningsstøtteverktøy.
Brukt på denne måten kan KI bidra til mer treffsikre vurderinger, bedre prioriteringer og mer bærekraftige helsetjenester, særlig i kommunale akutt-tjenester som står midt i et stadig økende press
Professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen (bilde) om ny studie som omhandler bruk av KI i akutte helsetjenester
KI må støtte – ikke styre
Et gjennomgående budskap fra deltakerne er tydelig: Teknologi kan ikke erstatte menneskelig vurdering, erfaring og klinisk blikk.
Helsepersonellet peker på flere bekymringer knyttet til økt bruk av KI. Blant annet frykter de at viktig informasjon kan gå tapt når komplekse pasientsituasjoner oversettes til standardiserte skjemaer og datasett. I tillegg uttrykker flere en uro for at for stor avhengighet av teknologi over tid kan svekke treningen av kliniske ferdigheter.
-Samtidig var de åpne for å bruke KI, så lenge det er tydelig at det er et verktøy og ikke en fasit, forteller Leonardsen.
Selv om helsepersonellet er tydelige på begrensningene, ser de også et stort potensial for KI i en travel hverdag. Mange beskriver teknologien som en mulig «digital makker», spesielt i akutte og komplekse situasjoner.
Her kan KI blant annet bidra ved å:
- foreslå alternative diagnoser og problemstillinger
- minne om forhold som kan overses i pressede situasjoner
- gi økt trygghet ved å støtte eller utfordre egne vurderinger
Må utvikles sammen med helsepersonell
Studien peker også på at KI kan være særlig nyttig for mindre erfarne medarbeidere. Som en digital sparringspartner kan teknologien bidra til økt trygghet i vurderinger og beslutninger, noe som igjen kan ha betydning for pasientsikkerheten.
Et sentralt funn i studien er at helsepersonell som skal bruke verktøyene må involveres aktivt i både utvikling og innføring av KI.
Deltakerne etterlyste
- at klinikere får plass rundt bordet når KI-løsninger skal utvikles og kjøpes inn
- utprøving i praksis før større innføring
- opplæring og rom for å diskutere ansvar, etikk og bruk
-Uten tett brukerinvolvering risikerer man teknologier som oppleves lite relevante – og dermed ikke tas i bruk, understreker HiØ-professoren.
Et samspill mellom menneske og maskin
Funnene peker mot en fremtid der KI og helsepersonell jobber tett sammen. Teknologien kan bidra med støtte, struktur og påminnelser samtidig som det er helsepersonell tar det endelige ansvaret og beslutningen
-Brukt på denne måten kan KI bidra til mer treffsikre vurderinger, bedre prioriteringer og mer bærekraftige helsetjenester, særlig i kommunale akutt-tjenester som står midt i et stadig økende press, påpeker Leonardsen.
HiØ-forskerne som står bak studien som har tittelen "Emergency Primary Care Personnel’s Perspectives Toward AI-Based Decision Support Tools: A Qualitative Study in Norway" er
Førsteamanuensis Fredrik Andersen
Professor Stine Eileen Torp Løkkeberg
Førsteamanuensis Camilla Hardeland
Professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen